Ytring

Viktigheten av tid til kollegialitet, solidaritet og samarbeid

«For framtiden mener vi det er avgjørende å fokusere på kollektivet i stedet for individualitet, samt tillit og ansvar fremfor kontroll og overvåkning.» skriver Forskerforbundet NTNU sin nye styreleder i denne ytringen.

Førsteamanuensis Patric Wallin er nyvalgt styreleder for Forskerforbundet NTNU.
Førsteamanuensis Patric Wallin er nyvalgt styreleder for Forskerforbundet NTNU.
Publisert Sist oppdatert

(English version below)

Gjennom det siste året har utdanningssektoren blitt tvunget til å stadig endre seg i takt med nye retningslinjer og våre arbeids- og læringsmiljø har blitt nærmest snudd på hodet. Selv om dette har vært både krevende og utfordrende, så har det også vist oss hvor viktig kollegialitet, solidaritet og samarbeid er ved et universitet. Da pandemien først traff oss prøvde alle som best de kunne å tilpasse seg den nye situasjonen. Selv om alt ikke fungerte problemfritt fra starten viste ansatte en stor vilje til å innrette seg etter den nye situasjonen som hadde oppstått, og det finnes en rekke eksempler på kolleger som hjalp hverandre med å ta i bruk nye løsninger og utstyr. Men alle disse endringene har hatt en kostnad. I både en undersøkelse Forskerforbundet gjennomførte og i NIFU-rapporten «Et akademisk annerledesår» fremkommer det at ansatte ble nødt til å jobbe lengre dager og hadde mindre tid til forskning for å få arbeidshverdagen til å gå rundt. Det er ingen tvil om at det har blitt utført ekstraordinær innsats ved NTNU. Mot dette bakteppet er det åpenbart at alle ansatte bør kompenseres for innsatsen og de ekstraordinære utgiftene dette krevende året har medført, noe Forskerforbundet NTNU har argumentert for tidligere.

Enda viktigere er det likevel å se framover og forsøke å lære noe av denne situasjonen, og definere hva som vil være sentrale behov i framtiden. Forskerforbundet NTNU mener det er helt nødvendig at ansatte og studenter får tid til å engasjere seg i prosesser ved universitetet hvor kollegialitet, solidaritet og samarbeid står sentralt. Det krever tid til å lytte og bry seg. Dette må ikke komme på toppen av alle andre oppgaver, men stå i sentrum av hva vi skal drive med ved et universitet. Det er nødvendig at ledelsen ved NTNU sikrer at alle ansatte, såvel som studenter, får allokert denne tida, og at det på alle nivå legges til rette for å utvikle arbeids- og læringsmiljøer som oppmuntrer til kollegialitet, solidaritet og samarbeid, i stedet for å bidra til individualitet og stadig skape nye arenaer for konkurranse.

Et annet aspekt som har blitt tydelig dette siste året er hvor viktig det er at alle ansatte ved universitetet opplever at man har riktig kompetanse til å gjennomføre jobben, eller gis tilstrekkelig tid til kompetanseutvikling. For å kunne ta ideen om forskningsbasert utdanning seriøst må vitenskapelige stillinger kombinere forskning og undervisning, og ansatte må har kompetanse innenfor begge områder. Vi er glade for å se flere initiativ mot en mer holistisk tilnærming med tanke på kompetansebygging for ansatte ved NTNU, og vi håper dette vil føre oss i riktig retning. Suksessfaktoren vil i stor grad være avhengig av at de ansatte, både i akademiske og teknisk/administrative stillinger, gis tid til å delta meningsfullt i slike aktiviteter. Det må eksistere en langsiktig plan for kompetanseutvikling som ikke går på bekostning av forskningsaktivitet eller bidrar til høyere arbeidsbelastning for den ansatte. Det må bygges en allmenn oppfatning av at denne typen støtte er viktig og nødvendig slik at alle kan bidra til å realisere NTNUs visjon om «Kunnskap for en bedre verden».

NTNU må også anerkjenne, sette pris på og aktivt integrere kompetansen som finnes blant egne ansatte og studenter i alle prosjekter og prosesser som påvirker arbeidshverdagen og miljøet. Dette må gå lengre enn å kun involvere ansatte som brukere, men heller inkludere dem som eksperter på sine felt. I motsetning til mange andre arbeidsplasser har universitetet ansatte med nøkkelkompetanse innen veldig mange ulike områder. Det er derfor sjokkerende å se omfanget av outsourcing og konsulentbruk ved NTNU, og også hemmeligholdet rundt det. Som et universitet er vi forpliktet til å ta avgjørelser basert på forskning og kunnskapsbaserte løsninger, og vi har kompetansen til å gjøre dette. Med akademisk frihet og ansvar i sentrum må vi derfor henvende oss til våre eksperter innen organisasjonsledelse, arkitektur, medisin, IKT, sosiologi og pedagogikk, for å nevne noen få, og skape et miljø som tillater alle å bidra. Igjen, kanskje den største utfordringen i framtiden er å sørge for at ansatte har tid til å bidra både som de ekspertene de er, og som faktiske brukere av tjenester på en meningsfull måte. Kunnskap for en bedre verden handler også om oss selv og de valg vi velger å ta.

