Ocean Space Centre

Naboene mener løpet var kjørt før de fikk komme med innspill

- Hvilke konsekvenser utbygginga vil ha for nærområdet er ikke berørt i de store utredningene som danner grunnlag for hvordan Ocean Space Centre blir, sier Siri Brunvoll.

Siri Brunvoll er skuffet over NTNU og hvordan de har håndtert naboenes protester. Her står hun foran Tyholttårnet barnehage, som naboene mener vil havne fire måneder i skygge når kontorbygget blir oppført på høyden der hun står.
Siri Brunvoll er skuffet over NTNU og hvordan de har håndtert naboenes protester. Her står hun foran Tyholttårnet barnehage, som naboene mener vil havne fire måneder i skygge når kontorbygget blir oppført på høyden der hun står.
Publisert Sist oppdatert

Brunvoll er styremedlem i Tyholts Ve og Vel og med i høringsgruppa. Hun har lest de dokumentene som foreligger offentlig og konkluderer med at verken konsekvensutredningene eller kvalitetssikringsrapportene sier noe om hvordan det nye anlegget vil innvirke på nabolaget.

- Nytteverdi er vurdert, men hva anlegget har å si for barns oppvekstvilkår og konsekvenser i nabolaget er ikke nevnt i de disse rapportene.

Nå har hun sendt et brev til medlemmene i oppvekstkomiteen og i miljø- og næringskomiteen med følgende spørsmål:

«Er Trondheims politikere klar over at ingen av konsekvensutredningene som er gjort i prosessen med OSC og som ligger til grunn for konseptvalg og plassering av OSC, har undersøkt hvilken innvirkning utbyggingen vil ha for nærområdet på Tyholt?»

Les også: - Gjennom forprosjektet er totalarealet nå redusert til ca. 48 000 kvadratmeter. Det er 20 000 kvadratmeter mindre enn planene fra 2012, opplyser Olav Bolland.

I brevet skriver hun videre at beslutninger derfor er tatt uten at man vet hva «... utbyggingen vil bety for bomiljø, barns oppvekstvilkår og trygghet under bygging, fremtidig levevilkår for barn og unge i området, infrastruktur i området etter bygging, samt natur og biologisk mangfold på Tyholt

Brunvoll lurer også på hvorfor kun samfunnsøkonomiske virkninger, effektmål og nyttevirkninger er vurdert i konsekvensutredningene og ikke hvordan nærområdet blir berørt.

- Veldig betenkelig, sier hun.

- Har vurdert samfunnsgevinster og kostnader

Olav Bolland er dekan ved Fakultetet for ingeniørvitenskap, som blir vertsfakultetet til Ocean Space Centre.
Olav Bolland er dekan ved Fakultetet for ingeniørvitenskap, som blir vertsfakultetet til Ocean Space Centre.

Dekan Olav Bolland svarer:

- Det framgår ikke av de offisielle rapportene at kostnader eller gevinster for nærområdet har vært en del av utredningsgrunnlaget. I disse utredningene er det samfunnsgevinster knyttet til hva senteret skal bidra til, og kostnader knyttet til dette, som ble vurdert.

Bolland sier at det er Nærings- og fiskeridepartementet som oppdragsgiver, som kan svare på hvorvidt det finnes slike utredninger. Simen Bakken, prosjektleder i Statsbygg, som er byggherre for Ocean Space Centre viser også til departementet. Han viser til at de fikk oppdragsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet først i desember 2019. Han orienterer derfor om hva Statsbygg har gjort etter den tid.

Ifølge Bakken har de gjennomført flere nabomøter, dialogmøter og en-til-en-møter med berørte naboer og sameier. Som byggherre er Statsbygg også ansvarlig for å utarbeide forslag til reguleringsplan for området.

- For at Trondheim kommune skal ha grunnlag for å behandle reguleringsplanen, gjøres det ulike analyser for hvilke konsekvenser byggeprosjektet vil ha for omgivelsene, og disse er dokumentert i forslaget til reguleringsplan for Ocean Space Centre, skriver han i et e-postsvar.

Simen Bakken er prosjektleder i Statsbygg.
Simen Bakken er prosjektleder i Statsbygg.

