ny avtale med ntnu tto

NTNU overtar mer av ansvaret for kommersialisering

NTNU vil ta mer eierskap til forvaltning av rettigheter til idéer som utvikles ved universitetet. Eivind Andersen i NTNU TTO sier det er positivt at NTNU engasjerer seg mer, men er uenig i at TTO skal få mindre av lisensinntektene.

- Vi mener det vil være det beste for NTNU at TTO har gode insentiver for til enhver tid stå på maksimalt for å lage ny kommersialiseringsavtaler, sier Eivind Andersen, nytilsatt administrerende direktør i NTNU TTO..
- Vi mener det vil være det beste for NTNU at TTO har gode insentiver for til enhver tid stå på maksimalt for å lage ny kommersialiseringsavtaler, sier Eivind Andersen, nytilsatt administrerende direktør i NTNU TTO..
Publisert Sist oppdatert

NTNU har utarbeidet nye regler for samarbeidet med NTNU TTO (Technology Transfer AS). Saken legges fram for NTNU-styret 24. januar.

Fakta

Technology transfer offices

Mellom forskning og marked et det et uoversiktlig landskap med mange muligheter. Her møtes forskere og forretningsfolk, gamle og nye løsninger, her testes forholdet mellom behov og marked. I dette landskapet omgjøres ny teknologi til kommersielle verdier i form av nye selskaper eller som samarbeid med eksisterende industri. Dette kalles Technology Transfer.

TTO-ene har som oppgave å kommersialisere forskning. Når forskere har en god idé, leverer de den til TTO-en ved universitetet sitt. Deretter tar TTO-en oppgaven med å utvikle ideen, skaffe investorer og starte opp selskap.

Det er flere TTO-er tilknyttet de ulike universitetene, samt Sintef:

  • NTNU Technology transfer office: 85 er prosent eid av NTNU, 15 prosent av Helse Midt-Norge
  • Inven2 - UiO
  • Sintef TTO
  • Kjeller Innovasjon - Oslomet
  • Vestlandets innvoasjonsselskap - UiB
  • Norinnova - UiT Norges arktiske universitet
  • ARD Innovation - NMBU
  • Validé - UiS

- De nye reglene er et resultat av prosess som har pågått et par år, der vi har jobbet mye med de interne støttetjenestene ved NTNU og med strategi for NTNU TTO AS, sier Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

Prorektor Torill Nagelhus Hernes sier NTNU vil ta mer eierskap til kommersialiseringen av forskning ved NTNU.
Prorektor Torill Nagelhus Hernes sier NTNU vil ta mer eierskap til kommersialiseringen av forskning ved NTNU.

Samtidig har det kommet signaler fra regjeringen om at de ønsker at kunnskapssektoren skal ta et økt eierskap til kommersialisering av forskning, tilføyer hun. Ifølge Hernes er det tre store endringer i den nye avtalen.

Eivind Andersen, direktør i NTNU TTO, kommenterer endringene lenger nede i saken.

Dekan får større ansvar

For det første legges ansvaret for IPR-forvaltning til NTNU-fakultetet der forskningen har sitt utspring. IPR-forvaltning er forvaltning av immaterielle rettigheter til forskning og ideer som utvikles ved NTNU.

- Det er ved fakultetene konsekvensene av avtalene vil ha betydning for videre utvikling av fagmiljøet. Tidligere har NTNU TTO hatt fullmakt fra prorektor til å forvalte og kommersialisere forskningsresultater. Nå ønsker vi at fullmakten skal ligge hos dekan eller den som dekan gir myndighet til - det kan være instituttleder. Vi ønsker at miljøet skal komme tettere på, sier Hernes.

Med dette ønsker NTNU at institutter, fakulteter og Vitenskapsmuseet skal få mer eierskap til ideene som utvikles ved NTNU, og selv i større grad kan påvirke hvordan disse skal anvendes. Nå skal linjeledelsen undertegne alle lisensavtaler, og kan dermed bestemme mer av innholdet i avtalene, og ha dialog med næringslivet som skal benytte seg av forskningsresultatene.

Prorektoren sier det rent praktisk sett ikke er store endringer i tjenestene som skal leveres fra NTNU TTO til fagmiljøene.

