Tidligere bokser motiverte studenter til å bli sykepleiere

- Ingen jeg kjenner ville veddet ei knappenål på at jeg kom til å bli sykepleier, sa Sam Suleiman da han holdt foredrag for mannlige sykepleierstudenter i Ålesund.
- Jeg kan ikke tenke meg et annet yrke, sa sykepleier Sam Suleiman til de mannlige sykepleierstudentene.  
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

- Jeg kan ikke tenke meg et annet yrke, sa sykepleier Sam Suleiman til de mannlige sykepleierstudentene.   Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

På Banken studenthus satt om lag 15 mannlige sykepleierstudenter ved NTNU og lyttet konsentrert mandag kveld. Suleiman fortalte om sine erfaringer som mann i yrket, blant annet som intensivsykepleier. Det var møte i Ole-nettverket, som er en møteplass for menn som studerer sykepleie. Målet er å rekruttere, motivere og utdanne flere mannlige sykepleiere. Ett av tiltakene er å arrangere faglige møter, slik at studentene kan treffe mannlige rollemodeller.

Sam Suleiman er en slik rollemodell.

Rabagast, bokser og sykepleier

I foredraget omtalte han seg selv som en rabagast under oppveksten. Da han var 15 år begynte han å bokse og har en lang boksekarriere bak seg med over 70 kamper. På sitt beste var han rangert som nummer fire i Norden. Som 30-åring la han opp og innså at han trengte utdanning. Valget han tok overrasket bekjentskapskretsen.

- Jeg valgte å utdanne meg til sykepleier fordi jeg visste at det er en sikker jobb med mye fleksibilitet. Dessuten har jeg alltid hatt et lag med mennesker, særlig dem som er litt utenfor i samfunnet, fortalte han.

Sam Suleiman. 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Sam Suleiman.  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

 

Å komme ut i praksis var et sjokk, sa han. På forhånd hadde Suleiman ingen erfaringer med syke og pleietrengende. Praksisen var på dementavdelinga på et sykehjem. Her brukte pasientene bleie og de måtte mates.

- Det var mitt første møte med avføring, bæsj, tiss, mating, stell, pleie og omsorg. Allerede tidlig i praksis var det mannfolk på kullet mitt som sluttet. Stell og pleie er ikke noe for oss menn, tenkte jeg den gangen. Likevel var jeg aldri inne på tanken om å slutte, sa han.

LES OGSÅ: Mannlige sykepleiere kan mer enn å bruke muskler

LES OGSÅ: Skrekkfaget som ble kjempegøy

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Avskydde avføring

Nå er han 44 år og har erfart ulike sider ved yrket. Det har vært helt uproblematisk å være mann og han kan ikke tenke seg noe annet yrke. Det har gitt ham mange muligheter, som han har benyttet seg av, fortalte han til studentene. Blant annet har han de siste årene jobbet som offshore-sykepleier.

- Man bryter noen barrierer som mann i yrket. Tanken hadde ikke falt meg inn at jeg kom til å stelle en mann nedentil. Inntil jeg ble intensivsykepleier i 2013, var avføring det verste jeg visste om. Etter hvert venner vi oss til det og i dag er det ikke noe problem for meg.

Suleiman ga følgende råd til de mannlige sykepleierstudentene:

- Sørg for å tilegne dere mest mulig kunnskaper når dere er ferdig utdannet sykepleiere. Den beste kunnskapen får dere ved å jobbe på et sykehus. Ta videreutdanning etter noen få år, så dere ikke gror fast på en sengepost.

Møtt med latter

Deretter var det Henning Pilskogs tur til å fortelle hva som førte han inn i yrket og hvordan han havnet der han er i dag, som virksomhetsleder på Hatlane omsorgssenter.

