- Om jeg er redd den nye teknologien? Jeg er redd den gamle.

Regjeringen, ved statsminister og kommunal- og distriktsminister, lanserte avspark for arbeidet med ny strategi for digitalisering tirsdag formiddag. Sistnevnte var kun digitalt tilstede. Statsministeren hadde tatt turen innom NTNUs lab for kunstig intelligens og snakket med studenter der innen han ankom auditoriet hvor avsparket ble iverksatt.

Det var der Støre siterte sin svenske ekskollega, tidligere statsminister Stefan Løfven, som svarte slik da han ble spurt om han fryktet den nye teknologien – og Løfven repliserte at nei, men han var redd for hva som skjer om man holder fast ved gammel teknologi.

Deretter fikk han, og salen, beskrevet hvor utsatte vi som samfunn og enkeltmennesker er hva angår digital sikkerhet og beredskap.

- Jeg mener at vi i stor grad har mistet kontrollen over utviklingen, sa Maria Bartnes, forskingssjef i Sintef og førsteamanuensis ved NTNU.

Teknologien har alltid hatt to sider

Siden gjorde stipendiat Jonathan Eriksen rede for arbeidet med å finne en måte å bygge krypteringsnøkler som fungerer den dagen kvantedatamaskinen står ferdig, og låser opp alle verdens krypteringsdører.

På spørsmål fra UA om statsministeren, som selverklært teknologioptimist, hadde hørt noe fra andre talere som likevel fikk høre noe som gjorde ham lite grann urolig, svarte Støre slik:

- Ja, fordi teknologien har alltid to sider, den kan tilby store løsninger, og den kan bære med seg betydelige negative virkninger. Slik har det alltid vært. Men jeg mener vi må nærme oss dette med å se på mulighetene den gir oss, og så må vi sikre oss der hvor det er utrygt. Det handler om sikkerhet og deling av info – og selvsagt at den ikke brukes til kriminell virksomhet. Den trusselen har alltid vært der siden menneskenes begynnelse, og den er der i dag. Den krever god politisk styring og gode politiske rammer. Men vår tilnærming må ikke være fryktbasert, sier Støre.

NorGPT kan bli redningen for det norske språket

- Glad jeg ikke er Jonas

Da hadde NTNU-forsker Inga Strümke gitt tilhørerne et krasjkurs i kunstig intelligens – hva det er for noe og hvordan vi bør tenke om den.

- Jeg er glad jeg ikke er Jonas, sa hun, med referanse til utfordringene om å finne måter å regulere utviklingen av KI.

- Vi står foran enorme oppgaver her, sa Støre om dette.

- Vi skal ha som ambisjon at den menneskelige intelligensen rammer inn den kunstige. Vi må finne samspillet om hvordan vi setter etiske, rettslige og politiske rammer for hvordan vi skal ta dette videre, fortsatte han.

Internettet kan ikke stenges

Det var ikke politikerne som oppfant internettet, slo han fast – det var heller ikke politikerne som lanserte den første smarttelefonen.

- Vi kan ikke stenge internett, avoppfinne teknologi, eller forby oss bort fra problemer, men vi skal bruke politikken for å ramme inn det samfunnet som vi ønsker, slo statsministeren fast fra scenen.

- Støre: En norsk språkmodell, en Nor GPT, er under utvikling ved NTNU. Når modellen struktureres inntrer muligheten for å innføre en skjult politisk betont sensur. Hvordan hindrer man at det skjer?

- Det har jeg ikke noe presist svar til. Vi har ytringsfrihet som et viktig prinsipp, det samme med personvern. Disse må balanseres. Hvor vidt vi skal ha nye nasjonale godkjenningsordninger for KI, må vi se på. Det å få etablert reguleringsordninger som både stimulerer til utvikling og som hindrer misbruk, det er noen av de temaene som jeg ønsker å få belyst i arbeidet med denne strategien, sier statsminister Jonas Gahr Støre.