Regjeringen vil ha mer fleksibilitet på betalt etterutdanning, NSO stiller seg skeptisk

- Ikke en trussel mot gratisprinsippet, sier Asheim.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Publisert Sist oppdatert

En ny regjering er på vei, men sittende forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim foreslår nå en endring i egenbetalingsforskriften. Målet med dette er at statlige universiteter og høyskoler i større grad vil utvikle og tilby videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb.

– For mange arbeidstakere vil det være interessant å kunne ta et emne i en bachelorgrad innenfor for eksempel IKT, økonomi og administrasjon eller språk. Jeg håper også at mange arbeidsgivere vil investere i sine ansatte ved å betale for etter- og videreutdanning, sier Asheim i en pressemelding.

Egenbetalingsforskriften

  • Etter dagens egenbetalingsforskrift kan institusjonene bare ta betalt for enkelte etter- og videreutdanningstilbud. Dette gjelder kurs som ikke er studiepoenggivende, og noen få studiepoenggivende videreutdanningstilbud, som erfaringsbaserte mastergradsstudier.
  • Forskriftsendringen trer i kraft 01.01.2022.

Institusjonene kan velge om betalingsstudier skal finansieres med inntil 25 prosent egenbetaling eller med 100 prosent egenbetaling. Dette er regulert av EØS-regelverket.

– Universitetene og høyskolene skal selvsagt ikke ta profitt, men egenbetalingen vil gjøre at de kan opprette flere etter- og videreutdanninger. Departementet vil følge med på hvordan institusjonene praktiserer reglene, sier Asheim videre.

Større skille i hvem som kan ta utdanning

Norsk Studentorganisasjon sier til NRK at de er skeptiske til endringen.

– Dette med egenbetaling vil skape større skille i hvem som faktisk har mulighet til å ta utdanning og hvem som ikke har det. Gratisprinsippet er helt grunnleggende, sier leder i NSO Tuva Todnem Lund til NRK.

Ifølge NRK stiller også Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet seg skeptisk. Universitetsavisa har tidligere snakket med Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning.

- Det kan ikke være sånn at folk skal betale all etter- og videreutdanning, da får du ikke like muligheter for livslang læring, sa hun til Universitetsavisa tidligere i år.

Ansvar på institusjonene å finne ut hva som skal være betalt

NRK melder på den andre siden at prorektor ved Høgskolen i Innlandet er positiv til endringen.

– Endringen gjør at vi får en større mulighet til å rigge studier og lage betalingsstudier. Samtidig legger det et ansvar på institusjonene å finne ut hvilke studier det er rett å ha som betalingsstudier. Og hvilke tilbud vi skal sikre at er gratistilbud, sier Stine Grønvold.

Asheim hevder på sin side at endringen ikke truer gratisprinsippet i høyere utdanning.

– Det er viktig å presisere at vi ikke rører prinsippet om at ordinær utdanning skal være gratis. De nye reglene innebærer derfor at universitetene og høyskolene bare kan ta betalt for etter- og videreutdanninger for folk med minst to års arbeidserfaring. I tillegg skal tilbudene være tilrettelagt for folk som er i jobb, sier Asheim i kunnskapsdepartementets pressemelding.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS