Er det forhandlinger, eller ikke? Norsk tjenestemannslag hevder å være i "formelle samtaler" med Kunnskapsdepartementet. Politisk ledelse utelukker derimot en ny særavtale.
Særavtalen for universitetene regulerte arbeidsvilkårene for vitenskapelige- og undervisningsstillinger ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene fram til 2007. Da staten gikk bort fra de såkalte retningslinjene – som ga forskerne en individuell rett til en lik fordeling av arbeidstid mellom undervisning og forskning – stevnet Forskerforbundet staten for Arbeidsretten, men tapte (se faktaboks) .
«Formelle samtaler»
Det har ikke vært grunnlag for å komme frem til en ny, generell avtal for sektoren i årene etter. Inntil nå, i følge Norsk tjenestemannslag (NTL).
Anita Kristoffersen Solhaug er første nestleder. Hun kaller dette en ny rammeavtale som skal hjelpe universitetene til å etablere lokale prinsipper om forsknings- og undervisningstid. Nestlederen vil si minst mulig om det kontrete innholdet, annet enn at det er snakk om «formelle samtaler» med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet (KD).
NTL har med seg støtten fra moderforbundet LO, i følge Solhaug, i tillegg til Forskerforbundet.
UA har ikke lyktes med å få kontakt med hovedtillitsvalgt Bjarne Hodne i Forskerforbundet.
KD utelukker ny særavtale
Departementets politiske ledelse er imidlertid ikke helt enig med tjenestemannsorganisasjonens forståelse av avtalesonderingene.
«Det finnes ingen "samtaler" (i betydningen forhandlingsaktig). NTL (og noen andre) har lagt fram dette som krav, som har blitt diskutert på møtene», svarer statssekretær Kyrre Lekve på SMS.
Det er overhodet ikke aktuelt å gjeninnføre den typen særavtale som eksisterte fram til 2007, i følge Lekve.
Arbeidstid utenfor alle avtaleverk
Behovet for en ny, overordnet avtale til å regulere arbeidsvilkårene i sektoren ble aktualisert av rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet som viste at forskere i gjennomsnitt jobber opp mot 50 timer i uken over tid – noe som er langt utover avtalefestet normal arbeidstid, og også i konklikt med arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.
Forskerforbundet ba i februar Arbeidstilsynet om å følge sektoren strengere opp. Tilsynet har på sin side bedt universitetene om en redegjørelse før det foretar seg noe mer. NTNU har foreløpig ikke svart Arbeidstilsynet.
Det er grenser for arbeidstid, mener Arbeidstilsynet. Det er arbeidsgiverne på universitetene enige i, og har kollektivt definert vitenskapelige stillingsgrupper som «særlig uavhengige», og dermed unntatt arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Denne løsningen er for lettvint, mener tilsynet, hvert enkelt tilfelle må vurderes hver for seg med tanke på hvor uavhengig stillingen faktisk er.
Store forskjeller i sektoren
I følge NTLs nestleder Solhaug omfatter samtalene kun universitetene, og ikke høyskolene, som også var omfattet av den gamle Særavtalen.
Tiden til forskning og faglig utvikling er presset på høyskolene. Nylig protesterte tjenestemannsorganisasjonen ved Høgskolen i Volda på at ledelsen nå vil fjerne retten til forskningstid helt som en allmenn regel. Hver enkelt må i stedet søke om forskningstid.
Det har også kommet flere universiteter til siden Særavtalen ble vraket. Også forskere ved disse tidligere vitenskapelige høyskolene sliter med fordelingsbrøken mellom undervisning og forskning. Universitetet i Agder stiller krav om et minimum av godkjente publiseringspoeng for at vitenskapelige ansatte kan gjøre krav på en tilnærmet 50-50-fordeling.
