Han er en av de ansatte som mister denne muligheten: - Skaper et permanent B-lag

Det foreslås sterkere skille mellom de to ulike karriereløpene i akademia. Det betyr blant annet at universitetslektorer ikke kan rykke opp til førsteamanuensis.

Ronny Kjelsberg (t.v.) her sammen med leder ved NTL NTNU, Sturla Søpstad .
Ronny Kjelsberg (t.v.) her sammen med leder ved NTL NTNU, Sturla Søpstad .
Publisert

Denne måneden lanserte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) et forslag til forskrift om undervisnings- og forskerstillinger og rekrutteringsstillinger. Forskriften skal tre i kraft samtidig med ny universitets- og høyskolelov 1. august 2024.

I den nye forskriften foreslås et tydeligere skille mellom de to ulike karriereløpene som finnes i akademia: førstelektor-dosent og førsteamanuensis-professor. Blant annet vil det ikke lenger være mulig å få opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis.

Khrono har tidligere omtalt saken.

 Forslaget er nå ute på høring og kan leses i sin helhet her.

- Trist av en rødgrønn regjering

Dette kan få utslag for mange ansatte ved NTNU. En av dem er Ronny Kjelsberg, som i dag er universitetslektor ved Institutt for fysikk. Han er også styremedlem i fagforeningen NTL ved NTNU. Han sier fagforeningen opplever dette som en oppsiktsvekkende og graverende endring i regelverket.

- Etter fusjonen fikk mange tilbud om midler til kompetanseheving. Så jeg er selv i et phd.-løp nå med sikte på nettopp opprykk til førsteamanuensis. Det gjelder også mange andre ved NTNU i dag, slår Kjelsberg fast.

Nå stopper altså regjeringen fremtidsplanene til mange ansatte som står midt i et planlagt løp. Han sier det er oppsiktsvekkende at regjeringen nå går inn for det.

- Det er veldig trist at en rødgrønn regjering går i bresjen for å fjerne en rettighet ansatte har. Spesielt med tanke på at dette er noe som går utover de som står lavest på den akademiske rangstigen, sier han.

- Ikke rart at mange føler seg annenrangs

Kjelsberg knytter dette sammen med fusjonen med høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund i 2016. Det er særlig ansatte som tidligere var tilknyttet disse tre høgskolene, som i dag er universitetslektorer ved NTNU.

- Gjennom «frivillig tvang» havnet veldig mange ansatte inn i et miljø med et mye tyngre forskningsfokus enn det var før. Mange føler seg som et B-lag ved NTNU. En del universitetslektorer opplever å bli annenrangs ansatte som ikke tas på alvor på samme måte, sier Kjelsberg.

Han viser blant annet til at NTNU gjorde et rektorvedtak i 2017 om at man ikke lenger ville ansette universitetslektorer.

- Da er det ikke rart at mange ansatte kan føle seg annenrangs, slår han fast.

Kan bevege seg sidelengs, men ikke oppover

HK-dir foreslår at institusjonen kan åpne for at ansatte kan søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå i de ulike karriereløpene. Det kan for eksempel bety mellom førstelektor og førsteamanuensis og mellom dosent og professor. Altså vil det mulig å bevege seg «sidelengs» mellom de ulike løpene. Mens muligheten til opprykk begrenses.

-  En universitets- og høgskolelektor kan på lik linje med andre søke på en utlyst førsteamanuensis-stilling og bli kompetansevurdert. Mulighet for å søke opprykk er foreslått som en rettighet innenfor enten professor- eller dosentstigen, fordi det er lagt opp til logisk utvikling i kompetanse oppover i stigene, sier Jon Gunnar Mølstre Simonsen, som er avdelingsleder i avdeling for europeisk samarbeid og kvalitetsutvikling i HK-dir til Khrono.

- Stenger døra og skaper et permanent B-lag

Ronny Kjelsberg poengterer at denne endringen ikke vil påvirke så rent få. NTNU hadde i 2019 540,6 årsverk universitetslektorer og ifølge en studie publisert i Uniped, hadde 28% av NTNUs universitetslektorer førsteamanuensisopprykk som et karrieremål. 

- Nå stenger de den døra og skaper et permanent B-lag. Regjeringen sier at de ikke ser på universitetslektorene som kompetente nok til å utvikle seg faglig i et forskningsløp, mener Kjelsberg. 

Han kaller det en karrierestopp for svært mange ansatte ved universitetet.

- Noe helt annet å søke en ny jobb

- Men om man tar en doktorgrad kan man vel fortsatt søke seg inn på en stilling som førsteamanuensis?

- Ja, det kan man. Men da snakker vi om å søke en helt ny jobb, det blir noe helt annet en å utvikle seg i den jobben man allerede har. Regjeringen viser her at de ikke har en interesse i å ta vare på de ansatte man har som er i universitetslektor-stillinger i dag, konstaterer Kjelsberg.

Han mener konsekvensen av alt dette blir et historisk brudd.

- Det har vært en sterk kobling mellom enkelte ansattes kompetanse og stilling ved universitetene. Nå kan du få lektorer som tar doktorgrad og som vil forbli lektor og blir sittende med dårligere vilkår og lønn enn de som har samme kompetanse og sitter i en førsteamanuensis-stilling. Det blir mer i retningen av et amerikansk system, mener Kjelsberg.

Følg UA på Facebook og Instagram.