Disse utredningene og analysene er utført i henhold til forskrift i plan- og bygningsloven. Bakken ramser opp: Konsekvenser med tanke på visuelle virkninger, påvirkning på solforhold og skygge, trafikk i både anleggsfase og driftsfase, parkering, støy i anleggsfase og driftsfase og luftkvalitet/støv i anleggsfasen. Videre: Barns bevegelsesmønster og bruk av arealene i området og hvordan akebakken Spruten og friområdet rundt blir påvirket.

LES OGSÅ: Flere artikler i UA om Ocean Space Centre

Mener tiltakene ødelegger friområdene

Siri Brunvoll kjenner seg ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen fra Statsbygg.

- De innspillene vi har kommet med i dialogmøtene med Statsbygg, NTNU og Sintef, har vært på bakgrunn av undersøkelser naboer selv har gjort: om støy, lastebillass, areal. Vi har etterspurt informasjon, gjort beregninger selv eller bedt Statsbygg gjøre det.

Brunvoll mener beslutningene om senteret var tatt når naboene fikk komme med sine innspill. Det blir feil rekkefølge, mener hun. Konsekvensene for nærmiljøet burde vært utredet før beslutning ble tatt og være en del av beslutningsgrunnlaget. Justeringene foretatt i etterkant av dialogmøtene og innspillene til planforslaget gjorde ingen nevneverdig forskjell for naboene.

- Det har kun vært snakk om småtterier. Statsbygg kunne ha strukket seg mye lengre, både i utforming og plassering av byggene, sier hun.

Brunvolls teori om hvorfor det ble slik, er at de første anbefalingene for Ocean Space Centre var å oppgradere og videreutvikle eksisterende bygninger.

Naboene ønsker at kontorbygget blir plassert på et annet sted et det høyeste punktet på tomta, sier Siri Brunvoll
Naboene ønsker at kontorbygget blir plassert på et annet sted et det høyeste punktet på tomta, sier Siri Brunvoll

- Underveis endret prosjektet seg og ble kjempestort. Da ble ikke konsekvensene for nærmiljøet vurdert i de sentrale utredningene, sier hun.

Bygningsrådet la i januar i år forslaget til reguleringsplanen ut til høring. Da svarfristen gikk ut, var det kommet inn 140 merknader. Simen Bakken sier at basert på disse merknadene, har de endret forslaget til reguleringsplan: Skogholtet i Spruten bevares og akebakken beholdes, konstaterer han. Naboene, derimot, mener tiltakene ødelegger friområdet.

- Naboene har absolutt hatt muligheten til å påvirke

Bakken skriver:

«Vi har redusert høyder og lengder på byggene der det er mulig, blant annet er reguleringshøyden på kontorbygget redusert med inntil tre meter og planen gir rom for ytterligere reduksjoner om videre prosjektering tillater det. I tillegg vil anleggsriggen flyttes vekk fra Spruten.»

Videre skal en plan for trygg skolevei utarbeides i samarbeid med skolene.

Brunvoll på sin side mener mye av skaden er gjort nå.

- Når Statsbygg har kommet så langt som til planforslaget, så har de allerede bestemt seg for utbygging og omfang. Å dra ned et kontorbygg med noen meter, det er ikke der vi er. Konsekvensene er fortsatt like store.

Naboene har blant annet etterspurt hvorfor det høyeste bygget, altså kontorbygget, absolutt må plasseres på det høyeste punktet på tomta. Naboene peker på at det planlagte kontorbygget vil gi skygge og fravær av sol i fire måneder i vinterhalvåret for barnehagen og naboene på nordsida. I stedet kunne det vært plassert et annet sted på tomta.

Tyholttunet ligger på en høyde. Foran barnehagen kommer kontorbygget, der ansatte vil ha utsikt mot Valentinlyst og Tyholttårnet.
Tyholttunet ligger på en høyde. Foran barnehagen kommer kontorbygget, der ansatte vil ha utsikt mot Valentinlyst og Tyholttårnet.

Dekan Bolland mener naboene har blitt involvert etter at det ble klart hva som skal bygges for at senteret skal kunne ha den nødvendige funksjonaliteten. Da var omfanget av bygginga kjent. Det er også gjort flere utredninger av konsekvensene for nærområdet. Akkurat som Statsbygg, sier han at en sentral del av reguleringsprosessen har vært omfattende naboinvolvering og konsekvensutredninger for nærområdet, i tråd med plan- og bygningsloven.

