Fornøyd med bevilgningene til Forskningsrådet

- Bra at vi får en Fripro-utlysning neste år, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Rektor ved UiB, Margareth Hagen, sier hun er glad den triste saken med Forskningsrådet nå går mot en ending.
Rektor ved UiB, Margareth Hagen, sier hun er glad den triste saken med Forskningsrådet nå går mot en ending.
Publisert

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

- Det er bra at den triste saken med Forskningsrådet nå går mot en ending, og at vi får Fripro-utlysning neste år, dermed tilbakebetales pengene til Forskningsrådet, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Det er også bra at man venter med å endre finansieringssystemet og hvilke indikatorene som skal være med, sier hun.

Gode nyheter for Forsknings-Norge

– Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen i en pressemelding. Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier Halvorsen.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit er svært positiv til fullmaktene som nå ligger i statsbudsjettet.

– Dette er viktige og gode avklaringer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for mange forskere, blant annet betyr det at vi kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024, sier Sundli Tveit.

Gode nyheter for Forsknings-Norge6.10.2022 10:05:00 | Forskningsrådet

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

Foto: Cicero og Forskningsrådet

– Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier Halvorsen.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit er svært positiv til fullmaktene som nå ligger i statsbudsjettet.

– Dette er viktige og gode avklaringer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for mange forskere, blant annet betyr det at vi kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024, sier Sundli Tveit.

Endring av budsjettmodell

Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet jobber også sammen om endring av budsjettmodell for Forskningsrådet.

– Arbeidet med ny budsjettmodell er en viktig forutsetning for forutsigbar forskningsfinansiering i fremtiden, sier Kristin Halvorsen. Jeg er veldig positiv til at dette arbeidet nå er satt i gang, sier Halvorsen.

– Regjeringen varsler en stortingsmelding om forskningssystemet i denne stortingsperioden og Forskningsrådet ser fram til å bidra til ytterligere forbedringer av rammebetingelsene for forskning i framtida, sier Mari Sundli Tveit. – Vi ser også fram til en gjennomgang av Forskningsrådets rolle og funksjoner.

- Det er bra at vi får en stortingsmelding som skal se på strukturene i systemet for forskningsfinansiering, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

På den negative siden viser Hagen til at det ikke ser ut til å bli penger til et etterlengtet bygg ved UiB. - Det er trist at det ikke ser ut til at et nybygg for Grieg-akademiet ligger inne. Det har vi ventet på i 50 år. Det er nesten ikke en byggeplan igjen i Bergen. Det er helt uforståelig.

Retur-EU

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner. Dette innebærer at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag.