227 studenter svartelistet fra norske studiesteder

Blir man utestengt fra et studiested er det ikke bare å melde seg opp et annet sted. Til enhver tid har RUST full oversikt over svartelistede studenter. I verste fall kan utestengingen vare i tre år.

På forespørsel fra Universitetsavisa har Register for utestengte studenter (Rust) laget en oversikt over studenter dette gjelder, og hvilke læresteder de i utgangspunktet ble utestengt fra. Oversikten viser at 227 studenter er svartelistet, og dermed ikke har adgang til å studere i Norge.

Grafikken øverst i denne artikkelen viser hvilke studiesteder de utestengte studentene kommer fra.

Universitetet i Oslo har den klart høyeste andelen med 53 svartelistede studenter, mens Høgskolen i Østfold og HiOA har henholdsvis 27 og 22 studenter på lista. NTNU har kun sju svartelistede studenter. Legger man til tallene for fusjonspartnerne stiger dette til 15 (HiG: 7, HiST: 1, HiÅ: 0).

Alle data blir slettet

Tallene er et øyeblikksbilde, tatt 13. november. Alle data blir nemlig slettet når studenten ikke lengre er utestengt. Det sier Agnete Sidselrud, som er ansvarlig for registeret, til Universitetsavisa.

På grunn av dette kan ikke tall som hentes ut fra registeret sammenlignes med tidligere målinger.

RUST er et felles register for institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Der skal alle studenter som er utestengt fra et lærested registreres, slik at de ikke kan bli tatt opp ved andre institusjoner i utestengelsesperioden. Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) forvalter Rust, som ble opprettet etter initiativ fra Kunnskapsdepartementet.

Sidselrud forteller at årsaken til at man ikke har historisk statistikk, er at studentene ”virkelig skal starte med blanke ark”. Man mister da også muligheten til å se på utvikling over tid, men det er ikke hensikten med Rust. Registeret får ikke tilsendt begrunnelse for utestengelsen fra institusjonene, kun varighet, og om den gjelder eksamen eller opptak.

- Før Rust ble informasjon om studentene sendt per post, og kunne bli liggende i skuffer. Nå er alt elektronisk, og alt blir slettet når utestengelsen går ut. Vi skal ikke ha data som sier hvorfor de er utestengt. Formålet er kun å gjøre det enkelt for andre institusjoner å vite at studenten er utestengt, sier Sidselrud.

Kan bli utestengt i tre år

De fleste utestengelsessakene har en varighet på opp til ett år, men i verste fall kan studentene bli utestengt i tre år. Dette gjelder ifølge Universitets- og høgskoleloven en student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisstudier. Det kan også gjelde studenter som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse. Utestengelse i tre år er imidlertid begrenset til studier med klinisk undervisning og praksisstudier.

Informasjonen i registeret skal gjøres tilgjengelig for universiteter, høyskoler, Samordna opptak og Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) når informasjonen er nødvendig for deres virksomhet. Det er fire punkter som gjør at man kan havne på svartelista:

* Falske vitnemål

* Farlig atferd/brudd på taushetsplikt

* Utestenging etter skikkethetsvurdering

* Fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk.

Trolig store mørketall

Ifølge en undersøkelse Sentio utførte på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon tidligere i år oppgir to prosent av kvinnelige studenter å ha jukset på eksamen, mens ni prosent av mannlige studenter hadde gjort det samme. Gjennomsnittet for begge kjønn er på fire prosent. 1001 studenter ble spurt i undersøkelsen.

Hvis tallene er representative betyr det at det vil være 1520 juksere blant de 38 000 studentene i nye NTNU. En forsvinnende liten andel av dem blir tatt.

I en tilsvarende undersøkelse utført av Studvest i høst, innrømmet ti prosent av de 520 respondentene at de hadde jukset på eksamen. En klar overvekt av respondentene var studenter ved UiB.

Hvis disse tallene er representative, er det 3 800 juksere i nye NTNU.

Eller er det enda verre? En stikkprøve professor Bjarne Foss og kybernetikkstipendiat Tor Aksel Heirung gjennomførte i 2011 viste at 20 prosent jukset, noe som vil tilsvare 7 600 studenter i nye NTNU.