Mer kunnskap blant NTNU-ansatte

Som en følge av dette, kommer punkt to der Hernes foreslår endringer.

- Ansatte ved NTNU trenger mer kunnskap om hvordan NTNUs verdier kan forvaltes, hvilke intellektuelle rettigheter man har (IPR) og støtteordninger innen kommersialisering. En studie utført i 2022 av EUA (European University Association) blant europeiske universiteter viser at kunnskapssektoren ikke har god nok kompetanse. Dette blir et nytt satsningsområde for oss, vi vil tilby kurs og kompetanseutvikling for vitenskapelig ansatte, teknisk administrativt ansatte og ledere, sier Hernes.

Ifølge Hernes er NTNU fullt klar over at kompetansen må heves, når universitetet nå skal ta et økt ansvar for at kunnskapen tilgjengeliggjøres gjennom kommersialisering.

- Med disse endringene er målet å gjøre NTNU bedre i stand til å la kunnskapen komme samfunnet til gode, sier Hernes.

- Vil NTNU bli mer entreprenørielt med denne satsningen?

- Ja, det håper og tror jeg. Gjennom kompetansebygging og tilrettelegging skal vi bli flinkere til å tenke entreprenørielt.

Mer av lisensinntekter til NTNU sentralt

Den siste viktige endringen i avtalen er at NTNU fremover ønsker å benytte deler av lisensinntektene som tidligere har vært gitt til NTNU TTO til å stimulere NTNUs egne fagmiljøer direkte til innovasjon. Dermed vil NTNU TTO få mindre av andelen.

Lisensinntekter til oppfinnere og lokalt fagmiljø vil videreføres som tidligere, mens den siste tredjedelen, «institusjonsandelen», nå skal fordeles til både NTNU TTO og NTNU sentralt.

- Vi ønsker å rette disse pengene inn mot strategiske innovasjonstiltak i fagmiljøene. Det kan for eksempel være frikjøpsordninger eller prosjektstøtte som NTNU Discovery, sier Hernes.

Hun tror at stimulering direkte til fagmiljøene vil være viktig for å videreutvikle forskningsresultater som kan skape mer verdi.

- Blir NTNU TTO satt mer på sidelinjen med denne nye avtalen?

- Nei, jeg vil si at gjennom endringene trekker vi vår TTO tettere inn i virksomheten. Endringene er kommet fram i samarbeid med NTNU TTO, som leverer viktige tjenester til fagmiljøene våre. NTNU sentralt tar riktignok økt eierskap til kommersialiseringen, og vi vil øke vår interne kompetanse, men vi ønsker å videreutvikle og spisse kompetansen til NTNU TTO fremover, og å fortsette det tette samarbeidet, sier Hernes.

- Men TTO får nå en mindre andel av lisensinntektene?

- Ja, vi tror at for å øke kommersialiseringen framover, så er det hensiktsmessig å bruke noen av disse midlene til å stimulere fagmiljøene direkte. Men vi har en romslig tjenestekjøpsavtale med NTNU TTO på 14,5 millioner årlig, og intensjonen er å videreføre denne framover, sier Hernes.

Fakta

FORNY 2020

Ordningen med lokale prosjektmidler til TTOene gjennom Forskningsrådprogrammet FORNY2020 erstattes i 2023 med en søkbar ordning rettet mot eierne av TTOene, dvs. UH- institusjoner, forskningsinstitutter og helseforetak. Målet med endringen er å løfte arbeidet med kommersialisering ved å bedre tilrettelegge finansiering av den tidlige fasen av teknologioverføringsprosessen, den såkalte «TTO-funksjonen»».

Ønsker mer kontroll

Hun sier det nå er en trend også i Norge at universitetene ønsker mer kontroll på de intellektuelle rettighetene og kommersialiseringsarbeidet.

- Det kommer også fram gjennom omleggingen av de lokale prosjektmidlene fra Forskningsrådet (se faktaboks). Vi ønsker imidlertid fortsatt at NTNU TTO skal ha storparten av de lokale Forny-midlene fra Forskningsrådet, sier Hernes.

