Institutt for bygg- og miljøteknikk

Her kan utenlandske NTNU-ere lære seg norsk i en sosial setting

Gabriele Lobaccaro ved IBM har startet opp språkkafe for at utenlandske NTNU-ere skal lære seg norsk fortere enn han selv gjorde. Og til høsten starter et helt nytt pilotprosjekt for å lette norsklæringen.

Gabriele Lobaccaro demonstrerer norsk språk i heftig kombinasjon med italiensk gestikulering. Her sammen med Maren Berg Grimstad og David Bjelland.
Gabriele Lobaccaro demonstrerer norsk språk i heftig kombinasjon med italiensk gestikulering. Her sammen med Maren Berg Grimstad og David Bjelland.
Publisert

Ved Institutt for bygg- og miljøteknikk skjer det ting på språkfronten. Snart settes et pilotprosjekt i gang for at flere skal lære seg norsk. Hele 47,5 prosent av de ansatte ved instituttet har annen morsmålsbakgrunn.

En av dem er Gabriele Lobaccaro fra Italia. Han var lenge av den oppfatning at engelsk fikk holde i massevis, og at norsk ikke var noe for ham.

Men så skjedde det noe. Det hele begynte med at Gabriele Lobaccaro slet med å forstå hva de ansatte i barnehagen ville fortelle ham når han kom for å hente sitt yngste barn.

Samtidig begynte han å legge merke til at det var vanskelig å få en vanlig- eller mer seriøs- diskusjon med norske venner, på engelsk.

Norsk nådestøt

Flere signaler kom da hans italienske kone, som hadde fått seg jobb i Statens Vegvesen, lærte seg å snakke flytende norsk i løpet av fire måneder. Rett og slett fordi hun måtte - i Vegvesenet var det norsk som gjaldt.

Gabriele Lobaccaro prøvde først å klare seg med å snakke engelsk, men syns det har vært viktig for ham å lære norsk.
Gabriele Lobaccaro prøvde først å klare seg med å snakke engelsk, men syns det har vært viktig for ham å lære norsk.

- Jeg hadde holdt igjen i flere år, jeg trodde at jeg skulle kunne klare meg med engelsk. Men nå innså jeg det - ok, jeg må lære meg norsk, forteller Lobaccaro - på et klingende norsk.

Planen ble lagt.

- Jeg begynte som faggruppeleder for bygningsteknologi på Institutt for bygg og miljøteknikk i denne perioden. Da jeg tok over, begynte jeg å gi undervisning på norsk. Jeg leste faglitteratur på norsk, det hjalp mye. Og jeg laget power-pointer for at det skulle være lettere for studentene å forstå meg, forteller Lobaccaro.

På privaten leste han norske aviser og så nyheter på norsk, for å utvide ordforrådet.

Men vanskelig, ja, det var det. Hvis du hadde spurt ham for ti år siden, hadde du fått et bastant svar.

- Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle lære meg å snakke norsk. Jeg har ikke et stort talent for språk. Så når jeg klarer det - da gjør de aller fleste det, smiler han.

Ville hjelpe andre

Han holdt faggruppemøtene på norsk fra første dag.

- Til å begynne med var jeg ukomfortabel. Men så gikk det bedre. Det er med språk som med andre ting - du lærer når du utfordrer deg selv! sier Lobaccaro.

Og etterhvert som hans egne norskkunnskaper økte, så økte også motivasjonen for å hjelpe andre til å lære seg språket.

- Som faggruppeleder for Bygningsteknologi føler jeg et ansvar for at andre lærer seg språket raskere enn jeg gjorde! Det er ingenting å vente med. Hvis du skal bli i Norge, så trenger du å være integrert - da er språket utrolig viktig, sier Lobaccaro.

Han startet en språkkafe for faggruppen sin. Der er det boller og kahoot på norsk, og sosialisering- reglene er at man skal snakke norsk sammen- men jobbprat er forbudt!

- Hver uke kommer det 15-20 personer hit, både stipendiater og fast ansatte. Og det er faktisk ganske mange av dem som er nordmenn, som har lyst til å være sosiale og bli kjent, forteller Lobaccaro.

David Bjelland er én av brukerne av språkkaféen.

- For meg har det vært fint med en uformell arena å snakke norsk på. Jeg har deltatt på norskkurs, men siden jeg har norsk far, kan jeg det basale. Jeg ønsket å øve meg på å forstå ulike dialekter, det har jeg fått sjansen til å språkkafé, forteller han.

Blir kjent gjennom språklæring

Maren Berg Grimstad er phd-koordinator ved Institutt for bygg og miljøteknikk. Hun har ansvar for å følge opp doktorgradsstipendiatene - både psykososialt og administrativt.

Maren Berg Grimstad er opptatt av at studentene skal ha det bra på fritida også.
Maren Berg Grimstad er opptatt av at studentene skal ha det bra på fritida også.

I tillegg er hun svært språkinteressert, og har faktisk en doktorgrad fra Institutt for språk og litteratur.

- Jeg er opptatt av hvor viktig det er for stipendiatene å få gode relasjoner til andre stipendiater og kolleger på instituttet. Språklæring er en fin måte å møtes og bli kjent på, sier Grimstad.

Og nettopp her ligger utgangspunktet for høstens pilotprosjekt. I samarbeid med gruppen for norskopplæring på Dragvoll og Institutt for energi og prosessteknikk (EPT), skal IBM prøve ut en ny vei for å inspirere stipendiater og andre utenlandske forskere til å lære seg norsk.

- I dag er det slik at man ikke aner hvem man havner på norskkurs sammen med, hvis man er så heldig å få plass på et kurs. Vi mener det er en stor fordel å få gå på kurs sammen med de man jobber sammen med! sier Grimstad.

Lokalt språkkurs på Gløs

Derfor skal språklærerne fra Dragvoll etter planen komme valfartende ned til IBM og EPT til høsten, for å holde felles kurs for de av de ansatte som ønsker det.

Til gjengjeld oppretter IBM en egen språkkafé på instituttnivå, slik at kursdeltakerne skal få øvd seg på fritida også.

- Her ansetter vi norskspråklige stud.ass.-er. De skal fordele seg rundt på bordene og sørge for å lede samtalen.

Både Grimstad og Lobaccaro tror det er sunt for miljøet at så mange som mulig kan snakke norsk.

- Gjennom språkkafeen og språklæringen håper vi at de ansatte skal bli bedre kjent. Vi ønsker integrasjon på instituttet vårt, sier Lobaccaro.

Begge skryter av instituttlederen sin, Vikas Thakur, og de mulighetene og ressursene han har gitt dem for å satse på språklæring.

Grimstad påpeker at det er ønskelig at flere stipendiater skal bli i Norge etter endt utdanning.

- Da må vi gi dem verktøyene som gjør at de kan bli. I industrien er det viktig for arbeidsgiverne at de som søker jobb kan norsk, for eksempel, sier hun.

Nå håper de at pilotprosjektet skal bli vellykket, og at flere skal lære seg å snakke godt norsk.

- Hvis resultatene blir gode, kan dette kanskje bli en permanent ordning, håper Grimstad.