NTNUs sentrale klagenemd opplyser overfor UA at de har behandlet ti fuskesaker så langt i år. I tillegg kommer to "skikkethetssaker" og én "politiattestsak". Sistnevnte fikk ingen betydning for vedkommendes studieprogresjon. De fleste fuskesakene har dreid seg om plagiering. Dette i form av direkte avskrift av bøker, tidsskrifter, artikler og nettsider uten å oppgi kildehenvisning og/eller vise at det er snakk om direkte avskrift. Samtlige saker som har blitt meldt inn til klagenemda har blitt vurdert som fusk, og dermed resultert i annullering av oppgave eller eksamen, og utestengelse i inntil to semester.

LES OGSÅ: En student tatt for juks fire ganger på ett år
LES OGSÅ: Student brøt seg inn på HiSTs datasystem for å fikse karakterer

Skylder på forglemmelser

- Når man oppdager at en student har jukset, rapporteres det inn til studieavdelingen. Da forbereder studieavdelingen saken for klagenemda, forklarer juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik ved NTNU.

Studentene får tre ukers frist til å uttale seg. De har rett på advokatbistand på universitetets regning. Snekvik forteller at de aller fleste fuskesakene ved NTNU dreier seg om plagiat og manglende kildehenvisning, men at også den tradisjonelle typen juks, med jukselapper i formelsamlingen, ulovlige notater og bruk av mobiltelefon, forekommer.

Hvis slikt blir oppdaget under eksamen, blir det ulovlige hjelpemiddelet inndratt, men studenten får fullføre.

- Er det mange som innrømmer å ha jukset?

- Det er noen som sier de har glemt å legge vekk notatene, eller at lappen i formelsamlinga lå der uten at det var meningen. Da blir det fort snakk om grov uaktsomhet. Selv om studentene mener det er snakk om en forglemmelse, er det nok til å få eksamen annullert og dermed utestengelse, sier Snekvik.

LES OGSÅ: Studenter fuskedømt for bagateller
LES OGSÅ: Eksamenskontrollen kan bli strengere

Ingen retningslinjer for plagieringssjekk

En god del fusk blir avslørt gjennom plagieringskontrollen. NTNU har benyttet programmet Ephorus siden 2010. Dette er innebygget i Itslearning, og kan brukes av faglærere. Programmet sjekker teksten på oppgaven opp mot tidligere oppgaver og tekst på internett. Dette resulterer i en rapport over tekstlikheten som er funnet. Deretter må faglæreren undersøke om kildene er oppgitt. Men langt ifra alle oppgaver kjøres gjennom Ephorus. Ifølge Snekvik finnes det ingen oversikt over andelen som blir sjekket.

- Det er opp til den enkelte faglærer eller sensor om man vil sjekke oppgaven. Det er ingen retningslinjer for hvor ofte dette skal skje, sier hun.

I tillegg blir plagiering oppdaget utenfor Ephorus, av årvåkne faglærere og sensorer med god kjennskap til faglitteraturen.

- Hvor mange flere plagieringstilfeller blir avdekket som følge av sjekk i Ephorus?

- Det vet vi ikke, men vi kan anta at det er noen flere enn tidligere.

- Er det vanskeligere å jukse nå, enn det var tidligere?

- Det er lettere å oppdage avskrift, men det er ikke sikkert vi oppdager alt.

- Har dere noen formening om hvor mange som jukser, men ikke blir tatt?

- Nei.



Det er noen som sier de har glemt å legge vekk notatene, eller at lappen i formelsamlinga lå der uten at det var meningen. Da blir det fort snakk om grov uaktsomhet.

Anne Marie Snekvik, juridisk rådgiver
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg burde feire, men har i stedet en ekkel følelse

Jeg har nettopp fått en artikkel godkjent i doktorgraden min! Hvorfor sitter jeg likevel med en ekkel følelse i magen?

Ansatte ti mannlige filosofer:

Utvalg sterkt kritisk til at NTNU ansatte bare menn

«Disse ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»

Ytring:

Buss og vinter - sett frå nederst på Gløshaugen

Vi som bur sørover har ganske lang veg å gå til bussen i Elgesetergate. Kan det jobbast for å få ein betre tilkomst? spør Roger Birkeland.

Rektor vil overta styringen av Institutt for historiske studier

NTNU-ledelsen foreslår at IHS  flyttes ut av Det humanistiske fakultet og plasseres direkte under rektor.