Av 1314 tidsskrift som er nominert til nivå 1 i 2019 er 449 avslått. Omtrent en tredjedel av tidsskriftene som blir nominert til å telle i tellekantsystemet holder med andre ord ikke mål. Det viser en gjennomgang Universitetsavisa har gjort av tallene i Kanalregisteret til Norsk senter for forskningsdata (NSD).
Ifølge NSD er omhandler omtrent en prosent av sakene tidsskrift som tidligere har blitt godkjent på nivå 1, men som det i ettertid har kommet bekymringsmeldinger om fra forskere.
- Bekymringsmeldingene er gjerne fra forskere som har erfart at tidsskrifter som tilsynelatende følger de kriteriene vi har satt for godkjenning i praksis for eksempel ikke har gode rutiner for fagfellevurderinger, sier Kristin Gåsemyr, seksjonsleder i NSD.
- Andelen nominasjoner som blir avslått viser at vi går grundig gjennom publiseringskanalene som blir nominert.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
LES OGSÅ: Endrer ikke publiseringsindikatoren
Manglende dokumentasjon
For tidsskriftene som er nominerte for første gang er det gjerne formelle krav som mangler når de blir avvist.
- Ofte er det fordi vi ikke har fått dokumentasjon som viser at for eksempel rutinene for fagfellevurdering, en vitenskapelig redaksjon, eller en stor nok forfatterkrets er på plass, sier Lena-Cecilie Linge, rådgiver i NSD og medlem i arbeidsutvalget som behandler sakene.
Arbeidsutvalget har fått delegert oppgaven med å godkjenne eller avvise nominasjoner fra Det nasjonale publiseringsutvalget.
De formelle kravene innebærer at tidsskrifter som skal godkjennes må være identifiserbare med et ISSN-nummer bekreftet av det internasjonale ISSN-registeret og ha en vitenskapelig redaksjon som primært består av forskere ansatt ved institusjoner som utfører forskning. I tillegg må tidsskriftet kunne vise til rutiner for ekstern fagfellevurdering, samt ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets hvor maksimalt to av tre forfattere tilhører samme institusjon.
- I tillegg er det noen tidsskrift som blir avslått fordi de er så nye at de ikke har nok tidligere publisert materiale til at vi kan vurdere kvaliteten på dem, sier Gåsemyr.
Tellekanter og prestisje
Det er forskerne selv, eller i det minste personer ansatt ved en forskningsinstitusjon, som helst skal nominere tidsskrift ifølge NSD. Motivasjonen bak en nominasjon varierer: Enkelte ønsker prestisjen, andre vil ha publiseringspoengene.
- De som nominerer gjør det først og fremst fordi de skal publisere i et tidsskrift som de ikke finner i databasen over tidsskrift som gir uttelling, forteller seksjonslederen og utdyper:
- For enkelte handler det om prestisjen. At man har publisert i et tidsskrift som er anerkjent som et godt vitenskapelig tidsskrift. Andre forskere igjen er opptatt av å få uttelling for arbeidet. Til syvende og sist blir jo publiseringen omregnet til publiseringspoeng kun dersom tidsskriftet står i vår database.
82 tidsskrift rykker ned fra nivå 2 ved nyttår
I tillegg til nominasjonene på nivå 1 kommer nominasjonene på nivå 2. Også her er det utvalg bestående av forskere som tar seg av vurderingene.
- Det skal være forskerstyrt, og det er de som tar initiativ til forslag til tidsskrift. Often kontaktes forskerne på fagfeltet for å få deres meninger om hvor gode de vitenskapelige tidsskriftene er før det blir godkjent, sier seksjonslederen.
Fra 1. januar 2020 er det totalt 97 tidsskrift som tar steget opp fra nivå 1 til nivå 2, mens 82 tidsskrift har blitt nedvurdert til nivå 1, viser NSDs oversikt. Dette er nominasjoner som ble behandlet i 2018, men for å unngå at forskere som har fått antatt en artikkel i et nivå 2-tidsskrift ender med å få artikkelen publisert i et nivå 1-tidsskrift er det lagt inn forsinkelse.
