Professoren fikk fem minutter som streikevakt før streiken ble avblåst

- Det var jo litt skuffende da, å være tilbake på jobb så fort igjen når man er i streikemodus, sier Lars Johan Materstvedt. 

Han var med i det tredje streikeuttaket og streiket fra mandag til onsdag denne uka. Det er første gang han streiker i løpet av et langt yrkesliv i staten, ved blant annet Universitetet i Bergen og NTNU. 

Tvungen lønnsnemnd for Unio: Streikende tilbake på jobb så snart som mulig

- Streikeretten er formell og ikke reell

- Når streiken ble avbrutt så fort av tvungen lønnsnemnd viser det at streikeretten vår er formell og ikke reell. 

Han kjøper ikke forklaringen fra arbeidsminister Tonje Brenna om at den nasjonale helikopterberedskapen i politiet samt grensekontrollen ble betydelig svekket av streiken.

- Forsvaret har i alle år siden 22. juli-terroren trent sammen med politiet, og bistår med både spesialstyrker og helikoptre om det skulle knipe. Og «fremmede makter» som vil inn i landet tar neppe veien om Flesland eller Gardermoen selv om grensekontrollen skulle bli mindre intens, sier han.  

Her har lønnsutviklingen vært dårligst

En SSB-rapport fra 2022 viser at ansatte i staten med mastergrad eller hovedfag, har hatt den dårligste lønnsutviklingen. 

Rapporten viser at det i perioden fra 2016 til 2020 var de som har videregående skole som høyeste utdanning som har hatt klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst. De med grunnskole som høyeste utdanning har hatt nest best lønnsvekst (11,4).

De med forskerutdanning er nest lavest (10,2). Bachelorutdannede hadde en vekst på 11 prosent.

Dårligst ut kommer statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå med 8,8 prosents vekst. 

- Når NTNU og staten ikke kan konkurrere om lønn, mister man dyktige ansatte til næringslivet, sier Materstvedt. 

leder

Når streikende angripes fra tillitsvalgte

Tore Oksholen

Han nevner etterforskere i politiet og lærere som eksempler. En politietterforsker kan doble lønnen om vedkommende går fra statlig til privat sektor. Lærere som går fra skole til universitet får lønnen kraftig kuttet. 

Berømmer Unio

I løpet av de to dagene han streika rakk han å være med på et oppstartsmøte på Zoom, streikekafé, et rebusløp, samt streikemøte på Nova kino der det var meget gode appeller ved Politiets fellesforbund, Forskerforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. 

- Også rakk jeg å være streikevakt i fem minutter da, før jeg måtte tilbake på jobb, sier han og ler. 

Materstvedt forteller at streiken bandt folk samme.

- Jeg ble kjent med mennesker som jeg aldri ellers  hadde møtt på en stor arbeidsplass som NTNU, og vi var kampklare og fellesskapsfølelsen var sterk. 

Han berømmer Unio. 

- Jeg er imponert over Unio nasjonalt og lokalt i denne streiken. De utviste forbilledlig lederskap og vi fikk utførlig og stadig oppdatert informasjon om utviklingen i streiken, forteller han. 

Tirsdag denne uka sto Guro F. Giskeødegård streikevakt for første gang i sitt liv. Dagen etter var streiken allerede over. Giskeødegård er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Hun var tilbake på hjemmekontor onsdag 5. juni, da streiken ble avblåst.  

- For studentene mine sin del var det god timing at streiken sluttet nå. De skal nemlig ha skriftlig eksamen neste uke, og jeg skal lage klar eksamen innen fredag denne uka, sier hun.   

Hun underviser i faget «Statistikk for medisin og helsefag», et fag det undervises i på masterstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.  

Ytring

Feilaktig om NTL og streiken

Giskeødegård frykter ikke at de siste ukene før sommerferien blir travlere enn normalt. Hun minner om at de streikende har fått beskjed fra Unio om at de ikke skal ta igjen arbeidsoppgaver som ikke er blitt utført som følge av streiken innenfor normal arbeidsdag, i fleksitiden eller i ferien. 

- Hvordan det skal løses i praksis, er jo en annen sak, sier hun. 

Giskeødegård er glad for å være tilbake på jobb, til tross for at hun syntes det var synd at det gikk veien det gikk.

- Da streiken rammet politiet og påvirket helikoptertransport, var det ikke et uventet utfall. Hadde det bare vært oss universitetsansatte som streiket hadde det trolig ikke blitt tvungen lønnsnemnd enda, sier hun. 

Rakk ikke å stå streikevakt

Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie, Karl Erik Haug, fikk kun være i streik i to dager før streiken ble avsluttet. Han ble tatt ut i streikeuttak nummer tre, og streiket fra mandag til onsdag denne uka. 

- Jeg rakk aldri å stå streikevakt. De to dagene i streik besto av innføring og informasjon om streiken, sier han. 

Det er første gang han har vært i streik noensinne. Han innrømmer at det føltes litt meningsløst å streike videre for samme sak som Akademikerne når de fikk tvungen lønnsnemnd først, men han stiller seg fullt bak kravet om å få beholde tariffavtalen sin. 

Unio vil sette Rikslønnsnemnda til side – ber Stortinget om egen nemnd

- Det var en viktig streik. Det er en katastrofe at de som jobber med å utdanne lærere ved universitetene tjener dårligere enn de som jobber i skoleverket. Det er heller ingen tvil om at universitetsansatte med høy utdanning har sakket akterut lønnsmessig de siste årene. Dette skyldes nok delvis tanken om lik lønn for likt arbeid som LO-forbund gjerne stiller seg bak, men når man ønsker et lavtlønnsløft hver gang det er streik, blir lønnsutviklingen til de med mastergrad og dårligere, sier han. 

Ifølge Haug har det vært «litt mye armer og bein» etter at de streikende ved hans institutt var tilbake på jobb etter to dager i streik, men streiken har ikke påvirket instituttets daglig drift i så stor grad fordi streiken for deres del var så kort. 

- Streiken påvirket ikke eksamener ved instituttet, men dersom streiken hadde fortsatt neste uke hadde det fått følger for svært mange som skulle ha muntlig eksamen hos oss, sier Haug.