Norges forskningsråd:

- Det er en utfordring at vi ikke kan finansiere alle prosjekt med toppkarakter

Forskningsrådet ber om 150 millioner ekstra for å møte etterspørselen etter Fripro-midler.

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Publisert Sist oppdatert

I 2018 delte Forskningsrådet ut rundt 981 millioner kroner til grunnleggende forskning over Fripro-kvoten, men skal en tro årsrapporten kunne de delt ut mye mer uten å gå på akkord med kvaliteten.

I årsrapporten for 2018 skriver de at det er flere prosjekter som får karakter 7, altså beste karakter, enn det de har anledning til å støtte innen de rammene de har fått fra regjeringen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Det er en utfordring innenfor vår åpne arena Fripro at det ikke er rom for å finansiere alle prosjekter med beste karakter. En av løsningene på dette er å øke Fripro-budsjettet, noe vi har gjort gjennom vårt budsjettforslag for 2020, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

I forslaget ber Norges forskningsråd om 150 millioner kroner ekstra for 2020. Men kanskje vel så viktig for å sørge for at flere av de beste prosjektene faktisk får støtte er de pågående endringene i søknadssystemet.

- Formålet er at en høyere andel av de beste søknadene skal kunne innvilges. Full effekt ligger litt frem i tid, men i 2019 innfører vi felles panelbehandling av alle forskerprosjektsøknader med utgangspunkt i standardiserte vurderingskriterier, som et første steg i retning av denne omleggingen.

Omleggingen skal blant annet sørge for at prosjekter som ikke når helt opp innenfor et program får muligheten på nytt i andre program hvor det passer inn.

Friprotildelingene i 2018 utgjorde 981 millioner kroner, omtrent 10 prosent av de samlede bevilgningene fra Norges forskningsråd.