- Vi opplever at naboene absolutt har hatt muligheten til å påvirke prosjektet, og det er gjort flere store endringer på bakgrunn av innspill som har kommet. Enkelte naboer har også hatt synspunkter på funksjonaliteten i anlegget. Der har vi naturlig nok ikke hatt systematisk involvering av naboene, men flere forslag til endringer har blitt vurdert av prosjektet.

Brunvoll sier på sin side at per i dag har de ikke fått gehør for ulike alternativer til plassering og utforming av byggene.

- Det framstår som at Statsbygg har bestemt seg for hvordan senteret skal utformes uavhengig av innspill eller konsekvenser. NTNU og Sintef kunne ha valgt å stille seg mer på lag med nabolaget og lagt mer press på Statsbygg for å undersøke mulige alternative plasseringer av byggene for å se om konsekvensene for utbyggingen vil bli vesentlig mindre belastende. Hittil har ikke NTNU vist vilje til dette, sier hun.

- Viktig med tidlig involvering

Morten Welde er seniorforsker ved Institutt for bygg- og miljøteknikk.
Morten Welde er seniorforsker ved Institutt for bygg- og miljøteknikk.

Seniorforsker Morten Welde ved NTNU deltar i et forskningsprogram som forsker på prosjekter som er underordnet statens prosjektmodell. Alle prosjekter over 1 milliard må gjennom ordninga med konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikringsrapporter (KS1 og KS2). Ocean Space Centre er derfor underlagt denne modellen.

- Konsekvenser for ulike brukergrupper er relevant i all planlegging, men først og fremst i plan- og bygningsloven, sier Welde.

Han peker på at ved tidlig involvering, er mye uklart. Det kan være en rett strek på et kart. Det er vanskelig å ta stilling til planene. Etter hvert som konseptet blir et prosjekt og mange detaljer er på plass, blir det lettere å visualisere det overfor brukergruppene og ta stilling til det.

- Jo lenger man planlegger, desto mer detaljer får man. Og jo lenger man planlegger, jo mer blir løpet kjørt, konstaterer han.

Welde sier det nesten aldri skjer at prosjekter stopper så seint i en prosess. Derfor har man ordninga med grundig tidlig fase, slik at man fra politisk hold kan stanse dem.

- Blir det ikke da flikking i ettertid for de berørte framfor reell innflytelse, slik naboene hevder gjelder for Ocean Space Centre?

- Jeg ser dilemmaet, både for Statsbygg og naboene. Det er ingen lett sak, dette. Det er ikke sikkert dette er en god sak for naboene, og det er heller ikke for dem man bygger senteret.

Detaljene kommer gjennom reguleringsplanprosessen, ifølge Welde. Det er der man får detaljene.

- På den annen side, er det mulig å ta stilling til konsepter på et overordnet nivå. Det er et stort bygg. Det krever ikke all verdens fantasi å se at det blir stort.

Forskeren synes det er ei relevant innvending at naboene kunne ha påvirket senterets utforming ved tidligere involvering.

- En tidlig involvering er viktig av mange grunner. Da får man opp alle problemstillinger på et tidlig tidspunkt. Da kan en avgjørelse bli at man sier at dette tar vi ikke hensyn til. Da er det i så fall tatt et bevisst valg.

Ber politikerne legge føringer

Siri Brunvoll jobber selv i administrasjonen ved NTNU og har engasjert seg fordi hun bor på Tyholt og har barn.

- Jeg ønsker det beste for NTNU og håper det blir et flott senter. Jeg håper at ettermælet til NTNU ikke skal bli at de raserte boligområdet på Tyholt.

Brunvoll sier at selv om planforslaget ligger der nå, så har bystyret mulighet til å legge føringer slik at Statsbygg kanskje er nødt til å se på ei alternativ utforming. Saken skal behandles i Trondheim bystyre 2. september.

- Det kan bøte på de enorme konsekvensene. Toget går nå. Mange aspekter gjør at man har hastverk, ønsker å komme i havn og trenger en reguleringsplan. Det er dermed ikke sagt at man kan legge føringer inn i ramma. Min utfordring til politikerne er derfor at det går an å legge en del føringer som bedre ivaretar naboene.

Simen Bakken i Statsbygg sier de skal holde naboene godt orientert framover.

- Det sikres også at naboer holdes orientert om arbeidet i anleggsfasen, blant annet med nyhetsbrev og SMS-varsling. Etter verdifulle innspill fra naboene og andre, er vi trygge på at planen nå er blitt enda bedre enn den var og gir gode rammer for realiseringen av Ocean Space Centre.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS