Styrevalget:

Øyvind Eikrem

Eikrem mener det er opplagt at ansatte ved et universitet i stor grad bør styre seg selv.

Øyvind Eikrem er førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid.
Øyvind Eikrem er førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid.
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har stilt alle styrekandidatene tre spørsmål, slik at de får presentert seg for velgerne. Valget skjer 22.-24. mars.

Her finner du samlesiden med alle svarene.

Her svarer Øyvind Eikrem, som er en av kandidatene til NTNUs styre for de faste vitenskapelige ansatte.

1) Hvorfor ønsker du å sitte i NTNUs styre?

Når noen kolleger nominerer meg, så stiller jeg selvsagt.

2) Nevn noen av sakene du brenner for?

La meg nevne noen sentrale saker:

  • Hvordan utøves ledelse ved NTNU? Det er ikke akkurat klokt for ledelsen å omgi seg med et hoff av profesjonelle rådgivere og etablere stor distanse med vanlige ansatte. Kommunikasjonen framstår sterkt som enveis og holdningene er ovenfra-og-ned. Her svikter det mest elementære.
  • Jeg er også sterkt kritisk til fungeringen av akademiske klikkers innflytelse ved NTNU: Kun noen få utvalgte ansatte er innafor. Bare de tas med på råd og viktige diskusjoner og beslutninger i lukkede rom. Personlige forbindelser synes å være styrende. Regler synes å praktiseres helt ulikt fra person til person. Det sier seg selv at dette ikke er bra.
  • Videre er det heller opplagt at ansatte ved et universitet bør i stor grad styre seg selv. Det finnes intet behov for en instituttleder til å holde en i hånda. I mange tilfeller bør bare ledelsen komme seg ut av veien, og ikke skape hindringer for de ansatte.
  • Jeg stiller meg også sterkt kritisk til hvor fokus legges av ledelsen. Hvis NTNU mener at det sentrale her i verden er at ledelsen kan sole seg i stråleglansen av det siste prestisjeprosjektet, så mener jeg de svikter helt grunnleggende. Opptattheten med omdømme og aktualitet er avsporende og grunn; det gjør at hele universitetet får et Potemkin-preg. Universitetet burde være en motkraft til å la de overfladiske inntrykk få dominere. PR må underordnes substans.

Ta ett konkret eksempel: At NTNU bruker massevis av tid på å «utrede» og propagandere for at celle-kontor er noe de ansatte skal bort fra, på tross av de ansattes ønsker og alt det vi har av etablert kunnskap om saken, viser at ting er på ville veier.

Og hvorfor tror forresten NTNU at det blir et mye bedre universitet hvis de river noen gamle hus borte i Grensen og kaster ut familiene som bor der?

Spørsmålene er mange.

3) Hvorfor skal ansatte stemme på deg?

Det er muligens mange som synes det er stas å være med å spise lunsj med NTNUs styre og føle seg betydningsfull av den grunn. Det er definitivt ikke mitt utgangspunkt. Hvis jeg skulle bli innvalgt i NTNU-styret så vil jeg ta opp saker som ellers blir feid under teppet. Og jeg vil se det som min plikt at de faste ansatte får den informasjonen som de bør ha. Jeg vil videre være tilgjengelig for de ansatte som jeg skal representere, og ta informasjon og saker direkte inn i styret hvor det er rimelig.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS