Går av som instituttleder og skifter beite: - Er nok lite mobilitet i akademia

De tre siste årene har Johan Fredrik Rye ledet Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Nå takker han for seg, et år før åremålet går ut. Faktisk takker han for seg fra hele NTNU.

- Om jeg holder til 70 har jeg har cirka 17 år igjen av min akademiske karriere. Nå har jeg vært ved NTNU siden 2008. Så da er det kanskje på tide å prøve noe nytt, når jeg først får en interessant jobbmulighet som kanskje ikke kommer tilbake senere, forteller Rye.

Det ikke er med noen dramatikk eller misnøye med sin nåværende arbeidsgiver at han slutter.

- Jeg trives godt på NTNU og kunne godt fortsatt som professor her, eller faktisk også vurdert et nytt åremål som instituttleder. Samtidig var det nå de utlyste den aktuelle sosiologi-stillingen i Oslo. Det er ikke nødvendigvis det at gresset alltid er grønnere på den andre siden, men kanskje er det uansett verdt å prøve et nytt beite, sier Rye.

- Du vet aldri helt om det klaffer

For mange akademikere er det tidligst i karrieren man flytter rundt. Har man først blitt professor, som Rye har, blir mange værende.

- Det stemmer nok at det er liten mobilitet i norsk akademia og det kan det være mange ulike grunner til. Jeg skal ikke ha noe mening om hva andre burde ha gjort. Men jeg tror Universitetet i Oslo blir faglig fruktbart for meg, og jeg tror mer allment det hadde vært fint for norsk akademia om det var enda mer kontakt mellom institusjonene i Norge, både på kort sikt og lang sikt, sier Rye.

 - Hvorfor tror du ikke flere gjør det samme?

- Det er jo mange utfordringer med å skifte arbeidsgiver og skifte arbeidssted. Så er det jo ikke helt tilfeldig at jeg ikke har barn under 16 lenger. Så familiesituasjon gir litt mer fleksibilitet som jeg ikke hadde hatt for ti år siden, sier han.

 - Så alt må klaffe?

- Du vet jo aldri helt om det klaffer før du prøver. Alle som har flyttet på seg i voksen alder, eller vært på lange utenlandsopphold som del av forskningstermin, vet jo at det selvsagt er mye transaksjonskostnader med å bytte bosted, sier han.

Mer interessant i økonomiske motbakker

Rye kommer inn på de utfordrende økonomiske tidene for NTNU. Det gjør det utfordrende å være leder. Men det er ikke en grunn til at han gir seg. Tvert imot.

- Det er når det er litt økonomiske motbakker at det blir både viktig og interessant å finne gode faglige grep. For meg har instituttlederjobben blitt mer interessant over tid, så jeg kunne gjerne blitt lengre. Samtidig tror jeg aldri det skader å få inn en ny person, sier han.

Rye snakker varmt om instituttet han forlater.

- Det er et grunnleggende solid institutt, også økonomisk. Vi har gode studieprogrammer med engasjerte studenter. Vi driver forskning på høyt nivå, og fikk for eksempel vårt første European Research Grant-tildeling for ikke så lenge siden. Så er vi også gode på formidling. ISS-folk er mye ute i media. Jeg er ikke den første herfra som prater med UA akkurat, sier han.

Derfor har han god tro på at det står mange like kvalifiserte og engasjerte folk klare når den neste åremålserioden skal lyses ut for fem år. 

Blitt en tradisjon blant instituttledere ved ISS

Forøvrig kan han fortelle at det ikke er første gang noen skifter beite før tida ved instituttet. Det har nesten blitt en tradisjon.

- Toril Aalberg, som var før meg, satt i fire år, så det var en vanlig periode. Men før det var Kristen Ringdal instituttleder til han ble prodekan for forskning etter tre år, så der var det også andre som måtte steppe inn. Og før det igjen var Marit Reitan instituttleder i tre år, før et års opphold og så dekanjobb. Så det er alltid vært litt forskjellig, sier Rye og fortsetter:

- For min del er tre år ganske lenge uten å være tett på forskning, selv om jeg ikke tror jeg har mistet kontakten med forskningsfeltet. Men det skal jeg jo finne ut nå, sier han.

Komplementære, ikke konkurrerende

Når Rye selv nå skal flytte til Oslo, passer det jo godt at nettopp er migrasjon mellom steder han har brukt mye av karrieren på å forske på. I Oslo er hans nye institutt sammensatt av sosiologi og samfunnsgeografi, og det er også del av det som kan være med å gi nye faglige muligheter.

- Det er et godt faglig miljø her ved NTNU, det er det heldigvis i Oslo også. Nøyaktig hva jeg får gjort av nye ting, det er det jeg skal finne ut, sier Rye. 

Han avviser forsøk på å sensasjonalisere i retning av at han går til konkurrenten.

- Norske institusjoner er heldigvis mer komplementære enn vi er konkurrende. Vi bruker hverandre som ressurser stadig vekk, for eksempel som sensorer og gjesteforelesere. Så tenker jeg det er fint om vi kan i enda større grad ta med oss erfaringer mellom de forskjellige institusjonene.  

- Viktigst at man får flinke samfunnsvitere

 - Nå liker jo NTNU å smykke seg med å være størst og man konkurrerer vel greit om både studenter og penger?

 - Det er mye vi kan sette oss ned å regne på når det kommer til penger og sånn, men når det gjelder studenter tenker jeg det viktigste er at de kommer til et lærested de trives, enten det er i Trondheim, Oslo eller andre steder. For min del er det viktigst at de blir flinke samfunnsvitere, svarer Rye.

 - Blir man like flink ved både NTNU og UiO?

 - Det er mange veier til Rom, slår instituttlederen fast.