– Akkurat nå er vi veldig bekymret for hva som blant annet kan skje med Nesna, sier stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand.Helene Mariussen
Utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget besøkte torsdag NTNU for å få ei grundig innføring i hva som skjer ved universitetet. Fredag besøker de Nord universitet som for øyeblikket står i en helt annen situasjon enn NTNU: Bekymring for å miste universitetsstatusen, sannsynlig nedlegging av en eller flere campuser og rektor Bjørn Olsen som brått gikk av.
- Det er akkurat dette Senterpartiet har advart mot kan bli konsekvensene av strukturreformen. Akkurat nå er vi veldig bekymret for hva som blant annet kan skje med Nesna, sier stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand.
Nesna ligger på Helgelandskysten og tilbyr i dag kun samlingsbaserte studier. Den daværende høyskolen fusjonerte først med Universitetet i Nordland og ble deretter en del av Nord universitet under det som har fått benevnelsen strukturreformen.
- Det er krevende for dem å opprettholde og videreføre tilbudet fordi de er små og er rammet av administrative nedskjæringer. Dette må vi ta seriøst fordi samfunnsoppdraget til institusjonene er jo større enn å rette seg mot verden. Det handler også om å imøtekomme de lokale behovene, sier Strand.
Mathilde Tybring-Gjedde sier det har oppstått en vanskelig situasjon ved Nord universitet, men hun har tro på at forholdene kan bedre seg:
- Det er tydelig nå at man begynner å korrigere kursen og jobber for å øke kvaliteten på utdanninga. Det er jeg glad for, sier hun til Universitetsavisa.
Hun er enig med Strand i Senterpartiet at det er viktig å ta hensyn til regionale behov:
- Det å være en regional utviklingsaktør er en kjempesentral del av oppgaven til et universitets- og høyskolemiljø. Det er også en del av vurderingskriteriene som styret til Nord universitet legger til grunn. Og så må vi følge denne utviklinga videre, sier hun.
Prorektor Bjarne Foss og dekan Björn Gustafsson orienterte medlemmene i utdannings- og forskningskomiteen om NTNUs erfaringer med fusjonen. Mye tid hadde foreløpig gått med til den faglige integrasjonen, men allerede nå mente de å se at Gjøvik og Ålesund løfter seg og øker antallet PhD-er.
- At det gamle NTNU ønsket å fusjonere, er en sannhet med modifikasjoner. Skepsisen var betydelig og jeg var en av dem som stemte mot fusjon. Vi tapte 6 mot 5 i NTNUs styre. Jeg skal være raus og ydmyk nok til å si at jeg tok feil, fortalte prorektor Foss til stortingsrepresentantene.
Fusjon - bra eller dårlig?
På mandag skal Bjarne Foss holde et foredrag med samme tema på den store strukturreformkonferansen i regi av NTNU. Der blir det blant annet diskutert om det blir bedre forskning og utdanning som følge av de ulike fusjonene, og professor Steinar Stjernø innleder om myndighetene og institusjonene har tatt tak i de rette utfordringene, ti år etter Stjernø-utvalget.
På kort tid har vi lyktes med noen av målene vi hadde for å fusjonere: Vi har flere tverrfaglige fagmiljø, studietilbudet for studentene er styrket og forskningsinnsatsen er bedre, sier Tybring-Gjedde.
Senterpartiet har markert seg mot fusjonsbølgen og advart mot sentralisering av utdanningstilbudet i Norge:
- Hittil har vi sett mest fusjonering på ledelses- og administrasjonsnivå. Det blir spennende å følge med på den faglige kvalitetsutviklinga. Det er fortsatt diskusjon om hva som ligger i bedret faglig kvalitet. Vi ser for eksempel at ved Nord universitet er de ekstremt presset på publiseringspoeng. Vi må ta en diskusjon på om det er en akademisering i seg selv som er målet, eller om det er kvalitet for profesjonsfagene og de mer praksisrettede utdanningene, sier Marit Knutsdatter Strand.
Tybring-Gjedde ser ei positiv utvikling:
- Ser vi til Gjøvik, Ålesund og ved hele NTNU, så har de klart å øke kandidatproduksjonen, få ei profesjonsutdanning som både er praksisnær og forskningsbasert. Målet med sammenslåinger er ikke fusjoner i seg selv, men å få styrket kvaliteten på høyere utdanning. Så langt ser det positivt ut, noe Nifu-rapporten underbygger, sier hun.
