Gjenreis Høgskolen i Nesna!

Nord universitets nedlegging av Campus Nesna har ført til sterke protester og krav om å videreføre det tradisjonsrike studiestedet som en fullverdig utdanningsinstitusjon.

Da Nord universitet i 2019 vedtok å legge ned den høyere utdanningen på Nesna, hadde denne utdanningen eksistert i mer enn 100 år. Nesna offentlige lærerskole ble etablert i 1918, som den andre institusjonen for høyere utdanning i Nord-Norge. Fra 1981 ble lærerskolen videreført som lærerhøgskole, og som en del av høgskolereformen i 1994 ble Nesna lærerhøgskole reorganisert som Høgskolen i Nesna (HiNe). Hele tiden hadde den tradisjonsrike institusjonen stor betydning, særlig for utdanningen av lærere, men etter hvert også for annen høyere utdanning. HiNe ivaretok et betydelig samfunnsansvar, som den eneste institusjonen for høyere utdanning på Helgeland.

I 2016 ble HiNe slått sammen med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet. Dette var en del av en landsomfattende bølge av fusjoner mellom universiteter og høgskoler, som ble gjennomført etter betydelig press og stadig sterkere føringer fra regjeringen.

Før gjennomføringen av fusjonene kom regjeringen med nokså klare uttalelser om at det ikke ville være aktuelt å nedlegge noen studiesteder. I avtaler mellom HiNe og de øvrige partene i fusjonen ble det også fastslått at de eksisterende studiestedene, inkludert Nesna, ikke bare skulle videreføres, men også styrkes og bli mer betydningsfulle i deres regioner. Kort tid etter fusjonen startet Nord universitet likevel en nedbygging av utdanningsvirksomheten på Nesna, og etter bare tre år vedtok universitetets styre å nedlegge studiestedet Nesna. Dette er det første studiestedet med langvarige høgskoletradisjoner som blir nedlagt. Det innvarsler kanskje en ytterligere forsterking av sentraliserings- og konsentrasjonstendensene innenfor høyere utdanning, gjennom nedlegging av flere studiesteder i tiden som kommer?

Med henvisning til Nord universitets autonomi (selvstendighet og frihet) avviste statsråd Nybø i Kunnskapsdepartementet å gripe inn i styrebeslutningen om å nedlegge studiestedet Nesna. Både regjeringen og stortingsflertallet stilte seg bak dette standpunktet. Denne forståelsen av institusjonenes autonomi er svært snever, fordi den kun legger vekt på universitetets formelle rett til å fatte et nedleggingsvedtak. I denne fusjons- og nedleggingsprosessen må Nord universitets autonomi også vurderes i forhold til spørsmålet om universitetet hadde nok ressurser og dermed reell frihet til å videreføre alle studiestedene, og i en samlet vurdering av institusjonell autonomi i hele prosessen må en også ta i betraktning at den selvstendige høgskolen i Nesna mistet all sin autonomi da den ble fusjonert inn i Nord universitet.

Forståelig nok er det kommet mange og sterke protester mot nedleggingen, og kravet om videreføring av studietilbudene har fått bred støtte. Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland har samlet stor oppslutning og organiserer arbeidet for videreføring av utdanningsvirksomheten på en effektiv og konstruktiv måte. Hensikten med dette arbeidet blir godt oppsummert av kommunene i Helgeland regionråd, som gjennom Helgelandstinget krever at Campus Nesna må videreføres «som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon».

I det norske systemet vil en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon være enten en selvstendig høgskole eller et universitet. Den mest realistiske videreføringen av studiestedet Nesna vil derfor være å gjenreise HiNe.

Dette forutsetter en statlig beslutning og finansiering. I motsetning til den nåværende regjeringen har flere av opposisjonspartiene på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, uttrykt en klar vilje til å videreføre høyere utdanning på Nesna. Hvis disse partiene får flertall på Stortinget og kan danne en rød-grønn regjering etter valget neste år, er det derfor grunn til å forvente at de vil sørge for en gjenoppretting av HiNe.