I motsetning til Suleiman var han allerede på ungdomsskolen fast bestemt på å bli sykepleier. Etter videregående var det vanskelig å komme inn. Da han fortalte NAV at han ville bli sykepleier, lo den kvinnelige ansatte av ham og sa at han aldri kommer til å bli det. Pilskog mistet ikke motet, avtjente førstegangstjeneste i hærens sanitet og tok statsvitenskap for å samle poeng til å komme inn på utdanninga.

- Som mann i helse opplever en av og til at det er litt ensomt. Vi blir fort en del av massen som stort sett er kvinner. Strikkeoppskrifter, matoppskrifter og gode gynekologer er ikke alltid det du som mann har lyst til å prate om, sa han.

Henning Pilskog. 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Henning Pilskog.  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

 

Pilskog har blitt sett og fått tilbud om lederjobber, først avdelingssykepleier, så teamleder, så virksomhetsleder. Underveis har han tatt veiledningspedagogikk trinn 1 og 2, studert innovasjon og tatt en rekke deltidsstudier finansiert av arbeidsgiver.

- Jeg håper dere slipper å møte holdninger om at menn ikke kan vise omsorg, for det ble jeg møtt med. Jeg tror menn kan vise like mye omsorg som kvinner, det er ikke kjønn som bestemmer det, sa han.

Nettverk gir samhold

Ole-Martin Sæthermoen og Matias Haraldsen går begge andre året på sykepleie ved NTNU i Ålesund. De deltar i Ole-nettverket og har stort utbytte av å høre om erfaringene til mannlige sykepleierstudenter og menn i yrket.

- Det var en fin måte å få trygghet på, særlig da jeg var fersk student. For meg var alt nytt, jeg gruet meg til praksis og satte stor pris på at studenter på tredje året var med på møtene og svarte på spørsmål. Ellers er det ikke noe problem å være mann på studiet. Det er godt samhold i klassen uansett, sier Sæthermoen.

- Vi får se hvor variert yrket er. Vi har fått spesifikke tema på kveldene og fått høre hvordan det er å jobbe som intensivsykepleier, sjef på sykehjem og som helsebror. Det gir samhold, sier Haraldsen.

Ole-Martin Sæthermoen og Matias Haraldsen . 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Ole-Martin Sæthermoen og Matias Haraldsen .  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

 

Sæthermoen forteller at han skjøt litt i blinde da han var ferdig med videregående og folkehøyskole. Mange i familien jobber i helsevesenet, men ingen menn. Han valgte studiet fordi han får seg jobb etterpå og fordi det er en plattform til å gjøre mye forskjellig.

Haraldsen jobber egentlig i ambulansetjenesten og planlegger å vende tilbake dit etter studiene. Han utdanner seg til sykepleier for å ha flere valgmuligheter hvis han blir lei av nåværende jobb. I ambulansetjenesten er det ikke så lett å gjøre noe annet, i motsetning til sykepleieryrket.

14 prosent menn

Vanligvis tenker de ikke over at de er menn på et studium dominert av kvinner. 14 prosent av det totale antallet sykepleierstudenter i Ålesund er menn. De er likevel så mange at det ikke utgjør noe problem. De merker det litt mer ute i praksis, da er det færre menn.

- Det er ikke alltid så lett å følge med i praten når de for eksempel snakker om hvordan det går med barna, jeg har ikke barn, jeg. Og da TV-en til en pasient gikk i stykker, tok de ansatte det som en selvfølge at jeg som mann skulle fikse den, smiler Sæthermoen.

- En eldre pasient trodde jeg var interessert i henne da jeg ville legge henne, men slike episoder skjer med kvinner også. Stort sett setter de pris på oss, sier Haraldsen.

Vil rekruttere mer aktivt

Det er Institutt for helsevitenskap i Ålesund som har tatt initiativet til Ole-nettverket. Primus motor er universitetslektor Gunhild Thunem. Nettverket skal være av og for studentene, mens instituttet tilrettelegger. Prosjektet handler om at de mannlige studentene skal finne sin identitet som sykepleier og bli trygg i rollen. Det er blant annet laget opprullingsplakater med budskapet «Stolt og profesjonell» og en egen brosjyre.

