- Klokt å styre mer i det store og mindre i det små

Rektor ved NTNU Anne Borg mener det kommer mye godt i rapporten som foreslår store endringer i finansiering av høyere utdanning.

Rektor Anne Borg ved NTNU mener det er viktig at det ikke blir mer krav til byråkrati og dokumentasjon når utviklingsavtalene får en større rolle,
Publisert Sist oppdatert

Oppdatert 13.20 med kommentarer fra rektor ved NTNU, Anne Borg og 17.20 med kommentar fra UHR-leder Sunniva Whittaker.

Torsdag formiddag la finansieringsutvalget ledet av tidligere styreleder ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Siri Hatlen, fram sine funn. Det nåværende finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren har vært i effekt siden 2002 og det er dette Hatlens utvalg foreslo endringer i.

Les mer om detaljene i endringene lenger ned i saken.

Rektor Anne Borg skriver til Universitetsavisa at utvalget har lagt fram en spennende rapport som NTNU skal vurdere nøye.

- Å ha et forenklet finansieringssystem som vektlegger å «styre mer i det store, og mindre i det små» er klokt. NTNU mener også at det er klokt at utviklingsavtalene skal vektlegges tyngre og være det sentrale verktøyet i styringsdialogen, og at det på sikt kan knyttes finansiering til denne, mener Borg

Samtidig understreker hun at det er viktig å unngå at det fører til økt rapporteringsbyrde og byråkratisering, ved evaluering av om universitetene har oppfylt utviklingsavtalen.

- Vi ser frem til videre dialog med Kunnskapsdepartementet om dette.

Viktig med livslang læring

Hun ønsker seg også en satsing på etter- og videreutdanning

- Det er viktig at vi får en satsing på livslang læring. En øremerket finansiering knyttet til slike studietilbud, eventuelt et påslag i satsen for gjennomførte studiepoeng, kan være gode finansieringsmekanismer for økt satsing på livslang læring, skriver rektor ved NTNU.

Så understreker hun også at det er viktig at forskningen fortsatt finansieres.

- Fra NTNU vil vi også understreke at en fortsatt satsing på forskning må innebære at Forskningsrådets midler øker tilsvarende som kapasitetsutviklingen i sektoren.

- Det viktigste er størrelsen på hele kaka

Leder av Universitets- og høyskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, sier de nå skal gjennomgå rapporten.

- Umiddelbart vil jeg si at de har gjort en grundig og omfattende jobb. Vi skal gå gjennom denne grundig for å se om forslagene vil fremme universitetene og høyskolenes samfunnsoppdrag.

Sunniva Whittaker sier de må avvente en mer detaljert gjennomgang.

Hun sier at umiddelbart virker det som om UHRs viktigste innspill har blitt inkludert, med at basisbevilgningen står uberørt og at det er en revurdering av resultatsindikatorene. Men hun sier at selv om finansieringssystemet er viktig, er det hva som kommer over statsbudsjett som er viktigst.

- Dette handler om hvordan kaken blir fordelt. Det er viktig, men det viktigste er størrelsen på kaken, sier Whittaker.

På spørsmål om det er noe de har merket seg som de ikke er enig i svarer hun at det er for tidlig å si.

- Vi må først gå gjennom dette i styret før vi kan uttale oss om det.

Fjerner flere resultatsindikatorer

En av de viktigste endringene meldt i forkant har vært fjerning av en del resultatindikatorer, såkalte tellekanter, der institusjonen får finansiering på hvor flinke de er til å oppnå visse mål. Utvalget foreslår at man kun beholder resultatindikatorer for studiepoengproduksjon og doktorgradsproduksjon.

- Forslaget betyr da at det ikke er noe resultatindikatorer innenfor forskning. Det betyr ikke at utdanning er mer viktig eller at det er noe man må satse betydelig mer på framover, men at det er bedre egnet for å måle på den måten, vi anser det ikke som hensiktsmessig med en lukket ramme, sa Hatlen da hun la fram rapporten.

Lukket ramme henviser til den fordelingen som gjerne blir kalt tellekanter, der universitetene konkurrerer basert på for eksempel publiseringspoeng.

Dette vil også medføre at utvalget både ønsker å øke bevilgningen basert på studiepoengproduksjon. Hatlen nevnte også at de ikke vil anbefale en ny indikator basert på arbeidslivsrelevans og sysselsetting i relevant arbeid, da det er vanskelig å si hva som er relevant arbeid og målet er å forenkle systemet.

Trengs mer finansiering til desentraliserte tilbud, konkluderer utvalget.

Vil knytte finansiering til utviklingsavtaler for mer mangfold

Utvalget ønsker også å tillegge utviklingsavtalene Kunnskapsdepartementet inngår med hver enkelt utdanningsinstitusjon mer viktighet og å knytte disse opp mot finansiering. Dette sier de er for å øke mangfoldet i sektoren.

- Økt vektlegging av utviklingsavtale styrker mangfoldet i institusjonene. Det betyr at ulike institusjoner kan profilere seg på ulike måter heller enn at alle må følge de samme indikatorene, sa Hatlen.

Desentralisert utdanning og tilgang på videreutdanning over hele landet var element den nåværende regjeringen hadde lagt til i utvalgets mandat i etterkant av at den forrige regjeringen opprettet utvalget.

Utvalget konkluderer her med at dagens finansiering av videreutdanning er ikke tilstrekkelig til å bidra til et betydelig løft. De sier også at det må føre til økt bevilgning til institusjoner som bygger opp nye tilbud desentralisert utdanning.

- Rimer med våre ambisjoner om mindre byråkrati, sier Moe

Forskning og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe takket for rapporten.

- Dere kommer med gode begrunnelser på endringene dere ønsker og mye her synes jeg er på høy tid. Det rimer med våre ambisjoner om mindre byråkrati og mindre styring i det små og mer i det store. Norge har et godt utdanningssystem, men det er ikke småpenger vi bruker. Vi har også store forventninger til hva vi da skal få ut av det og hva vi vektlegger og hva vi måler har mye å si for resultatet vi får, sa Moe.

Ola Borten Moe sier rapporten rimer med regjeringens ambisjoner.

Nå skal rapporten ut på høring og høringsfristen blir 3 måneder, før regjeringen skal vurdere de konkrete tiltakene. Moe presiserte at den endelige implementeringen også vil være basert på regjeringens politikk nedfelt i hurdalsplattformen.

- Jeg har tidligere uttrykt en skepsis til å knytte finansiering til utviklingsavtalene. Men jeg er villig til å lytte, så får vi se om det er grunnlag til å legge egne kjepphester på stallen, sa Moe, som fulgte opp med å si at rapporten er et godt grunnlag for videre debatt i UH-sektoren.

NTNU klar på at utviklingsavtale blir viktigere

På styremøtet forrige torsdag omtalte organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad denne muligheten da han orienterte om NTNUs utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet for 2023-2036.

- Utviklingsavtalen kan få en dominerende plass i styringen som en del av styringsparametrene forsvinner slik det ryktes. Endres finansieringssystemet kan det bli svært viktig, sa Haugstad.

Her er de viktigste forslagene fra ekspertgruppen:

  • Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge
  • Utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.
  • Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.
  • Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.
  • Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. Finansieringen av slike sentre må harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.
  • Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Dette skal tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger. Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier.
  • Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.