Leserbrev:

- SVT-forslaget er fortsatt best

SVT-fakultetets forslag til faglig organisering av samfunnsfagene er fortsatt den beste løsningen, skriver tre instituttledere i dette innlegget.

"Vi oppfatter våre fag som sentrale element i et samfunnsvitenskapelig fakultet, også om det får en sterk profilering mot økonomi og ledelse," skriver instituttlederne Harald Aspen, Karoline Daugstad og Kristen Ringdal i dette innlegget.
Publisert Sist oppdatert

Skrevet av:
Harald Aspen, instituttleder Sosialantropologisk institutt
Karoline Daugstad, instituttleder Geografisk institutt
Kristen Ringdal, instituttleder Institutt for sosiologi og statsvitenskap

De fleste høringssvarene fra SVT-fakultets institutter om faglig organisering anbefalte løsninger basert på en bred struktur. En smal struktur ville gitt et faglig svært heterogent SVT-fakultet med store utfordringer når det gjelder styring og koordinering. Det ville også vanskelig kunne fungere som en strategisk aktør for noen av fagmiljøene.

Fakulteter av rimelig størrelse

Dermed gjenstår spørsmålet om hva som er den beste splittingen av de samfunnsvitenskapelige miljøene. V i mener SVT-fakultetets forslag fortsatt er den klart beste løsningen med et fakultet for utdanningsvitenskap, psykologi og sosialfag og et fakultet for samfunnsvitenskap, økonomi og ledelse. Dette vil gi fakulteter av rimelig størrelse, med en faglig bredde som gir samarbeidsmuligheter både når det gjelder undervisning og forskning og der sentrale profesjonsutdanninger kobles sammen med nærliggende disiplinmiljøer.

Vi har i et tidligere innlegg i Universitetsavisa forklart hva sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi, sammen med økonomimiljøene, kan bidra med for å skape en framtidsrettet og profilert siviløkonomutdanning – for å nevne et konkret eksempel. Å koble disse fagmiljøene tett sammen handler om å synliggjøre og utnytte NTNUs egenart og styrke, som ligger nettopp i skjæringsfeltet mellom de teknisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige fagene. I et fakultet for samfunnsvitenskap, økonomi og ledelse ved NTNU vil sammenhengene mellom økonomi og politikk, kultur-, organisasjons- og teknologiforståelse tilføre studie- og forskningsprogrammene merverdi og egenart. Vår konklusjon er derfor fortsatt at et fakultet med både økonomi- og ledelsesfag sammen med de samfunnsvitenskapelige disiplinene, er det beste utgangpunktet for nye utdanningstilbud med NTNUs stempel, og for banebrytende og spennende forskning.

Torvatns forslag: En dårlig løsning

Torvatns forslag om tre samfunnsvitenskapelige fakulteter, der ISS, GEO og SAN blir et eget fakultet er en dårlig løsning av flere grunner. Dette fakultetet blir for lite til å kunne være bærekraftig. Det er også for snevert til å gi utviklingsmuligheter og samarbeid med andre fagmiljøer, og har ingen umiddelbart tydelig strategisk innretning i samklang med NTNUs hovedprofil og tunge profesjonsutdanninger.

Det aller dårligste forslaget så langt er å la de tre instituttene inngå i et HUMSAM-fakultet. Dette vil bidra til en uheldig fragmentering av samfunnsvitenskapene og totalt sett sterkt svekke NTNUs styrke som et nasjonalt tyngdepunkt for teknologistudier og –forskning. En slik fragmentering vil heller ikke være en god modell for å fremme samfunnsvitenskapenes bidrag til viktige profesjonsutdanninger, og vil heller ikke være tjenlig for breddeuniversitet i ordets rette forstand