Forskerforbundet er uenig i at årets lokale lønnsoppgjør diskriminerer menn. Også ved tidligere lønnsoppgjør har kvinner blitt løftet gruppevis. De tillitsvalgte mener problemet er at potten til fordeling er altfor liten.
Årets lønnsoppgjør stiller likestillingsarbeidet i miskreditt, mener professor Per Morten Schiefloe. - Likestillingsloven er glassklar. Ikke bare er dette ulovlig, men veldig dumt.
Torsdag skrev UA at det lokale lønnsoppgjøret havner på bordet til Likestillings og diskrimineringsombudet. Professor Per Morten Schiefloe reagerer på at kvinnelige professorer fikk lønnsopprykk uten noen form for individuell vurdering, og hevder framgangsmåten strider med Likestillingsloven.
Vanlig praksis
Forskerforbundets tillitsvalgte viser oss protokollen fra de lokale forhandlingene i 2007. Også da fikk kvinnene et lønnsløft gruppevis.
- Å løfte kvinner gruppevis slik vi har gjort i år, er ikke unikt i forhold til tidligere år, sier hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen.
- Da vi gjorde dette sist i 2007, skjedde dette uten et sentralt pålegg om å prioritere kvinner. I år har vi fulgt den sentrale føringen som ble innført fra og med i fjor, om at kvinner skal ha mer i potten enn det de utgjør i antall årsverk.
Sammen med lokallagsleder Liv-Berit Augestad forsvarer han at 17 kvinnelige professorer fikk to ekstra lønnstrinn denne gangen. Både på grunn av de sentrale føringene, og fordi NTNUs strategiplan sier at det skal være attraktivt for kvinnelige ansatte å bli rekruttert til NTNU og jobbe her. Da vil lønn være ett av virkemidlene for å oppnå målet om 40 prosent vitenskapelig ansatte.
Liten pott
- Hvis vi teller hoder, er det blant professorene flest menn som har fått ei lønnsøkning, og 90 prosent av de ansatte totalt sett ved NTNU fikk ingen lønnsøkning. Vi i Forskerforbundet hadde sett at alle fikk mye, men det lar seg ikke gjøre når potten er på under 6 millioner kroner, sier Antonsen og Augestad.
De tillitsvalgte argumenterer med at når potten er så liten, ville ikke regnestykket gått opp hvis også de mannlige professorene skulle fått ett lønnstrinn ekstra.
- Hvordan ser dere på at det lokale lønnsoppgjøret havner på bordet til Likestillings- og diskrimineringsombudet?
- Vi får bare avvente hva konklusjonen blir. Det er viktig å få en avklaring, sier de.
Antonsen og Augestad understreker at norske professorer tjener for lite, og at Forskerforbundet ønsker å løfte denne gruppa.
- Demotiverende!
Per Morten Schiefloe er ikke alene om å reagere på det lokale lønnsoppgjørets innretning. Professor Ralf Müller ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon har skrevet brev til Personalavdelinga, hvor han hevder at lønnsoppgjøret er kjønnsdiskriminerende.
- Dette strider mot alt. I dag blir ikke kvinner diskriminert ved NTNU og da kan de ikke bli favorisert under lønnsoppgjøret, mener Müller.
Müller peker på artikler i UA og i andre tidsskrift der det har kommet fram at kvinnelige professorer ved NTNU tjener mer enn de mannlige.
- Da er det utrolig at kvinner fortsatt blir favorisert, sier han. – Nå er det jo slik at det er menn som blir diskriminert.
Müller har allerede fått svar fra Personalavdelinga om de ønsker å få ei vurdering fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet. Nå avventer han svar derfra og hvis ingenting skjer, kan også han tenke seg å klage saken inn for Likestillingsombudet.
- Det er helt demotiverende. Her gjør vi bra arbeid, men får ingen lønnsøkning. Hvis vi var kvinner, ville vi derimot fått høyere lønn, sier en oppgitt Müller.
Lik lønn for likt arbeid
Hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er de forsiktige med å kommentere det lokale lønnsoppgjøret ved NTNU, siden de sannsynligvis får saken til behandling.
- Så vidt vi kan se har ombudet ikke hatt tilsvarende klagesaker til behandling tidligere, sier seniorrådgiver May Schwartz.
Hun forteller at Likestillingslovens paragraf 5 presiserer at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. Det innebærer at lønna skal fastsettes etter nøytrale kriterier uten hensyn til kjønn.
- Å gi kvinner et høyere lønnstillegg enn alle menn kun på bakgrunn av at de er kvinner, er i utgangspunktet i strid med Likestillingsloven, med mindre regelen om positiv særbehandling kan anvendes, sier Schwartz.
Hvis LDO konkluderer med at lønnspolitikken er i strid med Likestillingsloven, vil ombudet oppfordre partene til å komme fram til ei minnelig løsning. Uttalelser fra ombudet er ikke rettslig bindende. Men saken kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kan fatte bindende vedtak.
- Om det blir påvist at det finnes lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som skyldes kjønn, plikter arbeidsgiver å rette opp disse forskjellene, opplyser May Schwartz.
