Tror pandemien vil endre forskning for all fremtid

Hva gjør den pågående pandemien med forskning, og hvordan kan en sørge for at andre kriser får samme forskningsomfang? Det var blant spørsmålene da Indikatorrapporten ble lagt frem torsdag.

UiO-rektor Svein Stølen, her avbildet under Arendalsuka 2019, mener det er en motsetning mellom å på den ene siden få oppslutning om forskningens viktighet og på den andre siden sørge for at forskningen er bra nok.
Publisert Sist oppdatert

- Det er viktig at vi møter umiddelbare kriser, men vi må også møte de krisene som kommer. Vi må ha kunnskap både for i dag og for i morgen, sa Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, da Indikatorrapporten ble lansert torsdag.

Bakgrunnen for kommentaren var statistikk som viste at det så langt er publisert rundt 17.000 orginalartikler i vitenskapelige tidsskrift om Covid-19. Til sammenligning har norske forskere i samme periode publisert totalt 13.000 artikler.

- Hva gjør det med oss når vi nå bruker så store ressurser inn mot enkelte fagfelt? Det er en fare for en ensretting og manglende kritikk av det som gjøres. Derfor må den akademiske friheten sikres også i slike situasjoner, og en må passe på å ikke styre for mye, sa Stølen i sine kommentarer til disse tallene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Forskning post Covid-19

Disse momentene ble plukket opp igjen da rektoren etterpå deltok i et panel med John Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd, og forskningsleder Espen Solberg fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). Sistnevnte er også en av to redaktører av rapporten.

- Det som blir interessant å se fremover nå, er om forskningen etter pandemien blir vekst-fokusert slik den har blitt ved tidligere kriser. Det kommer nok til å forskes på hjemmekontor og andre konsekvenser også, men det typiske er at en går over til å forske på hvordan en skal komme seg opp og frem igjen, sa Solberg under paneldebatten.

Det fikk ordstyreren til å spørre hva Røttingen og Stølen trodde kom til å bli med videre fra dagens pandemisituasjon.

- Dette endrer hele måten vi samarbeider på, og jeg tror det vil få store konsekvenser. Det vil blant annet gi økt handlingsrom og endre forskningen innen enkeltpersoners fagområde permanent. Kanskje kommer det også til å endre måten vi forholder oss til kriser på. Neste gang er vi kanskje raskere på, sa Stølen.

Røttingen på sin side tror åpen forskning vil få en vedvarende boost, da i samspill med en digitalisering av forskningsprosessen.

- Det bil bidra til at forskningsmiljøer i større grad kan bruke digitale virkemidler for samarbeid og deling av kunnskap både med fagfeller og samfunnet ellers. Også tror jeg det blir flere digitale konferanser fremover på bekostning av de fysiske, noe som også vil skape nye muligheter.

- Det gjøres mye unødvendig forskning

De tre panelistene var også enige om at pandemien kan føre med seg noen negative konsekvenser for forskningen. Røttingen påpekte blant annet på de markedsmekanismene de store tidsskriftene styres etter.

- Dett gjøres mye unødvendig forskning og publiseres mange artikler som ellers aldri ville ha kommet gjennom nåløyet. Men det tidsskriftene bryr seg om er forskning som gir synlighet og forskning som omhandler temaer som er interessante nå. Da blir det mye dårlig som kommer ut, sa han.

- Og med aksellereringen i åpenhet er det flere som får tilgang til mer forskning i en tid hvor det haster å ta avgjørelser. Da må debatten ha en kritisk sans, slik at resultater ikke blir brukt ukritisk av dem som tar avgjørelser, la forskningsleder Solberg til.

UiO-rektoren på sin side påpekte motsetningen mellom at sektoren på den ene siden er avhengig av at samfunnet viser interesse for forskning og forstår hvorfor det brukes penger på det på den ene siden, og problematikken som kan oppstå når nyvinninger dukker opp i avisspaltene før de er fagfellevurdert på den andre siden.

- Det er viktig å få frem den usikkerheten som ligger i forskning, og jeg tror fagfellesystemet er under press. Det publiseres for mye globalt, og jeg tror vi må bort fra endel av poeng- og indikatorsystemene, sa Stølen.

Selv om Røttingen er enig i at fagfellesystemet er under press, mener han flere indikatorer er løsningen.

- Det må bli en del av det vitenskapelige ansvaret og vises frem. Beklager Svein (Stølen, red.anm.), men da må det telles på en eller annen måte.

- Må konvertere kriser til penger

Under fremleggelsen av Indikatorrapporten ble også forskning knyttet til klimakrisen berørt, og et naturlig spørsmål fra ordstyrer ble da hvordan en kan sørge for at kriser får den oppmerksomheten som trengs i forkant, i stedet for når en står midt oppi det som med den nåværende pandemien.

- Jeg har jo omtalt pandemien som en helsekrise, men det er også en økonomisk samfunnskrise. Jeg tror en må konvertere problemet til penger og flytte det i tid og rom fra fremtid til nåtid for at andre kriser skal få samme oppmerksomhet. Og det er det ikke andre som kan gjøre enn dyktige forskere som kan modellere, vise frem og oversette for beslutningstakere, sa Røttingen.

- Også må vi formidle. Oversette kunnskapen til et godt norsk språk. Jeg tror det vil være vanskelig å få politikere til å prioritere saker uten at vi først får samfunnet til å forstå dem, la Stølen til.