Regjeringens forslag kan drepe studiet utviklingsministeren feiret: - Kan ikke love noe
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) besøkte NTNU: – Ingen lovnad om at NTNUs internasjonale vannkraftstudium består
Utviklingsministeren møtte Nirmal Acharya, Mulubirhan Gebretsadik Tekle og Mahlet Gebreedtiabher som alle har vært tilknyttet vannkraftsstudet som studenter. Etter sommeren vil studenter utenfor EU og EØS etter planen måtte betale dyrt for å velge samme vei som dem.Foto: Synne Mæle
Kunnskapsdepartementet ønsker å innføre skolepenger for studenter utenfor EU/EØS-område, samt Sveits.
For at dette skal være mulig må de gjøres en endring i universitets- og høgskoleloven, slik at det åpnes opp for å innføre skolepenger for studenter utenfor EU/EØS-området.
Høringsfristen gikk ut 7.desember i fjor. 35 universiteter og høgskoler kom med høringsinnspill. 34 av disse institusjonene svarte nei til forslaget. Norges Handelshøyskole var den eneste av utdanningsinstitusjonene som stilte seg bak Kunnskapsdepartementets forslag.
Dersom forslaget går igjennom må studenter utenfor EU/EØS i gjennomsnitt ut med 130 000 i studieavgift. Det vil gi norske utdanningsinstitusjoner inntekter på 74 millioner kroner i 2023.
Bakgrunnen for besøket var at masterprogrammet «Hydropower Development» fyller 50 år i år. Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk ved Institutt for bygg og miljøteknikk fortalte om Norads stipendprogram. Dette programmet som har gjort det mulig for studenter fra utviklingsland å studere vannkraft i Norge.
Vannkraftstudiet ved NTNU har samarbeidet tett med Nepal, og i Nepal har de bygget opp et studieprogram innenfor vannkraft etter modellen ved NTNU.
Vil bli spesielt hardt rammet av skolepenge-forslag
Det finnes likevel et skår i gleden. Forslaget fra Kunnskapsdepartementet om å innføre skolepenger for utenlandske studenter utenfor EU og EØS kan få katastrofale følger for vannkraftstudiet.
Dersom forslaget om skolepenger blir innført må internasjonale studenter i gjennomsnitt ut med 130 000 i skolepenger ifølge Kunnskapsdepartementet. Et fåtall av studenter utenfor EØS/EU vil da ha råd til å studere i Norge. Skolepengene vil bli innført høsten 2023.
Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk ved Institutt for bygg og miljøteknikk har tidligere sagt til UA at han er bekymret for studiets framtid om skolepenger innføres.Foto: Synne Mæle
Vannkraftstudiet vil bli spesielt hardt rammet av KDs forslag, da hovedvekten av studentene er fra land som ikke er med i EU og EØS. Frykten er at de ikke vil klare å fylle opp studieplassene sine.
Utviklingsministeren kunne fortelle at hun synes samarbeidet NTNU har med utviklingsland når det kommer til vannkraft er kjempeviktig.
- Vi trenger kompetanse som er lokal for å kunne utvikle nye løsninger på fornybar energi i utviklingsland, og dette må komme fra disse landene selv. Dette er bærekraftig bistand i praksis, sa utviklingsministeren.
- Hvis skolepenger innføres i høst vil det bli mange tomme stoler på studiet. Hva tenker du om det?
- Nå er det flertall på Stortinget for å innføre studieavgift for utenlandske studenter utenfor EU/EØS- land, men det er mulig vi kan finne noen alternative løsninger, i form av stipendordninger, men på nåværende tidspunkt kan jeg ikke love noe, sa utviklingsministeren.
Utviklingsministeren åpner for å finne alternative løsninger for å holde studier som dette i live, men vil ikke love noe.Foto: Synne Mæle
Får studentene med mest kjøpekraft
Liv Randi Hultgreen, senterdirektør for HydroCen tror studiet blir drept hvis det innføres studieavgift.
- Personene som jobber på vannkraftlaben i Nepal tjener 14-18 kroner timen. Hvordan skal de klare å sende masterstudenter her hvis man må ut med 130 000 i studieavgift? Dessuten får man virkelig dedikerte og flinke studenter som jobber hardt for å få plass på studiet slik ordningen er i dag. Hvis man innfører studieavgift får man ikke nødvendigvis de dyktigste, men studentene med best kjøpekraft, forteller hun.
