Ocean Week 2019:

Havet drukner i støy

Mennesker drukner verdenshavene med lydpulser og gjør dem stadig mer ubeboelige for livet der.

Francisca Thysse-Bornemisza, Ocean Week, sammen med Isfit-leder Mathilde Breda Enkerud og Vidar Helgesen.
Publisert Sist oppdatert

Det manglet ikke på dramatiske fakta da tidligere statsråd Vidar Helgesen og nåværende statråd Iselin Nybø innledet ved starten av årets Ocean Week. Helgesen kunne blant annet fortelle at innen 80 år vil 80 prosent av verdens torskebestander kollapse om det ikke gjøres noe, mens Nybø informerte forsamlingen om at havindustri utgjør 70 prosent av Norges totale eksport.

Havet tar opp i seg store deler av karbonet som spys ut i atmosfæren. Store mengder plast (8 millioner tonn) flyter ut i verdenshavene hvert år. Helgesen: Vi må gjøre noe. Nybø: Vi må handle nå.

Ocean Week 2019: Foreslår panteordning på plast

Bombardement

En time tidligere fikk en fullsatt sal i Royal Garden høre en annen, dypere historie, bokstavelig talt. Da holdt Francesca Thyssen-Bornemisza en multimedial forestilling om hvordan menneskenes forurensning av verdenshavene høres ut for dem som lever i dem.

Ved hjelp av salens sorroundanlegg fikk tilhørerne en smakebit på hvordan det høres ut når seismikkselskaper fyrer av en mitraljøseild av sonare granater ned i dypet for å kartlegge havbunnen på jakt etter nye petroleumsforekomster – og når marinefaretøy skyter med lyd for å spore ubåter. Eller når supertankere med gamle og bråkete maskiner dunker mellom kontinentene.

For slik er det: Vann er en superleder for lyd. Den går 7 ganger raskere i vann enn i luft, og den bærer svært mye lenger. Det er derfor hvaler kan kommunisere, snakke sammen, over enorme avstander.

Lavfrekvent lyd

Men menneskers aktiviteter har forårsaket en kakofoni i dypet som gjør det vanskelig å overleve. Alt fra dyreplankton, som utgjør næring for livet i havet, til de største hvalene, sliter. Det er lavfrekvent lyd på høyt volum som står bak.

For å ta de siste først: Ifølge Thyssen-Bornemisza, som selv ikke er forsker men som har fått solid assistanse til å omsette kjent viten til et realistisk lydbilde, forårsaker de voldsomme lydbølgene blødninger i hjerne og indre organer i de store sjøpattedyrene.

- Det er etter all sannsynlighet dette som ligger bak hendelser hvor store flokker av hvaler kaster seg på grunn rundt om i verden: Lydpulsene gjør dem desperate av smerter, samt de mister orienteringsevnen, og forsøker å komme seg bort. De velger kollektivt selvmord, sier hun til Universitetsavisa.

Torsken sliter

Mellom dyreplankton og hvaler finner man de store fiskebestandene, hvorav mange også er truet av den samme lydforurensningen. Som for eksempel torsken, hvor hanner og hunner anvender lyd for å finne hverandre, og hvor støyen går utover gytingen.

- Det dreier seg om helsetilstanden til verdenshavene. Det er dette man burde være opptatte av, men vi har oppmerksomheten rettet mot helt feil ting, mener Thyssen-Bornemisza.

- Jeg er helt enig med den andre mannen som snakket etter meg. Det er der man må begynne, legger hun til.

Mannen hun viste til er Vidar Helgesen, som tok seg tid til et lite hjertesukk innimellom presentasjon av de mange nedslående faktaene om situasjonen for havet.

- Hva er det folk krangler om, som media gir spalteplass til? Bompengeavgift? Det gjør meg deprimert, sa tidligere statsråd i Erna Solbergs regjering, Vidar Helgesen.

LES OGSÅ: Ingrid Schjølberg: Derfor får jeg gullfisker i magen

Fakta

Ocean Week

Havet endrer seg. Det samme gjør engasjementet for livet i, ved og på havet. Hvordan blir den framtidige bruken av havet? Hvordan tar vi vare på ressursene og mulighetene?

Årets havuke er den fjerde i rekken, og har fått tittelen Oceans in Change. Den har 200 innledere. Arrangementet spenner fra kunst, politikk, teknologiutvikling, miljø, polare områder, biomarine ressurser, maritim transport, mineralutvinning, havbruk, autonome skip.

Årets konferanse får blant annet besøk av HKH Harald.

Vidar Helgesen, Ocean Week.