Det overordnede ansvaret for publiseringsindikatoren er lagt til Universitets- og høgskolerådet (UHR), og deres nasjonale publiseringsutvalg.
- Publiseringskanaler på nivå 2 skal i utgangspunktet avgrenses til de kanaler som oppfattes som ledende i brede fagsammenhenger og utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere. Det holder ikke at de bare fremstår som ledende sett med norske øyne, forteller Vidar Røeggen, seniorrådgiver i UHR og sekretær for utvalget.
Prosentgrense fører til nedflytting
I tillegg kan flyttingen av tidsskrift fra nivå 1 til nivå 2 føre til en kjedereaksjon. Når en teller alle vitenskapelige artikler publisert innen et fagfelt skal maksimalt 20 prosent være publisert i nivå 2-tidsskrift. Det betyr at en i noen tilfeller må justere ned eksisterende nivå 2-tidsskrift til nivå 1 for å gjøre plass til nye på nivå 2. For å gjøre den jobben enklere har NPI et simuleringsverktøy utvalgene bruker for å se effekten av flyttingen av tidsskrift.
- Men alle valg må begrunnes og når fagorganene har sendt inn sine endringsforslag legges disse åpent ut på nettsiden, slik at alle kan se forslagene. Fagorganene legger ulike kriterier til grunn når de vurderer tidsskrifter til nivå 2. I vurderingen vil kanalens internasjonale gjennomslagskraft være et viktig kriterium. I mange fag kan dette måles som «impact», eller den gjennomsnittlige siteringshyggpigheten for artikler i tidsskriftet. Vi ønsker ikke at slike mål skal brukes instrumentelt, men det bør gjøres en samlet strategisk vurdering. «Impact» påvirkes for eksempel av andel oversiktsartikler i forhold til andel originalartikler. I fag med liten dekning i internasjonale tidsskriftindekser, som i de humanistiske fagene, er ikke «impact» et sentralt parameter. Her skal rettesnoren være at kanalen regnes blant de mest betydningsfulle i mange land i verden, og med et publiseringsmøntster som avspeiler dette, sier han og legger til:
- Til syvende og sist vil publiseringskanalens status i noen grad være førende for hvor man sender sine beste arbeider. Fagorganene må derfor diskutere hvor en ønsker at norske forskere skal publisere for å hevde seg internasjonalt. En må se på tidsskrift som internasjonale møteplasser for forskere, og identifisere de som samler flest av de beste.
Når fagorganene har levert sine årlig endringsforslag til nivå 2 kontrollerer Det nasjonale publiseringsutvalget at forslagene oppfyller de formelle kravene og at antall publikasjoner ikke overstiger begrensningen på 20 prosent.
- Av og til får vi forslag om å flytte opp tidsskrifter hvor norske forskere publiserer hyppig, og da utfordres fagorganene på dette opp mot kriteriet om å være internasjonalt ledende, sier seniorrådgiveren.
Antall nominasjoner har flatet ut
NSD startet behandlingen av nominasjoner i 2005, og de første ti årene forteller de at det var en jevn økning i antall tidsskrift som ble nominert. Etter dette har veksten i antallet nominasjoner fra år til år flatet ut. En forklaring tror seksjonsleder Gåsemyr er at behandlingen er blitt mer effektiv med tanke på nominering av tidligere godkjente tidsskrift. En annen årsak tror hun er at en forsker må kunne fremlegge dokumentasjon for å nominere et tidsskrif.
- Likevel er det en stor mengde nominasjoner av tidsskrift som går gjennom systemet hvert eneste år, og i tillegg til de som blir nominert har vi også mye korrespondanse med forskere og andre angående tidsskrift som aldri kommer så langt at de blir vurdert for nivå 1 i første omgang.
