Styrer kappløpet mot kjeltringene på nettet

GJØVIK: Direktør Sofie Nystrøm ser for seg at Center for Cyber and Information Security (CCIS) på Gjøvik og NTNU kan danne grunnmuren for et verdensledende sikkerhetsmiljø.

Ambisjoner. CCIS-direktør Sofie Nystrøm ser enorme synergier med NTNU. Miljøene våre jobber med problemstillinger som er relevante for hverandre, slår hun fast.
Publisert Sist oppdatert
- Vi holder et høyt nivå. Vi vil passe godt inn, sier Laura Georg, seksjonsleder ved NISlab. Dette rommet blir en del av det nye virtuelle øvingsfeltet, der det kan trenes på skarpe situasjoner på nett.
Økt sikkerhet. Dr. Raghavendra jobber blant annet med identifisering ved fysiske karaktertrekk hos levende mennesker.
Unikt. Miljøet på Gjøvik er det eneste lærestedet i Skandinavia som tilbyr bachelor-, master-, og doktorgradsstudier i informasjonssikkerhet. Her er CCIS-leder Sofie Nystrøm sammen med dekan Nils Kalstad Svendsen ved avdeling for informatikk og medieteknikk.

Med utspring i Høgskolen i Gjøvik driver Sofie Nystrøm byggearbeid i særklasse. Rundt henne vokser teamet av forskere som skal gjøre samfunnene våre tryggere. CCIS-sjefen sier vi lever i tidsalderen for "the Internet of Things". Det gjør oss stadig mer sårbare for digitale angrep. Dermed øker behovet for bedre cybersikkerhet, og det er altså bakgrunnen for opprettelsen av CCIS for et drøyt år siden.

Kimen til verdensledende miljø

- Dette er helt unikt i norsk sammenheng, sier Nystrøm, om nyskapningen.

Direktøren er ikke snauere enn at hun ser for seg at CCIS og NTNU nå kan danne grunnmuren for et verdensledende sikkerhetsmiljø. Førstnevnte med HiGs tekniske tyngdepunkt for cybersikkerhet og NTNU som ledende miljø innen elkraftteknikk og informatikk.

Historisk har maskiner, kontrollsystemer og ledninger vært atskilt fra nettet. Nå veves alt mer og mer sammen på internett. En av CCIS forskningsgrupper jobber med kritisk infrastruktur, og løsninger innen kraftforsyning og smart-grid systemer.

- Vi ser enorme synergier med NTNU. Miljøene våre jobber med problemstillinger som er relevante for hverandre, slår CCIS-sjefen fast.

Selv har hun vært leder innen sikkerhetsarbeid både i Telenor og og DnB. Hun ledet også etableringen av NorCert hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet og hun sitter i Regjeringens nye Digitale Sårbarhetsutvalg.

Forskere med sikkerhetsklarering

CCIS er et offentlig/privat/akademisk samarbeid og inkluderer 25 partnere. Når Nystrøm forklarer legger hun trykk på akademisk, og hun er raskt ute med å erklære at de er rigget for med tiden å kunne posisjonere seg som et Senter for fremragende forskning.

CCIS har i alt hjemmel for 16 professorater.

- Vi har ansatt halvparten i løpet av dette første året. Det er krevende ansettelsesprosesser. Mange av de vi vil ha tak i er utenlandske, og de skal klareres av nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det er ikke gjort i en håndvending, sier Nystrøm, som ser for seg at de vil telle over 100 når de er ferdig bygd sammen med relevante miljø på NTNU.

Digitale spor i Big Data

Nylig sjøsatte de det store, internasjonale forskningsprosjektet Ars Forensica, som de skal styre sammen med Politidirektoratet.

Det handler om å finne nye digitale metoder for å bekjempe datakriminalitet, og om å finne en internasjonal standard for digital etterforskning. Blant samarbeidspartnerne er FN, Europol, Kripos, Økokrim, Politihøgskolen og flere universiteter i USA, Japan og Nederland. Norges Forskingsråd går inn med 24 millioner kroner i prosjektet, mens Justis- og beredskapsdepartementet bidrar med 4 millioner kroner.

- Datakriminalsaker har enorme mengder informasjon i seg, gjennomsnittlig faktisk så mye som 8 terrabyte, i følge CCIS-sjefen.

For å sette det i litt perspektiv, kan 1 terrabyte romme rundt 300 timer med god kvalitet video, eller 1 000 eksemplarer av oppslagsverket "Encyclopedia Britannica”.

Må gjøre leting smartere

- Når 15 millioner eposter kan inngå som bevis i én kriminalsak, sier det seg selv at en både må ha teknologi og kunnskap til å kunne gå inn i det. Det kan ta uker før du får svar på det du søker etter. Da er saken kald. Vi forsker på en smartere tilnærming til å finne nåla i høystakken, sier Nystrøm.

