Studie av jenteprosjektet Ada viser at det er dyrt å skape kjønnsbalanse

For å skape kjønnsbalanse er det viktig med kostbare tiltak over tid. Det viser NTNU-forskere i en artikkel som ser på Jenteprosjektet Ada.

Da Jenteprosjektet Ada ble opprettet het det «Jenter og Data». Nå har NTNU-forskere publisert en artikkel om effekten av prosjektet. Bildet er tatt ved jenteprosjektets 20-årsjubileum i 2017.
Da Jenteprosjektet Ada ble opprettet het det «Jenter og Data». Nå har NTNU-forskere publisert en artikkel om effekten av prosjektet. Bildet er tatt ved jenteprosjektets 20-årsjubileum i 2017.
Publisert Sist oppdatert

For å skape kjønnsbalanse i IKT-studier har det vært viktig med offensive og dyre tiltak over tid. Det viser forskere ved NTNU i en nylig publisert artikkel.

For å gjøre noe med den lave kvinneandelen, satte NTNU i 1997 inn store ressurser i prosjektet «Jenter og data». Dette ble senere til Jenteprosjektet Ada. Formålet var å bedre kjønnsbalansen på datastudiene ved universitetet

– Det viktigste tiltaket har utvilsomt vært å vise jenter at de er ønsket og velkomne på datastudiene, sier førsteforfatter i studien, Vivian Anette Lagesen, professor i Teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU i en pressemelding fra Kilden kjønnsforskning.

Artikkelen er publisert i European Journal of Engineering Education. Der studerer Lagesen og medforfattere virkningen av NTNUs satsing på å inkludere kvinner i data- og teknologistudier. Konklusjonen er at satsningene har hatt en positiv effekt, men også at det er ressurskrevende og kostbart å skape kjønnsbalanse.

– Skal man lykkes med å skape et mangfoldig studiemiljø må man for det første ha en klar plan, men det er også viktig at planen støttes opp av midler. Uten pengestøtte fra dataindustrien og næringslivet, samt støtte og vilje fra NTNU, ville ikke effekten av inkluderingstiltakene vært like stor, sier Lagesen.

Les mer på kjonnsforskning.no.