Positiv til medisinutdanning ved NTNU Gjøvik etter ministermøte

På initiativ fra ordfører Torvild Sveen møtte en delegasjon lokale politikere og NTNU-ledere Ingvild Kjerkol om den ønskede medisinutdanningen på Gjøvik.

Blant deltakere på møtet var viserektor Gro Kvanli Dæhlin (til venstre), rektor Anne Borg (nummer fire fra venstre), ordfører i Gjøvik Torvild Sveen, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og dekan Siri Forsmo (til høyre).
Blant deltakere på møtet var viserektor Gro Kvanli Dæhlin (til venstre), rektor Anne Borg (nummer fire fra venstre), ordfører i Gjøvik Torvild Sveen, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og dekan Siri Forsmo (til høyre).
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har tidligere omtalt at NTNU har meldt inn til KD at de kan opprette 20 flere studieplasser i medisin, og at de primært ønsker disse plassene ved NTNU i Gjøvik. Ordningen vil medføre at studentene må ha praksis ved Sykehuset i Innlandet. Helse Sør-Øst og Sykehuset i Innlandet ønsker ikke dette, siden de allerede har avtaler med UiO og mener det utfordrer helseforetakenes grenser.

Ordfører i Gjøvik, Torvild Sveen, som tilhører Senterpartiet og støtter NTNUs ønske, tok initiativ til et møte med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Møtet ble gjennomført onsdag. Målet til ordføreren er at helseministeren kan instruere om at NTNU kan slippe til hos helse sørøst.

- Jeg er veldig positiv til mulighetene for det. Jeg tror vi fikk tydeliggjort at den korteste veien til flere studieplasser i medisin er at NTNU får etablere en desentralisert utdanning i Gjøvik. NTNU har selv tatt initiativ med en samarbeidsavtale med helseforetaket, og det er noe som burde være mulig å oppnå. Her er det på tide at staten endrer sine sedvaner når det kommer til hvem som kan få innpass i de ulike helseforetakene, sier Sveen.

Gjøvik-ordfører: Positive møter med to ministre

Han opplever at både møtet med Kjerkol og tidligere møte med forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har vært positive.

- Det er klart at i sånne tilfeller får man ikke et positivt svar over bordet, men dette er noe som ikke er vanskelig å gjennomføre. Det kreves ikke noe utredninger eller utvalg. NTNU har drevet med desentralisert utdanning på Levanger en god stund nå, og vi ser det funker bra. Det er heller ikke noe i helseforetakets som setter noe begrensning for hvem de kan samarbeide med, det handler om hva Helse og omsorgsdepartementet gir av beskjeder i sine tildelingsbrev, sier ordføreren.

- Hvorfor mener du det er viktig at NTNU får utdanne leger i Gjøvik?

- NTNU er allerede representert i Gjøvik, og det er det universitetet som har vist mest interesse for desentralisert utdanning. Ved UiO opplever jeg ikke at dette har vært veldig prioritert, svarer Sveen.

- Når tror du er det tidligste disse studieplassene kan stå klare?

- NTNUs styre sendte klart signal med å prioritere disse studieplassene utenfor satt ramme for 2024 og da tenker vi at oppstarten kan være da. Så skal vårt eiendomsselskap kunne stå klart med bygget som skal huse den nye aktiviteten til 2026, sier Gjøvik-ordføreren.

NTNU-viserektor: - Vanskelig å lese en statsråd i rommet

Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ved NTNU i Gjøvik var en av de andre som deltok på møtet. Hun opplever at NTNU fikk lagt fram sin side av saken på en god måte.

- Både jeg, rektor Anne Borg og dekan Siri Forsmo var med. Vi opplevde at det var en lyttende statsråd, men som ofte er tilfellet kan ikke hun si så mye der og da. Vi fikk lagt fram budskapet. Vi prøver å svare på bestillingen fra politikerne om flere studieplasser i medisin i distriktene, så nå blir det opp til dem å eventuelt legge til rette for at vi kan gjennomføre vår side av det, sier Dæhlin.

- Er du mer eller mindre positiv etter møtet med ministeren?

- Det er litt vanskelig å lese en statsråd når du har henne i rommet. Hun sier ikke nei og hun sier ikke ja. NTNU og rektor har vært tydelige ved å foreslå disse studieplassene som satsingsforslag utenfor rammen for neste års statsbudsjett. Vi er helt avhengig av tilgang til praksisfeltet, men det er ingenting som tilsier at helseforetaket ikke kan samarbeide med oss på dette område. NTNU har i dag om lag 1500 helsefagstudenter med praksis i Helse Sør-Øst. Nå er dette et politisk spill, sier hun.

NTNU-styret: - Stort behov

NTNU-styret fulgte under et styremøte i fjor rektors anbefaling om å opprette 20 plasser med forbehold om fullfinansiering fra staten med følgende begrunnelse:

«Det er stort behov for leger i Innlandet, og Sykehuset Innlandet og kommunene rundt står overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering. NTNUs modell vil øke kapasiteten i medisinutdanningen, og kan samtidig bidra til bedre rekruttering av leger til Innlandet. Med en desentralisert modell i Gjøvik vil legestudentene ha to år i Trondheim først, og deretter tilbringe resten av utdanningene ved NTNU i Gjøvik.

NTNU driver i dag utdanning av både sykepleiere, spesialsykepleiere, ergoterapeuter og radiografer ved Sykehuset Innlandet. NTNU kan derfor tilby et tverrprofesjonelt fagmiljø til våre legestudenter. Dette forslaget må også sees i sammenheng med at Innlandet fylkeskommune og Gjøvik kommune har vedtak som støtter at NTNU starter medisinerutdanning ved NTNU i Gjøvik.»

Statssekretær: - Tema for kommende statsbudsjettprosesser

I slutten av forrige år spurte Universitetsavisa både Kunnskapsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet om deres statsråder kom til å intervenere for at NTNU og Gjøvik kommune får drømmen oppfylt. De hadde ingen kommentarer utover følgende sitat fra Ola Borten Moes statssekretær, Oddmund Løkensgaard Hoel:

- En eventuell tildeling av nye studieplasser til desentraliserte medisinutdanninger er et tema for de kommende statsbudsjettprosessene.

Dekan ved medisinsk fakultet ved UiO, Ivar Prydz Gladhaug, har tidligere sagt til Universitetsavisa at Sykehuset Innlandet i over 20 år har vært UiOs største samarbeidspartner utenom Oslo for praksis for medisinstudentene. Han sa også at universitetet har fått klare signaler fra Helse Sør-Øst om at de vil forholde seg til ett fakultet i regionen og at det vil være for komplisert å forholde seg til både NTNU og UiO på området.

- Medisinstudiet er komplekst bygget opp med mange fag som innebærer undervisning på flere sykehus og avdelinger. Det å skulle forvalte to studieplaner og to aktører innenfor samme sykehus og kommuner vil slik vi ser det, by på store utfordringer, sier Gladhaug.