I 2026 vil regjeringen bruke 51,3 milliarder kroner på forskning og utvikling. Det er en realøkning på 1,8 prosent sammenlignet med 2025.
Det skriver regjeringen i en pressemelding. Regjeringen prioriterer store forskningssatsinger innen tungregning, teknologi, Polhavet og forsvar – samt nye studieplasser på prioriterte områder.
- Regjeringen er i gang med en offensiv satsing på forskning og kunnskap. Vi prioriterer teknologi, internasjonalt samarbeid, forsvar og infrastruktur. Det trenger vi for å ruste Norge for framtiden og utvikle næringslivet, velferden og et trygt samfunn, sier Aasland.
Fakta
Satsninger på forskning og høyere utdanning
380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning.
132 millioner kroner årlig i fem år, med mulighet for tre års forlengelse, for å styrke forskning på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.
1 milliard kroner fordelt over ti år til Polhavet 2050 (i snitt 100 millioner kroner årlig).
150 millioner kroner årlig i fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi.
300 millioner kroner over tre år til styrket rekruttering av internasjonale toppforskere.
259,8 millioner kroner i husleiekompensasjon til Universitetet i Oslo ved innflytting i nytt bygg for livsvitenskap.
78 millioner kroner for å styrke UiOs satsing på livsvitenskap.
50 millioner kroner fordelt likt til NTNU og Universitetet i Oslo til fremragende forskning på nye teknologier som skal øke konkurransekraften i norsk næringsliv.
65 millioner kroner til å gjennomføre forprosjekt for nytt universitetsmuseum i Tromsø.
37,5 millioner kroner for at UiO kan overta tannteknikerutdanningen fra OsloMet, styrke kvaliteten og fagmiljøet og sikre framtidig utdanning.
7 millioner kroner til UiT for å utrede organiseringen av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett.
5 millioner kroner til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU, for å motivere elever til å velge realfags- og teknologiutdanning.
Kilde: Kunnskapsdepartementet.
Aasland tok turen til Trondheim for å legge fram forsknings- og høyereutdanningsbudsjettet.
- Jeg tenkte det var på sin plass at teknologiregjeringen dro til teknologibyen for å legge fram teknologibudsjettet, sa Aasland.
Styrker ikke universiteter og høyskoler
Det foreslås en rammebevilgning på 48,2 milliarder kroner til universiteter og høyskoler i 2026. Dette er en knapp økning fra fjoråret og tar man hensyn til prisvekst står det nesten på stedet hvil. Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag at de viderefører et høyt bevilgningsnivå.
- Universitets- og høgskolerådet (UHR) har forståelse for at urolige tider og press på offentlige finanser gjør det nødvendig å prioritere. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 styrker ikke universitets- og høyskolesektoren, men har noen viktige satsinger på forskning. I krevende tider er det viktig å investere i kunnskap, skriver NTNU-rektor og styreleder for UHR, Tor Grande i en uttaleslse.
Rektor ved NTNU Tor Grande ble tidligere år nye styreleder for Universitets- og høyskolereådet.Mari Rian Hanger
Studieplasser til NTNU
Regjeringen har allerede avslørt at de satser 750 millioner på kvanteteknologi. Det førte til at NTNU i sitt innspill til statsbudsjettet ba om 30 nye studieplasser i kvanteteknologi og 100 innen IKT.
NTNU og UiO vil begge få 50 nye studieplasser hver innen kvanteteknologi. Dette skal trappes opp over to år.
Det innebærer også blant annet 50 millioner kroner fordelt likt til NTNU og Universitetet i Oslo til fremragende forskning på nye teknologier som skal øke konkurransekraften i norsk næringsliv.
Departementet foreslår også 10 millioner kroner for å utvide kapasiteten i audiografutdanningen ved NTNU. Studieplassene skal desentraliseres i samarbeid med helseregionene for å bidra til rekruttering av audiografer i hele landet. Midlene er en del av regjeringens satsing på å forbedre hørselsomsorgen.
Regjeringen foreslår store forskningsinvesteringer på flere områder. For nasjonal infrastruktur for tungregning settes det av 380 millioner kroner over to år til første fase av tiltaket. Dette kommer i tillegg til 50 millioner kroner årlig i basisbevilgning til Sigma2 og 20,7 millioner kroner årlig til arbeidet med norske og samiske språkmodeller.
Innen forsvarsevne, sikkerhet og beredskap foreslås det 132 millioner kroner årlig over fem år, med mulighet for forlengelse i tre år. Når det gjelder polarforskning, settes det av én milliard kroner fordelt over ti år til satsingen Polhavet 2050.
Kutter i studiegjeldsletting i distriktene
I tillegg reduseres det planlagte tiltaket for sletting av studiegjeld i distriktene. Da det først var snakk om dette sa regjeringen at det ville gjelde 212 kommuner. Nå er det bare de 88 minst sentrale kommunene som er del av ordningen.
- Dette er en mer nøktern løsning enn den som har vært presentert tidligere, sa Aasland da hun la fram budsjettet på Gløshaugen.
Et nytt vilkår gjelder også i distriktsordningen og i innsatsområdet: Bare gjeld fra fullførte studiepoeng i høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig opplæring kan bli slettet.
- Det er krevende økonomiske tider, og regjeringen har måttet gjøre prioriteringer. Vi mener den nye ordningen fortsatt bidrar til å styrke distriktene. Nå gjør vi det lettere for hver fjerde kommune og store deler av Distrikts-Norge å tiltrekke seg folk med riktig kompetanse, sier Aasland.
Studentene har jobbet for at studiestøtten skal kuttes til grunnbeløpet i folktrygden. Det vil blant annet si at den automatisk vil justeres, heller enn at det må bevilges spesifikt hvert år. Det ligger ikke inne i forslaget til statsbudsjett, isteden legges det opp til en liten oppjustering.
- Det er uholdbart. Studentene går 5450 kroner i minus hver eneste måned. Svaret fra regjeringen er en økning på under 320 kroner. Dette dekker verken underskuddet eller de økte utgiftene og betyr at studenter må bruke enda mer tid på jobben enn på lesesalen neste år, sier Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).
Dette vil tilsvare en økning støtten med 2,1 prosent. Det er lavere enn forventet prisvekst på 2,2 prosent. Det betyr i praksis lavere kjøpekraft.
NITO-studentene, Norges største fagforening for ingeniører og teknologer, istemmer denne skuffelsen.
- Stortinget har allerede gitt regjeringen oppdraget om å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp (G). At det nå skyves ut i tid, viser at løftet til studentene ikke tas på alvor, sier leder Sofie Strøm Olsen.
Sofie Strøm Olsen, leder for NITO Studentene er glad for en klok teknologisatsing, men skuffet over manglende satsing på studentøkonomien.Foto: Bjarne Krogstad/NITO