Den nye avtalen er tenkt å gjelde fra 1. januar 2023, og vil dermed kunne få tilbakevirkende kraft når den blir undertegnet.

- Er NTNU nå i stand til å ta mer av ansvaret for kommersialiseringen?

- NTNU er absolutt i stand til å ta mer ansvar for kommersialisering framover, men vi trenger å utvikle mer intern kompetanse innen IP-forvaltning og kommersialisering, slik at ansatte ser hvilke muligheter de har, sier Hernes.

Vil forvente engasjement av dekan og instituttleder

UA har spurt Eivind Andersen, nytilsatt administrerende direktør i NTNU Technology Transfer (TTO) om hva den nye avtalen betyr for dem.

- Dette med at dekan eller instituttleder skal ha fullmakt og involveres mer i IPR-forvaltningen har mange fordeler. Da vil de i økende grad bli aktivert og ansvarliggjort i forhold til det som skjer innenfor innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater, sier Andersen.

Samtidig påpeker han at dette nødvendigvis vil innebære forventninger til instituttleder og dekan når det gjelder innsats og engasjement.

- Siden oppstarten i 2003 har NTNU TTO hatt en fullmakt til å utøve IPR-forvaltningen på vegne av NTNU. Det har gjort TTO i stand til å inngå robuste lisensavtaler med både etablert industri og oppstartselskaper, sier Andersen.

Har behov for å få fullmakter av dekan

Han mener en langsiktig lisensavtale må ta høyde for endringer sett i forhold til den opprinnelige innmeldte ideen.

- Ideen skal videreutvikles, verifiseres med nye data, og oppdateres. IPR-forvaltning er mer enn å sende inn en tidlig patentsøknad. Med den nye ordningen så har vi behov for at dekan og instituttleder gir oss en tilstrekkelig robust fullmakt for å sikre at lisenstaker ikke blir usikker.

Positivt at NTNU vil øke kompetansen

Andersen ser positivt på at NTNU ønsker å øke kompetansen innen IPR og kommersialisering blant vitenskapelig ansatte og ledere.

- I samråd med NTNU kommer vi til å sette i gang tilpassede program med undervisning og kompetansebygging. Dette vil gjøre NTNU enda bedre i stand til å forløse sitt potensial for flere kommersialiseringer basert på kunnskap og forskning, sier Andersen.

- Er dere redde for å bli overflødige, når NTNU øker sin kompetanse?

- Nei, jeg er ikke det. NTNU og Helse Midt-Norge er åpenbart helt avhengige av den spesialistkompetansen som vi har bygget opp over mange år. Teknologioverføring er et eget fag som krever bakgrunn fra blant annet forskning, IPR, finans, industri og gründervirksomhet. Det må det ikke være noen tvil om, sier Andersen.

Ikke enig i at TTO skal få mindre lisensinntekter

Med den nye avtalen vil TTO få en mindre andel av lisensinntektene.

- Siden 2021 har TTO fått en tredjedel av lisensinntektene over 500.000 kroner per lisensavtale. Den første halve millionen deles likt mellom institutt og idéhaver. Ettersom mange lisensavtaler ikke nødvendigvis oppnår en samlet inntekt over 500.000 kroner, har TTO sin reelle andel vært betydelig mindre enn en tredjedel. Som et eksempel; av fjorårets samlede netto lisensinntekter på 5.8 millioner kroner, vil TTO kunne beholde 420.000 kroner - det vil si syv prosent - sier Andersen.

Den nye samarbeidsavtalen vil innebære at TTO sin andel blir ytterligere begrenset med en videre trappetrinnsmodell.

- Dette nye prinsippet var vi ikke enige i. Vi mener det vil være det beste for NTNU at TTO har gode insentiver for til enhver tid stå på maksimalt for å lage ny kommersialiseringsavtaler. I fjor oppnådde vi veldig gode resultater med å inngå 36 nye lisenser, der den siste av de disse ble ferdigforhandlet og signert senest lille julaften, sier Andersen.Vår andel av lisensinntekter vil alltid bli pløyet tilbake til vår aktivitet med å kommersialisere innovasjoner fra NTNU og helseforetakene i Helse Midt-Norge, sier Andersen.