Ytring

Det humanistiske fakultetet gambler med unikt fagmiljø

Det er med sjokk, sorg og sinne at «jubileumsgaven» vi har fått av vårt eget fakultet  er et forslag om å dele instituttet i tre og fordele bitene rundt på fakultetets øvrige institutt.

- Dersom dekanatet ved fakultetet tvinger gjennom en omorganisering som er så svakt utredet som denne, frykter vi at man taper adskillig mer på lang sikt enn man vinner på kort, skriver en gruppe faglig ansatte ved Institutt for kunst- og medievitenskap.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

 

I 2024 kan Institutt for kunst og medievitenskap (IKM) ved NTNU markere 50 årsjubileum som en unik institusjon i det norske universitetssystemet. I 1974 ble det praktisk-teoretiske studiet drama, film og teater etablert, og i 1980 ble instituttet, som i dag heter Institutt for kunst og medievitenskap, dannet.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Siden 1997 har IKM hatt studietilbud i kunsthistorie, medievitenskap, filmvitenskap, film- og videoproduksjon og drama og teater under samme tak. Denne samlingen av ulike kunstfaglige studieprogram er i seg selv uvanlig i norsk høyere utdanning, men det som virkelig gjør dette fagmiljøet på Dragvoll særegent, er kombinasjonen av praktiske og teoretiske tilnærminger, særlig til filmmediet og drama og teater. Hos oss får studenter som studerer filmproduksjon f. eks. innføring i å lage film av faglærere som selv har høy praktisk kompetanse, og innføring å analysere film av filmvitere. På drama og teater får studentene praktisk kompetanse i teaterproduksjon, og lærer å reflektere over eget arbeid i lys av teori om teaterets virkemidler og roller i samfunnet, av noen av Norges fremste innen scenekunstproduksjon og kunstnerisk forskning. Den praktisk -teoretiske profilen er unik i norsk sammenheng.

Som fagansatte ved IKM opplever vi at den praktisk-teoretiske profilen synliggjør fagene våre nasjonalt og internasjonalt, og den rekrutterer studenter til våre studieprogram og nye ansatte til vårt fagmiljø. I flere tiår har denne profilen vært viktig for både forskningen og undervisningen ved instituttet, og gitt samfunnet kandidater som har krysskompetanse som er etterspurt både i forsking, skole og det lokale og nasjonale kunst og kulturlivet.

 

Det er derfor med sjokk, sorg og sinne at «jubileumsgaven» vi har fått av vårt eget fakultet – Det humanistiske fakultet (HF) – er et forslag om å dele instituttet i tre og fordele bitene rundt på fakultetets øvrige institutt. Bakgrunnen er et såkalt omorganiseringsprosjekt ved fakultetet som har som mål å få færre institutt ved HF, og på den måten kanskje, muligens spare en slump penger. Forslaget til «omorganisering» ble presentert i en rapport sist uke. Rapporten tilrår en nedskalering av antall institutt hvor vårt unike institutt altså foreslås oppstykket og utradert: Kunsthistorie slås sammen med et av HFs to (!) historie-institutt; medievitenskap og filmvitenskap gis til Institutt for tverrfaglige kulturstudier; mens drama og teater og film- og videoproduksjon foreslås lagt til Institutt for musikk.

Arbeidsgruppen som står bak rapporten peker på det uhensiktsmessige i å ha studieprogram fordelt på ulike institutt, men foreslår likevel å fordele faggruppene som underviser det tett integrerte studieprogrammet i film- og videoproduksjon på to uensartede institutt. Flere andre studietilbud som tilbys på tvers av IKMs fag vil lide samme skjebne.

Som fagansatte ved IKM er vi ekstremt bekymret for konsekvensene en slik oppdeling av et velfungerende institutt kan få for studietilbudet, for studentene, for fagmiljøet og for framtidig rekruttering av studenter og kolleger. Forslaget vi har blitt presentert for har meget kort høringsfrist og er basert på det vi opplever som et svært sviktende grunnlag og manglende innsikt i de berørte fagfeltene og studieprogrammene. Rasjonalet som oppgis i rapporten er en høyst usikker og udokumentert økonomisk gevinst. Faglige og arbeidsmiljømessige konsekvenser er ikke hensyntatt og risikovurderingene er totalt fraværende.

Arbeidsgruppens rapport er kort, mangelfull, og uten faglig forankring i de fagmiljøene som blir hardest rammet. Rapporten viser i stedet til noen få håndplukkede sitater fra instituttenes såkalte egenevalueringer for å argumentere for faglig synergi ved de foreslåtte «nye» instituttene, mens de totalt har sett bort fra den faglige synergien som ligger i det felleskapet som finnes innenfor fagene på det nåværende instituttet og som vi ikke ble bedt om å redegjøre for i nevnte egenevalueringen. Alle faggrupper ved instituttet har nå behandlet forslaget og samtlige er kategorisk negative til å dele opp instituttet. Fagene våre er ulike, men er alle forankret i visuelle og estetiske studieobjekter og teorier, som skaper et unikt faglig felleskap. Dette er et felleskap som gir oss både identitet og synlighet, og en lang rekke av uteksaminerte studenter bærer med seg denne identiteten, det være seg på tv-sett, i avisredaksjoner, på teaterscener og i kunst og kultur institusjoner i land og utland.

Dersom dekanatet ved fakultetet tvinger gjennom en omorganisering som er så svakt utredet som denne, frykter vi at man taper adskillig mer på lang sikt enn man vinner på kort. Vi vurderer dette som et høyrisiko-prosjekt hvor den mulige gevinsten er liten og risikoene mange og store. Omstillingsprosesser som ikke er forankret faglig eller hos de ansatte, kan som Arbeidstilsynet legger vekt på, ha store negative konsekvenser både for virksomheter og arbeidstakere. Vi opplever dekanatets prosess som en hersk og splitt framferd, som vil gjøre uopprettelig skade på et godt fag- og arbeidsmiljø. Den endelige beslutningen om IKMs skjebne, hviler nå på nivået over, hos HFs fakultetsstyre, og vi ber styret om å gjøre et faglig basert og framtidsretta valg.

Hvis ikke må vi i stedet for å markere og feire et unikt nasjonalt fagmiljøs 50-års jubileum heller gå i gang med å planlegge gravøl.

Signert av

Førsteamanuensis i filmvitenskap Christer Bakke Andresen

Universitetslektor i medievitenskap Gunn Ragnhild Bekken

Førsteamanuensis i drama og teater Ine Therese Berg

Førsteamanuensis i film- og videoproduksjon Igor Devold

Professor i filmvitenskap Anne Gjelsvik

Førsteamanuensis i teater Cecilie Haagensen

Førsteamanuensis i kunsthistorie Ulla Angkjær Jørgensen

Professor i teater Tore Vagn Lid

Professor i filmvitenskap Anne Marit Myrstad

Førsteamanuensis i teater Elena Pérez

Førsteamanuensis i drama og teater Lene Helland Rønningen

Førsteamanuensis i film- og videoproduksjon Asbjørn Tiller

Universitetslektor i film- og videoproduksjon Sven Østgaard

 

- på vegne av flere