Inntil realiseringen av dette, kan prosjektet «Nye tilbud innen høyere utdanning på Helgeland» bidra til fortsatt verdifull aktivitet og videre utnytting av lokaler og infrastruktur på studiestedet. Dette er et to-årig prosjekt i regi av Indre Helgeland regionråd og med flere ulike deltakere, inkludert UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet tar blant annet sikte på å tilrettelegge for nye utdanningstilbud, som i første omgang kan utvikles i tilknytning til UiT. Dette dreier seg særlig om reiselivs- og havbruksutdanning, som kan dekke viktige kunnskaps- og kompetansebehov i regionen. UiT har imidlertid gjort det helt klart at det ikke er aktuelt å påta seg noe ansvar for videreføring av lærerutdanningen, som var kjerneområdet for virksomheten og fagmiljøet til Høgskolen i Nesna. Slik vil gjenoppretting av høgskolen være helt avgjørende for å kunne videreføre lærerutdanningen på Nesna, som det er stort behov for, og som kan utnytte den kompetansen og det miljøet som er utviklet ved høgskolen gjennom flere tiår.

For en ny regjering kan gjenoppretting av høgskolen vise seg å være det enkleste opplegget for videreføring av høyere utdanning på Nesna. Dette kan vedtas av regjeringen og Stortinget, basert på videreføring av tradisjoner, kompetanse, fagmiljø, lokaler og infrastruktur som fortsatt finnes på stedet. Alternativet, at Nesna reetableres som studiested under en annen institusjon, kan være mer komplisert. Universiteter eller høgskoler kan ikke uten videre pålegges å opprette nye studiesteder. Dette vil kreve forhandlinger og avtaler. Det vil gjerne involvere ulike institusjoner, miljøer og aktører, tidkrevende avklaringsprosesser og kompromissbaserte beslutninger.

Ett av de kompliserende forholdene i denne forbindelsen er å vurdere og avgjøre tilleggsfinansiering til den institusjonen som eventuelt skulle inkorporere Nesna som nytt studiested. Etter at det ikke lenger er aktuelt for Nesna med tilknytning til Nord universitet, er det særlig UiT som kunne tenkes å opprette et nytt studiested på Nesna. UiT har allerede klargjort at dette ville forutsette ekstra finansiering. Dermed er det også klart at gjenoppretting av Høgskolen i Nesna neppe vil være vesentlig mer kostnadskrevende enn å reetablere studiestedet Nesna under en annen institusjon.

Gjenoppretting av den selvstendige HiNe vil definitivt også være det mest bærekraftige opplegget for videreføring av høyere utdanning på Nesna. Mens høgskolen fungerte i nesten hundre år, ble studiestedet under Nord universitet nedlagt etter bare tre år. Avtaler om det motsatte viste seg å være helt verdiløse. Nord universitet fikk regjeringens og stortingsflertallets aksept for at universitetsstyret hadde formell rett til å fatte det endelige nedleggingsvedtaket helt på egen hånd. Det er all grunn til å anta at et studiested på Nesna ville være like sårbart også under en annen institusjon enn Nord universitet. Et slikt studiested vil alltid være prisgitt de vurderingene og beslutningene som til enhver tid gjøres i ledelsen og styret til den institusjonen studiestedet er underlagt. 

Kravet om å gjenreise HiNe står sterkt. Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland representerer en sterk folkelig bevegelse for gjenoppretting av høgskolen. Prosjektet «Nye tilbud innen høyere utdanning på Helgeland» kan legge til rette for dette, og deltakerne i prosjektet kan bli verdifulle samarbeidspartnere for den reetablerte høgskolen. I god tid før valget i 2021 bør opposisjonspartiene på Stortinget forplikte seg til å gjenreise HiNe.

At høgskolen gjenopprettes, vil ikke bare være viktig for Helgeland. Det vil også ha nasjonal betydning, for å motvirke sentraliseringen og sikre mangfoldet i norsk høyere utdanning. Selv om vi får flere universiteter, er det viktig at høgskolene opprettholdes som institusjonstype, også på små steder. Det er ikke fornuftig at alle høgskoler skal bli universiteter, og det er ikke ønskelig at alle små studiesteder skal bli universitetsfilialer.

Innlegget ble først publisert i Brønnøysunds avis