Invasjonen i ukraina

- Putin har vært klar og tydelig i 20 år

- Vladimir Putin er en klinkende klar, rasjonell politisk leder som har vært meget tydelig med sine strategiske mål i mange år, sier professor Torbjørn L. Knutsen.

Vladimir Putin agerer meget rasjonelt - i pakt med århundregammel russisk statstradisjon, sier professor Torbjørn Knutsen.
Vladimir Putin agerer meget rasjonelt - i pakt med århundregammel russisk statstradisjon, sier professor Torbjørn Knutsen.
Publisert Sist oppdatert

Knutsen har internasjonal politikk som spesialfelt. Når UA interpellerer ham torsdag formiddag, timer etter at russiske styrker har trengt inn på ukrainsk territorium, er Knutsens første respons at det har hersket krigstilstand mellom de to nasjonene de siste 20 år.

- Når folk har spurt om når krigen begynner i Ukraina, er svaret at den begynte omkring 2005, kommenterer han.

Det var da det ukrainske folket skulle velge president, hvor den ene var vestvendt, den andre østvendt, og den vestvendte ble forgiftet. Man må gå ut fra at russisk etterretning sto bak. Så kom 2013, og Maidan-revolusjonen. En samarbeidsavtale med EU ble kansellert i siste øyeblikk, president Viktor Janukovitsj inngikk i stedet avtale med Russland, og folket tok til gatene. Janukovitsj rømte til Moskva, det ble holdt nytt valg og det ukrainske folket valgte seg vestvendte ledere. Putin forstod at han var i ferd med å miste grepet på Ukraina, og at dersom Russland skulle beholde flåtebasen på Krim, måtte han ta kontrollen over Krim-halvøya med militær makt.

- Konfliktnivået har vært rimelig høyt siden invasjonen på Krim i 2014. Og Putin har vært glassklar hele veien – han vil ikke under noen omstendighet godta at Ukraina forsøker å bli medlem av Nato, framholder professor Knutsen.

Demonstranter samles ved Massachusetts State House i Boston for å protestere mot invasjonen. Protester i Vesten kommer til å ha svært liten effekt på den russiske presidentens handlinger, konstaterer Torbjørn Knutsen. (M. Scott Brauer/The New York Times)
Demonstranter samles ved Massachusetts State House i Boston for å protestere mot invasjonen. Protester i Vesten kommer til å ha svært liten effekt på den russiske presidentens handlinger, konstaterer Torbjørn Knutsen. (M. Scott Brauer/The New York Times)

- Nato kunne sagt fra

At russerne nå invaderer Ukraina, er en logisk følge av denne strategien.

- Fins det noen måte Nato kunne agert på som ville forhindret invasjon?

- Ja. Nato kunne ha sagt tydelig fra på et tidlig tidspunkt at det ikke er aktuelt med noe Nato-medlemskap for Ukraina. Da tror jeg denne krisen ville vært unngått.

- Men ved å gjøre det vil Nato danne en farlig presedens?

- Det er riktig. Nato – som Vesten i allmennhet – står fast på Folkesuverenitetsprinsippet. Ethvert folk har rett til å velge sin egen kurs. Det kan man ikke kompromisse på.

Men Knutsen mener likevel at det ville vært mulig på vestlig side å sende noen mer subtile signaler som ville blitt oppfattet i Kreml.

- Det er en linje som Tyskland og Frankrike har forsøkt. Men der har man ikke nådd fram.

Kollisjon mellom to politiske kulturer

I en del kretser er den russiske presidenten framstilt som en irrasjonell diktator som lider av stormannsvannvidd, omgitt av folk som jatter med og holder realitetene skjult for ham. Det er en framstilling Knutsen har liten sans for.

- Her er det to politiske kulturer som kolliderer – en vestlig, liberal-demokratisk mot en autokratisk tenkemåte. I autokraten Putins verdensbilde har folkesuverenitet ingen plass. Folket gjør som lederen vil, ikke omvendt.

Når Russland nå går til en invasjon av klassisk merke, hvor man med artilleri og flyvåpen søker å blinde fienden, for deretter å følge på med bakkestyrker, er det fordi Putin har veid fordeler og ulemper, og kommet til at fordelene veier tyngre. En av fordelene han har, er at han ikke er like sårbar for effekten av «bodybags» - soldater hjemsendt i likposer – som vestlige ledere. Knutsen:

- I Russland fins det knapt noen fri presse som kan rapportere om likposene.

Stalins belte av bufferstater

Den russiske presidentens konsekvente rasjonalitet bygger på en århundregammel sikkerhetspolitisk tenkning i Russland, minner eksperten i internasjonal politikk om.

- Det beltet av bufferstater som Stalin møysommelig bygget opp, forvitret da Sovjetsamveldet gikk i oppløsning. Så forsøkte man seg på demokrati, det endte i katastrofe da russisk mafia overtok hele staten. Så kom Putin. Han vil ha bufferen på plass.

Det fikk Georgia merke i 2008, da man tok begjærlig imot USAs president George W Bush' invitasjon til å bli tatt opp i Nato. Tyskland og Frankrike signaliserte at det syntes man var en dårlig ide. Georgia gikk videre med forberedelsene.

Putin invaderte, og det var det.

- Må de glemme demokrati?

- Men innebærer en slik realpolitisk tenkning at Russlands randstater bare kan glemme å skaffe seg liberalt, demokratisk styresett?

- Ikke nødvendigvis. Men de kan ikke bli medlem av Nato.

Men følger det av dette resonnementet at Russland under Putin ikke representerer noen form for fare for vestlige land, kun for landene i det som utgjorde Warszawapakten?

Også her peker professor Knutsen på en gammel russisk tradisjon, her med å drive aktiv desinformasjon.

- Det var tsarens hemmelige politi som lagde Zions vise protokoller, for å spre løgner om jødene. Kommunistlederne i Sovjetunionen spredte propaganda og desinformasjon i vestlige land. Putin gjør det samme. Men til forskjell fra sine forgjengere har Putin kraftfulle digitale redskap til disposisjon. Målet er hele tiden det samme – å svekke og splitte politiske opponenter i Vesten, sier Torbjørn Knutsen.