Fornøyd med bevilgningene til Forskningsrådet

- Bra at vi får en Fripro-utlysning neste år, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Rektor ved UiB, Margareth Hagen, sier hun er glad den triste saken med Forskningsrådet nå går mot en ending.
Publisert

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

- Det er bra at den triste saken med Forskningsrådet nå går mot en ending, og at vi får Fripro-utlysning neste år, dermed tilbakebetales pengene til Forskningsrådet, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Det er også bra at man venter med å endre finansieringssystemet og hvilke indikatorene som skal være med, sier hun.

Gode nyheter for Forsknings-Norge

– Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen i en pressemelding. Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier Halvorsen.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit er svært positiv til fullmaktene som nå ligger i statsbudsjettet.

– Dette er viktige og gode avklaringer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for mange forskere, blant annet betyr det at vi kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024, sier Sundli Tveit.

Gode nyheter for Forsknings-Norge6.10.2022 10:05:00 | Forskningsrådet

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

Foto: Cicero og Forskningsrådet

– Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier Halvorsen.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit er svært positiv til fullmaktene som nå ligger i statsbudsjettet.

– Dette er viktige og gode avklaringer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for mange forskere, blant annet betyr det at vi kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024, sier Sundli Tveit.

Endring av budsjettmodell

Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet jobber også sammen om endring av budsjettmodell for Forskningsrådet.

– Arbeidet med ny budsjettmodell er en viktig forutsetning for forutsigbar forskningsfinansiering i fremtiden, sier Kristin Halvorsen. Jeg er veldig positiv til at dette arbeidet nå er satt i gang, sier Halvorsen.

– Regjeringen varsler en stortingsmelding om forskningssystemet i denne stortingsperioden og Forskningsrådet ser fram til å bidra til ytterligere forbedringer av rammebetingelsene for forskning i framtida, sier Mari Sundli Tveit. – Vi ser også fram til en gjennomgang av Forskningsrådets rolle og funksjoner.

- Det er bra at vi får en stortingsmelding som skal se på strukturene i systemet for forskningsfinansiering, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

På den negative siden viser Hagen til at det ikke ser ut til å bli penger til et etterlengtet bygg ved UiB. - Det er trist at det ikke ser ut til at et nybygg for Grieg-akademiet ligger inne. Det har vi ventet på i 50 år. Det er nesten ikke en byggeplan igjen i Bergen. Det er helt uforståelig.

Retur-EU

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner. Dette innebærer at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag.