- Vi har lært mye gjennom dette prosjektet, men det mest spennende blir å se hvordan fagmiljøene nå bruker det vi har funnet frem til videre, sier Malin Noem Ravn.
Den tidligere instituttlederen og prodekanen for utdanning har representert Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap i ledergruppen til Fremtidens Humsam-studier (FHS).
Sammen med Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet og prosjektleder for Fremtidens Humsam-studier, gleder hun seg nå til å avslutte prosjektet på samme måte som de startet det før pandemien: Med en fysisk workshop i slutten av april.
Prosjektet er ett av to store prosjekt som er gjennomført på utdanningssiden de siste årene. Fremtidens teknologistudier (FTS) leverte sin rapport tidligere i år, og nå er det humanistene og samfunnsviterne som skal få vite hvordan prosjektet ser for seg fremtidens studier.
Seks utviklingsområder
Arbeidet har sentrert seg rundt følgende seks utviklingsområder:
1. Styrke humsam-studienes bidrag til å løse store samfunnsutfordringer.
2. Videreutvikle humsam-studienes tverrfaglighet, og øke studentenes tverrfaglige samarbeids-kompetanse.
3. Identifisere gode eksempler på tiltak som øker humsam-studienes arbeidslivsrelevans, og gjennom det utvikle nye og eksisterende tiltak.
4. Identifisere utfordringer knyttet til kompetanse, læring og vurdering, videreutvikle humsam-studienes læringsmiljø, for eksempel gjennom å organisere læring på andre måter og prøve ut flere former for studentaktive læringsformer eller lignende.
5. Identifisere utfordringer, videreutvikle og prøve ut nye måter humsam-studiene kan kommunisere om hva studiene inneholder og representerer, hvilken kompetanse studentene får og hvilket samfunnsbidrag studiene gir.
6. Identifisere strukturer og økonomiske rammer som har betydning for den framtidige utviklingen av vår studieportefølje, og foreslå tiltak og endringer som kan bidra til å lette denne utviklingen.
- Vi har tatt utgangspunkt i det vi har, og mener sluttrapporten viser at det er veldig mye bra som skjer i de forskjellige fagmiljøene knyttet til de seks punktene, sier dekan Børresen.
For det er her Fremtidens humsam-studier skiller lag med Fremtidens teknologistudier. Mens sistnevnte leverte en tettskrevet rapport med konkrete forslag til hva de mener bør gjøres, er førstnevntes rapport en mer visuelt utformet trykksak med luft og bilder som skal fungere som en guide til hvordan fagmiljøene kan gjøre ting, dersom de ønsker å gjøre det.
- Det pågikk mye allerede som vi ønsker å forsterke, også har vi også funnet noe nytt. Vi forventer ikke en total omorganisering, for det trenger vi ikke. Men det er noe som kan bli bedre, sier Ravn.
Kommunikasjon er roten til alt godt
Det meste virker til på et eller annet nivå å handle om kommunikasjon, for eksempel...
...kommunikasjon mellom fagmiljø og storsamfunnet.
- Alle er klare over at fagene vi tilbyr er samfunnsrelevante, men vi må bli bedre til å vise frem hvordan, og på hvilke områder, fagene kan brukes til å svare på de store samfunnsutfordringene, sier Børresen.
- Det trengs forståelse for verden, hvordan ting henger sammen, politiske regimer, hvordan folk handler. Det er her humsam har sin styrke, og her vi må vise oss frem og delta i samfunnsdebatten, sier Ravn.
...kommunikasjon mellom fagmiljø og arbeidsgivere.
- Det er nøkkelen når det gjelder arbeidslivsrelevans. Fagmiljøene og arbeidslivet bør samhandle mer, og oftere utforske hvordan de kan samarbeide tettere, sier dekanen.
...kommunikasjon mellom fagmiljø og fagmiljø.
- Alle analyser sier at det som trengs er et komplekst sett av kompetanse og evne til å jobbe sammen tverrfaglig. Der vi er i verden i dag er det viktig at vi ikke trekker oss tilbake og tenker at det bare finnes en type løsning på et problem, sier Ravn.
- Forsommeren 2020 intervjuet vi 20 fremtredende samfunnsaktører og spurte hvilke forventninger de har til nyutdannede, og da var det to ting som gikk igjen: De må være gode i faget sitt og de må være forberedt på at de skal jobbe tverrfaglig i prosjekter, sier Børresen.
Den tverrfaglige samhandlingskompetansen de trenger skal de få gjennom «Tverrfaglige profiler» et pilotprosjekt FHS har jobbet frem sammen med FTS.
...kommunikasjon mellom faglærer og student.
- Mye av den tverrfaglige kompetansen vi trenger kommer inn gjennom arbeidsform. Ta digital kompetanse som eksempel. En kan selvfølgelig teoretisere over det fra et faglig synspunkt, men når det gjelder å lære seg ulike verktøy tror jeg det er bedre å legge det inn som en del av undervisningssituasjonen, for eksempel gjennom hvordan øvinger leveres eller hvilke læringsformer en bruker, sier Ravn.
På den måten kan de få inn arbeidsformer og kompetanse de trenger utenfor eget fagfelt, som for eksempel enkel koding eller statistikk, uten at det trenger å gå på bekostning av noe annet.
...kommunikasjon om kompetanse.
- Vi har utviklet et forslag til en helhetlig kompetanseprofil for humsam-studier som institutter og studieprogram kan ta videre og gjøre til sine. Vi ser at mange studenter vet hva de kan og har skrevet oppgave om, men sliter med å kommunisere den helhetlige kompetansen sin når de skal ut i arbeidslivet. Håpet er at denne kompetanseprofilen, når den videreutvikles i studieprogrammene, vi gjøre både fagmiljøene og studentene mer bevisste på den samlede kompetansen kandidatene våre har, sier Børresen og legger til:
- Da blir de også bedre i stand til å formidle til en arbeidsgiver hva de lærte mens de studerte på Dragvoll.
...kommunikasjon om strukturer og økonomiske rammer og tiltak for å lette porteføljeutvikling... Nei, der stoppet kommunikasjonssporet gitt. Eller?
- En ting er hvilke studier vi tilbyr, noe annet er hva som foregår inni dem. Det er noe med å vise frem hvor relevant basisen i fag er, og tørre å bruke de verktøyene vi har på store problemstillinger. I tillegg handler det om forskningsnær undervisning. Noe av det viktigste vi gjør er å stimulere ansatte til å jobbe med de store problemstillingene og vise det frem i undervisningen, sier Ravn.
- Instituttene og studieprogrammene må se hva de bruker ressurser på i dag og vurdere om de skal bruke det på noe annet. Vi har ikke ressurser til å opprette mye nytt, og det tror jeg heller ikke er veien å gå. Det handler om å gjøre større eller mindre endringer i det som allerede gjøres, sier Børresen.
Litt kommunikasjon der også altså.
- Opp til de enkelte å følge opp
Rapporten fra prosjektet er nå sendt både opp og ned i systemet.
- Vi tror kompetanseprofilen er et godt sted å starte for mange, og hvis det skjer samtidig som at en jobber opp mot de viktigste partene for de ulike fagmiljøene i arbeidslivet tror jeg vi kommer et godt stykke på vei, sier Børresen.
Men hun understreker at alt prosjektet kommer med er anbefalinger.
- Det er opp til institutt og studieprogram å følge opp dette. For noen kan det være relevant å starte med arbeidslivsrelevanse, mens det for andre vil være mer fornuftig å starte med samfunnsutfordringene. Dette vil følges opp fra fakultetets side gjennom porteføljebestillinger hvor vi kan minne om forventninger og anbefalinger.
