Studiebarometeret 2015:

Arkitektene bruker mest tid på studiene

Studenter innen språk og litteratur bruker minst tid, men halvparten får likevel A eller B.

NSO-leder Therese Eia Lerøen, Nokut-direktør Terje Mørland, Rachel Troyce ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen i Nokut utgjorde panelet som kommenterte og diskuterte årets studiebarometeret på Nokuts frokostmøte tirsdag.
Publisert Sist oppdatert

Heltidsstudentene oppgir at de studerer 35,1 timer i uka. Det er imidlertid store variasjoner mellom de forskjellige utdanningene. Studiebarometeret 2015, som ble lagt fram tirsdag morgen, viser i likhet med forrige undersøkelse at arkitektene bruker mest tid totalt.

Arkitektstudentene rapporterer at de samlet bruker 48,8 timer i uka på studiene. Like etter følger odontologi med 48,5 timer, politi med 43,7, medisin med 42,9 og byggingeniør med 41,1. I den andre enden av skalaen ligger språk og litteratur i bunn med 26,8 timer, etterfulgt av pedagogikk (28,1 timer), grunnskole 5-årig (28,6 timer), sosiologi (29 timer) og medieutdanning (29,6)

Terje Mørland: - Lokalt ansvar for bedring

- Vi må ikke tro at studentenes tilfredshet er lik god kvalitet. Det er mulig å være godt fornøyd med et studium som ikke er lagt opp på et høyt nok faglig nivå. Det tror jeg alle må være oppmerksomme på. Målet er at studentene skal lære mest mulig. Tilfredshet er egentlig bare et virkemiddel for læring, sier Nokut-direktør Terje Mørland.

Han mener det nasjonale gjennomsnittet ikke er det viktigste når man skal forbedre studiekvalitet, men at man må gå inn og se på tallene for enkeltområder.

- Det er fortsatt noen som skiller seg ut negativt. Det kan ikke tas nasjonalt, men må løses av de enkelte universitetene og høgskolene, sier Mørland.

LES OGSÅ: Studentenes misnøye gir konkrete endringer

Røe Isaksen: Gjør som Nike - Just do it

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er imponert av den høye svarprosenten i årets utgave av Studiebarometeret, og synes spesielt det er interessant å se på forskjellen mellom tidsbruk og karakterer. Han viser til at studenter innen språk og litteratur er blant dem med lavest rapportert arbeidstid, men at halvparten likevel får karakterene A og B.

- Hvis du ikke har eksepsjonelt god inntakskvalitet på studiet, er det veldig interessant å se på sammenhengen mellom tidsbruk og karakterer, sier han og minner om at det ikke må være veldig komplisert å bedre studiekvaliteten:

- Det er ikke veldig hokus pokus med studiekvalitet. Man behøver ikke å vente på en presis definisjon fra Nokut eller KD. Man kan følge Nike-prinsippet, Just do it. Hadde jeg vært dekan, ville jeg ha sett på hvem er det som gjør det bra, og hva er det de gjør.

9 av 10 fornøyde med arbeidslivsrelevans

Studentene oppgir at det er engasjement og læringsutbytte som har størst betydning når det gjelder alt i alt-tilfredshet på studiet sitt, ifølge Studiebarometeret. De som synes studieprogrammene er engasjerende, utfordrende og motiverende er også mer tilfredse med læringsutbyttet og tilbakemeldingene de får. Det er studenter innen politi, arkitektur og kunst som synes studieprogrammene de går på er mest stimulerende, men studenter på ingeniørutdanningene og grunnskoleutdanningene opplever studiene som minst stimulerende.

Hele 88 prosent av studentene er fornøyde eller sært fornøyde med arbeidsrelevansen for studiet sitt. De som er minst fornøyde er studenter på sosiologi, statsvitenskap og andre samfunsfag, samt enkelte fag innen humaniora. Kanskje ikke veldig overraskende er medisin-, sykepleie- og odontologistudenter mest fornøyde med arbeidslivsrelevansen.

Les også: Studenter i flere ingeniørfag er minst fornøyd med studiene

Therese Eia Lerøen i NSO er opprørt

Over 30 prosent av studentene er misfornøyde med muligheten for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet sitt. Det opprører leder Therese Eia Lerøen i Norsk studentorganisasjon.

- Jeg blir litt bekymret når studentene rapporterer at de opplever liten medvirkning på egen studiehverdag. De opplever at de ikke blir tatt på alvor. Men det er jo også veldig positivt at studentene jevnt over er fornøyde, sier hun.

Les også: Studenter straffes for å ha deltidsjobb

Det er barnehagelærer-, odontologi- og studenter på 5-årig grunnskolelærerutdanning som er minst fornøyde. I den andre enden av skalen finner vi dem som studerer fysikk og matematikk-statistikk.

- Det er ganske nedslående at det fortsatt er undervisning og rapportering studentene er minst fornøyde med. Det kan jo tyde på at universitetene ikke klarer å inkludere studentene i det akademiske miljøet, sier Eia Lerøen.