Politiet selv har for lengst erkjent at for å bekjempe denne typen kriminalitet må man ha en spisskompetanse på elektroniske spor som de ikke har i dag. Politidirektoratet finansierer tre professorater ved CCIS, via henholdsvis Politihøgskolen, Økokrim og Kripos.

- Kanskje er vi med på å forme den måten politiet skal jobbe på framover, sier Nystrøm.

Bygger virtuelt øvingsfelt

CCIS gruppe innen cyberforsvar har som mål å styrke forvaltning, drift og forsvar av it-systemer, nettverk og teknologiske plattformer.

Laura Georg, seksjonsleder ved NISlab tar UA med på en liten omvisning. I kjelleren sitter en gjeng studenter i et undervisningsrom. Etter hvert skal dette bli en del av en ny "cyber range", forklarer Georg: Et helt nytt virtuelt øvingsfelt der studenter, militære og andre i praksis kunne øve på å håndtere skarpe situasjoner på nett.

Ved HiG snakker de allerede om et felles opplegg med miljøene i Trondheim.

- Man kan tenke seg at de deles i team, der studentene her i Gjøvik skal forsvare en infrastruktur som angripes av et team i for eksempel Trondheim. Den første piloten er under oppbygging, og de første studentene hos oss kan få dette inkludert i kurs allerede til høsten, sier Sofie Nystrøm.

De siste fem månedene har de jobbet med å utvikle plattformer og infrastruktur. Deretter gjelder det å få inn scenarier som er relevante, det kan være høyst reelle, men anonymiserte case fra forsvaret og politiet.

Blodåregjenkjenning og skriverytme

Biometriforskningen ved CCIS er samlet i Norwegian Biometrics Laboratory (NBL). Biometri brukes til å automatisk identifisere enkeltpersoners biologiske eller atferdsmessige kjennetegn.

Her har de spesialister på gjenkjenning av fingeravtrykk, blodårer i fingre, tannbiometri, øye-, øre-, signatur-, og ganglagsgjenkjenning, samt gjenkjenning av skriverytme på tastatur.

En av dem er Dr. Raghavendhra Ramachandra, som blant annet jobber med et prosjekt der iris i øyet brukes som autentisering på smarttelefoner. Dermed kan identifisering skje uten fysisk kontakt, og dermed innfører man et nytt nivå av sikkerhet, forklarer han.

Gjør verden tryggere

- Målet vårt er å gjøre øyeautentisering til en absolutt pålitelig og sikker id-metode. Dette er ikke nytt innen biometrien, men vi har en ny tilnærming som øker sikkerheten ytterligere, sier Ramachandra.

Det spesielle er at deres metode både omfatter iris og hudområdet rundt øyet.

 – I tillegg kan vi identifisere blodåremønstrene bakerst i øyet, samt at vi har teknikker som kan verifisere om det er et levende øye vi ser.

 Prosjektet involverer en stipendiat og finansieres av franske Morpho Safran, global aktør innen sikkerhet og id-løsninger. UA spør om han, i likhet med ledelsen ved CCIS, mener at hans forskning er med på å gjøre verden til et tryggere sted.

- Ja, definitivt, sier han.

- Vi jobber med identifisering ved fysiske karaktertrekk hos levende mennesker. Målet er at ulike applikasjoner for adgangskontroll skal erstatte bruk av for eksempel koder, passord og fysisk kontakt. Det vil øke sikkerheten.

Kappløp mot kompetente kjeltringer

På bordet ved siden av Raghavendra Ramachandra står resultatet av et utviklingsprosjekt finansiert over EUS 7. rammeprogram Fidelity. En sensor som både kan identifisere fingeravtrykk og blodåremønster I fingeren – kontaktløst.

Forskerne kappløper med særdeles kompetente kjeltringer. Automatiske systemer for ansiktsgjenkjenning overlistes ved bruk av stillbilder eller videosløyfer. Fingeravtrykkssystemer kan lures, eksempelvis ved bruk av kunstige fingre.

- Vi utviklet en metode som kan slå fast om det er et levende menneskes fingeravtrykk som identifiseres, altså ved at det faktisk strømmer blod gjennom venene i fingeren. På denne måten har vi bidratt til å høyne nøyaktigheten på biometrisk identifisering, sier Ramachendra.

Ser bare muligheter med fusjon

Seksjonsleder Laura Georg er trygg på at de har mye å tilføre nye NTNU. Hun gleder seg til den kommende fusjonen, og mener de har alle muligheter til å bli godt integrert i nye NTNU.

- Vi holder et høyt nivå. Vi vil passe veldig godt inn, sier hun.

Sofie Nystrøm er enig.

- Det er mulig jeg har et naivt ledelses-sinn, men med fusjonen ser vi nesten bare muligheter. Jeg gleder meg. Udelt. Selvfølgelig er det også utfordringer. Det er følelser involvert. Men vi får ta det etter hvert som det kommer. At vi får til samarbeid er viktigst, og samarbeidsånd - det har vi her ved HiG, sier hun.