Til slutt er det selvsagt og opplagt viktig at alle ansatte ved NTNU er sikret en god lønn. Å være ansatt ved et universitet er en sentral samfunnsoppgave. Å jobbe ved universitetet innebærer et stort ansvar med tanke på å utdanne studenter, drive forskningsfelt framover, bidra til en gunstig utvikling av samfunnet generelt, bygge solide fundament for nye næringer og formidle forskning og kunnskap. Da dette er bare et utvalg av de oppgavene ansatte gjør, er det åpenbart at ansvaret må gjenspeiles i avlønningen av hver enkelt. Dette er en måte å respektere viktigheten av arbeidet i seg selv i stedet for å se det sammenlignet og i konkurranse med andre sektorer. Universitetet er en sentral institusjon for samfunnet som har oppgaver og relevans langt utover mange andre arbeidssteder.

Forskerforbundet NTNU ser fram til å jobbe med disse temaene på et systemnivå, samt hjelpe hvert enkelt medlem som har behov for bistand. Som en av de største fagforeningene ved NTNU, med over 1600 medlemmer, ønsker vi å bidra til å skape miljøer der alle er inkludert og invitert til å delta. Selv om vi alltid søker dialog og konstruktive prosesser, er vi også villige til å forsvare våre medlemmer ved urett, og kjempe for universitetet som en viktig samfunnsinstitusjon. For framtiden mener vi det er avgjørende å fokusere på kollektivet i stedet for individualitet, samt tillit og ansvar fremfor kontroll og overvåkning.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

The importance of time for collegiality, solidarity and collaboration

Over the past year, higher education needed to constantly adapt to new guidelines and rules and our working and learning environments have been turned up-side down. While challenging and demanding, this has also shown us to some extent how important and central collegiality, solidarity and collaboration are to the work that we do at the university. When the pandemic initially hit, everyone tried their best to adapt to the new situation. While not everything worked right from the start, there was an openness and willingness to adapt and many offered help to each other. This came, however, at a certain price and from the survey that Forskerforbundet did, as well as from the NIFU report “Et akademisk annerledesår”, we see that employees needed to work long days and had less time for research in order for this to happen. This is in every sense the definition of extraordinary efforts at the workplace, and should therefore also be compensated accordingly, something Forskerforbundet NTNU has been arguing before. With this in mind, there is a clear need to compensate all employees for the extra efforts and expenses they had during this demanding time.

Even more important, however, is to look forward and think about what we can learn from this situation and what will be important in the future. Forskerforbundet NTNU argues that for the future it is crucial that employees and students have time to engage in processes and dialogues that are at the heart of collegiality, solidarity and collaboration. It demands time to listen and care. This should not come on top of everything else but be at the center of the work that we do at the university. It is therefore essential that the NTNU management ensures that employees, as well as students, are allocated this time and that there is active support on all levels for co-creating working and learning environments that encourage collegiality, solidarity and collaboration rather than constantly promoting individualism and creating new arenas for competition.

Another aspect that became very clear during the last year is the importance for employees in all positions at the university to experience that they have the necessary competences to do their job or the possibility to build and develop those competences as part of their job. To take research-based education and the idea of the university seriously means that employees in academic positions combine research and teaching and have competences within both areas. We are happy to see that there are now initiatives to take a holistic approach to competence development for employees at NTNU and hope that this will help us in moving forward. The success, however, will largely depend on that employees, both in academic and technical/administrative positions, get time to participate meaningfully in those activities. Participation needs to be an integral part of everyone’s long term development plan and should not hinder research activities or contribute to additional overall workload. There needs to be a shared understanding that this kind of support is important and needed so that everyone can contribute to NTNU’s overall vision.

Furthermore, NTNU needs to acknowledge, value, and actively integrate the competences that employees and students have in all projects and processes. This goes beyond involving employees as users but acknowledging them as experts. In contrast to many other workplaces, the university has key disciplinary competences in many different fields. It is therefore shocking to see the extend and scope of outsourcing and consultants used throughout the organization, and the secrecy around it. As a university, we are obliged to take research- and knowledge-based decisions and we have the competences to do so. With academic freedom and responsibility at the heart, we need to turn to our own experts within organizational processes, architecture, medicine, IT, sociology, and pedagogy, just to name a few, and create conditions that allow them to contribute. Again, a major challenge for the future is to ensure that employees have time to contribute both as experts and users in meaningful ways. Knowledge for a better world needs also to include ourselves and the actions that we take.

Finally, it is important that all employees at NTNU are well paid because they all contribute to a central institution in our society. Working at the university means that we have a large responsibility with respect to educating students, driving research fields forward, contributing to overall development in society, creating foundations for new companies, and communicating research, just a selection of the many tasks NTNU possesses in our mission for the society. The importance of universities for society and the responsibilities that employees have should be reflected in everyone’s salary. It is a way to acknowledge the importance of the work itself rather than seeing it in competition with other sectors.

Forskerforbundet NTNU is looking forward to work with these topics both on a systemic level and by helping individual members. As one of the largest unions at NTNU with over 1600 members, we want to work and help with creating environments at NTNU that allow everyone to contribute. While we hope and always aim for dialogue and constructive processes, we are also willing to defend our members and fight for the university as a crucial societal institution. For the future, we envision an imperative that emphasizes the collective instead of individuals, and trust and shared responsibility instead of control and surveillance.

Powered by Labrador CMS