- Studentene gir positive tilbakemeldinger på prosjektet. Så langt har det handlet om å  tilby en god arena for de mannlige studentene på studiet. Nå skal vi også gå ut og rekruttere mer aktivt, forteller hun.

Gunhild Thunem. 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Gunhild Thunem.  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

 

De arbeider også med å få til et samarbeid med nye Ålesund kommune (fem sammenslåtte kommuner fra årsskiftet) og helseforetaket. De vil kartlegge hvor mange mannlige sykepleiere som jobber i kommunen og kanskje også la dem være en del av nettverket. I Ålesund kommune i dag, før sammenslåing, jobber det 22 mannlige sykepleiere.

- Mange begynner å skjønne at  man må ha menn inn i helse- og sosialfagene. Ta for eksempel psykisk helse og selvmord blant menn. Det kan være terskelen er lavere for å ta kontakt hvis man vet at det er en mannlig sykepleier, sier Thunem.

Fortsatt fordommer

For ferske mannlige sykepleierstudenter er det ikke alltid lett. De er i mindretall, pensumlitteraturen er kjønnet: han er pasient, hun er sykepleier. For at menn skal finne sin rolle som sykepleier, må lærerne være bevisste på hvordan de formidler faget, forklarer Thunem.  Det handler blant annet om å plassere flere menn i basisgrupper i stedet for at det er en mann i hver gruppe. Selv om de ikke har ansvaret for praksisplassene, må man likevel forsøke å koble mannlige sykepleierstudenter med mannlige ansatte og sørge for at de mannlige studentene jobber på samme plass.  

- Jentene har i stor grad erobret mange arenaer. Lege og psykolog har skiftet kjønn. Damene går etter makt, posisjoner og penger  i større grad enn før. Velger de teknologifag, får de høre hvor tøffe de er. Velger menn sykepleie blir de møtt med at de skal skifte bleier resten av livet. Fordommene er større når menn velger utradisjonelt enn når kvinner gjør det, sier Thunem.

- Sørg for å tilegne dere mest mulig kunnskaper når dere er ferdig utdannet sykepleiere. Den beste kunnskapen får dere ved å jobbe på et sykehus. Ta videreutdanning etter noen få år, så dere ikke gror fast på en sengepost.

Sam Suleiman, sykepleier
Ole-prosjektet

Dette er et tilbud til menn som er sykepleierstudenter ved NTNU i Ålesund.

Ole-treffene er faglige og sosiale aktiviteter gjennom studiet. Deltakerne kan diskutere med medstudenter og treffe mannlige rollemodeller.

Dette skal bidra til å gjøre menn tryggere i rollen som sykepleier i en situasjon der de er i kraftig mindretall.

Målet er å rekruttere, motivere og utdanne flere mannlige sykepleiere.

Kilde: NTNU i Ålesund.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Grunnstoffene som forandret verden

Forskning på grunnstoffene har vært avgjørende for den kunnskapen vi har i dag.

Psykologtjenester:

Mener Ansa ikke har fulgt anbudsreglene

Onlinepsykologene sier Ansa ikke ville legge psykologtjenestene ut på anbud. Anders Petterød Halvorsen i Ansa mener imidlertid at de har fulgt reglene.

Kurses for å bli bedre veiledere for stipendiater

En økning i antallet doktorgradskandidater har ført til et økt behov for gode veiledere ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik.

Slik vil Sintef og NTNU påvirke EU

Sintefs og NTNUs øverste ledere har signert et brev til EU om hvilken forskning unionen bør satse på i årene som kommer. - Innspillene har til felles at de tar for seg de enorme transformasjoner vi står overfor, sier Alexandra Bech Gjørv. - Dette kommer til å bli lagt merke til, sier Anne Borg