Her har de innført automatisk begrunnelse med stor suksess

Førsteamanuensis i norskdidaktikk og faglig leder av lektorprogrammet Jonas Bakken kan fortelle at Instituttet ved lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO har siden 2014 sendt ut begrunnelse automatisk til alle studenter som har tatt eksamen i praktisk-pedagogisk utdanning og de profesjonsfaglige emnene i lektorprogrammet når sensuren har vært klar.

- Det er mange grunner til at vi har valgt en ordning med automatisk begrunnelse. For det første vil vi som lærerutdannere og pedagoger vise studentene en god og faglig vurderingspraksis. I tillegg får vi vise studentene hvordan de selv kan utforme og gi tilbakemeldinger når de skal ut i skolen, sier Bakken

På et møte i NTNUs utdanningsutvalg 22. august tok Studenttinget ved NTNU opp forslaget om å starte et prøveprosjekt på digitalisert automatisk begrunnelse. De har også henvist til UiO som eksempel.

Forenkling av systemet

Videre forteller han at omleggingen til automatisk begrunnelse har vært med å forenkle systemet.

- Vi opplevde at mange studenter ba om begrunnelse, og disse emnene har rundt 200-300 studenter. Det krever et stort apparat og ressurser for å håndtere alle henvendelsene, sier Bakken.

Med den tidligere ordningen der studentene ba om begrunnelse, måtte administrasjonen finne fram til riktige sensorer, ta kontakt med disse, motta begrunnelsen og sende denne til studenten. Samtidig måtte sensorene bruke tid på å skrive begrunnelsen, og eventuelt lese besvarelsen på nytt. Dette er tidsbruk sensoren ikke ble honorert for.

- Det tidligere systemet var nesten uholdbart, med en stor belastning for både sensor og administrasjonen, sier Bakken

Ingen større endringer i tidsbruk

ILS i Oslo utarbeidet en rapport etter at de innførte ordningen med automatisk begrunnelse. Der analyserte de tidsbruken av ordningen sammenlignet med tidligere der studentene måtte be om å få begrunnelse for eksamenskarakter. I den tidligere ordningen var det en god del merarbeid for administrasjon og sensorer.

I rapporten til ILS blir det også lagt vekt på at det ikke var noen større endringer i tidsbruk på sensur, men tidsbruken ble flyttet fra administrativt til faglig arbeid. Studentadministrasjonen gikk fra å bruke 200 til 25 timer på arbeidet knyttet til sensur, samtidig som det faglige arbeidet til sensorene økte med ca. 175 timer.

- Vi har satt av mer tid til sensormøte, der sensorene også skriver begrunnelsen. Så det er en merkostnad, men samtidig bruker studentadministrasjonen betydelig mindre tid på arbeid knyttet til sensuren. Så totalt går det opp i opp, sier Bakken

Etter eksamen våren 2017 ble det gjort en spørreundersøkelse blant sensorene om ordningen med automatisk begrunnelse. 39 sensorer svarte. Sensorene brukte i gjennomsnitt 20 % av den tiden på sensurarbeidet til å skrive begrunnelser.

Instituttleder for Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Ingfrid Thowsen skriver i en e-post til Universitetsavisa at det er flere momenter ved en ordning med automatisk begrunnelse ved eksamen som må belyses før en eventuell prøveordning settes i verk.

- Spørsmålet om digitalisert automatisk begrunnelse må kobles på en større diskusjon om læringsformer og vurderingsformer for studentenes beste mulige læringsutbytte, skriver Thowsen.

Thowsen mener det er viktig å se ordningen med automatisk begrunnelse i en større sammenheng, og understreker at ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU er det mange ulike vurderingsformer hvor underveisvurdering og framovermelding er viktige deler av studieløpet.

- Spørsmålet om digitalisert automatisk begrunnelse må kobles på en større diskusjon om læringsformer og vurderingsformer for studentenes beste mulige læringsutbytte. Det vil kreve betydelige ressurser å gi begrunnelser til alle, og da er det spørsmål om dette er god og riktig ressursbruk for studentenes læring, skriver Thowsen.

Studentene er fornøyde

Studentene ved UiO fikk også mulighet til å delta på en spørreundersøkelse om ordningen med automatisk begrunnelse. Der svarte 169 studenter. 65 % av studentene sa at begrunnelsen ga dem økt forståelse hvorfor de fikk den karakteren de fikk, og 55 % av studentene oppfattet begrunnelsen som nyttig for framtidige eksamener.

- Vi ser i undersøkelsen at studentene hovedsakelig er fornøyde med ordningen, og at de synes det er positivt å få en begrunnelse. I tillegg standardiserte vi hvordan en begrunnelse skulle være utformet, sier Bakken

Videre forteller han at med en standardisert begrunnelse får alle studentene sammenlignbare begrunnelser.

- Gjennom min karriere har jeg sett et veldig stort sprik i begrunnelser. Noen gir grundige svar på flere sider, mens andre begrunnelser kan være veldig kortfattet og nesten bare innholdet vurderingskriteriene. Med innføringen av automatisk begrunnelse er det et mindre forskjeller, samtidig som man da kan miste de veldig grundige begrunnelsene, sier Bakke

Bakken understreker til slutt at denne ordningen kanskje ikke er så besparende dersom man overføre det til mindre emner.