Studenttinget ønsker kjernekraft-studier ved NTNU

Gjorde vedtak om kjernekraft, et forslag om NTNU som kjernekraftsuniversitet ble ikke behandlet.

Jonas Låstad var en av forslagsstillerne og mener kjernekraft er midt i blinken for NTNUs mål om kunnskap for en bedre verden.
Publisert Sist oppdatert

Oppdatert 12.25 med en kommentar fra representant Iver Lieberg Stieng.

- Flere land satser mer på kjernekraft, og vi mener NTNU også burde være en del av det. Noen lurer kanskje på hvorfor kjernekraft er god studentpolitikk. Det handler om akademisk frihet og kunnskap for en bedre verden, sa Jonas Låstad under Studenttingets møte torsdag kveld.

Fakta

Dette mener Studenttinget

  • Kjernekraft spiller en viktig rolle i overgangen til et bærekraftig samfunn.
  • NTNU skal opprette gradsgivende studier innen kjernekraft.
  • NTNU bør inkludere mer kjernekraft i allerede eksisterende studieprogrammer hvor dette er hensiktsmessig.
  • NTNU skal være en pådriver for forskning på nye kjernekraftteknologier.
  • NTNU skal ta en aktiv rolle som evidensbasert formidler på feltet kjernekraft, og tydelig kommunisere sin satsing på feltet.

Sammen med Iver Lieberg Stieng hadde han foreslått resolusjonen som Studenttinget enstemmig vedtok. Selv om studentrepresentantene sluttet opp rundt kjernekraft, var det noe uenighet om nøyaktig hvordan vedtaket skulle se ut.

- Kjernekraft er en av de sikreste og grønneste måtene å produsere strøm på. Så har det fått et dårlig rykte på grunn av noen uheldige hendelser i historien. Det har gjort at kjernekraft oppfattes som farlig på feil grunnlag, sa Stieng, den andre representanten som kom med forslaget.

Debatt om gradsivende studier

Forslagsstillerne hadde sendt inn to forslag, det ene, «Resolusjon om kjernekraft ved NTNU» var det som ble vedtatt, mens det andre, «NTNU som kjernekraftsuniversitet» ikke ble behandlet. Dette var i tråd med anbefalingen til Studenttingets ledelse, arbeidsutvalget.

Det andre forslaget, som var et betydelig mer omfattende vedtak ble ansett av flere som for bastant og med noe usikkert faktagrunnlag. Blant annet ble det diskusjon rundt statistikker rundt dødsfall i sammenheng med ulike energiformer.

Under debatten ble det av flere representanter stilt spørsmål ved verdien av gradsgivende studier i kjernekraft.

- Hvorfor skal vi opprette gradsgivende studier i kjernekraft ved NTNU når vi ikke har kjernekraftsproduksjon i Norge og heller ikke vet om vi skal ha det. Da utdanner vi i praksis kandidater for å sende dem til andre land, sa Arja Pedersen.

Det ble forsvart med at NTNU må gå foran og at man ikke nødvendigvis må jobbe på et kjernekraftverk med utdannelsen, da man også vil få en bredere kompetanse.

Studenttinget samlet til møte på Gløshaugen, tatt ved en tidligere andledning.

Krever mer forskning

Studenttinget konkluderte da med at en satsing på kjernekraft er grønn politikk for et bærekraftig velferdssamfunn, som det står i vedtaket.

«Som studenter krever vi mer forskning på bruk av kjernekraft. Vi mener at dette kan virke til å utvide utallige fagfelt og gi økt forståelse slik at kjernekraft bedre kan anvendes for å nå klimamålene.

Studenttinget mener at kunnskapen og forståelsen rundt kjernekraft i dag er for liten. Vi mener derfor at det skal satses på forskning på og bruk av kjernekraft i Norge», står det videre i Studenttingets vedtak.

Flere forslag om sterkere vedtak falt

Iver Lieberg Stieng, som ønsket et mer omfattende vedtak enn det Studenttinget ble enige om kom med flere tilleggsforslag som falt. Blant annet en formulering om at kjernekraft kan bli et industrieventyr som det Norge hadde med oljen og et forslag om at NTNU skal jobbe for å legge til rette for kjernekraftproduksjon i Norge.

Studenttingsrepresentant Iver Lieberg Stieng skriver at han forventet at noen av hans mer spenstige forslag skulle falle.

- Jeg er veldig fornøyde med resolusjonen studenttinget nå har vedtatt. Resolusjonen som lå til grunn var allerede svært ambisiøs, så at et par av mine spenstige endringsforslag som ble løftet over bordet ikke ble vedtatt var som forventet, skriver Stieng til Universitetsavisa.

Han skriver at han har jobbet frem gjennomslag for kjernekraft i flere andre organisasjoner tidligere, men presiserer at dette er til nå den mest ambisiøse og slagkraftige resolusjonen han har skrevet.

- Etter en god runde med debatt og noen mindre endrings og tilleggsforslag så ble resolusjonen enstemmig vedtatt, studentene kunne altså ikke gitt NTNU-ledelsen og samfunnet for øvrig et tydeligere signal, konkluderer han.