Nedleggelse av bachelorprogrammet i fysikk er destruktivt

Fakultet for naturvitenskap (NV) er i ferd med å revidere sine studieprogram. Dette er blitt diskutert på styreseminar ved NV 4. oktober og allmøter ved NV.

Motivasjonen for denne prosessen er klar. NV får trangere økonomiske rammer framover, og vil derfor måtte redusere antall faste ansatte. Den største reduksjonen blir i den vitenskapelige staben. For at de faste vitenskapelig ansatte skal ha tilstrekkelig tid til forskning og kunne sørge for ekstern finansiering, må antall emner som undervises reduseres. Dette er den harde virkeligheten vi forholder oss til, men når diagnosen er stilt gjelder det også å ordinere rett medisin.

- Frykter utdanningen i biologi og bærekraft blir ødelagt

Et foreløpig resultat av denne prosessen er et forslag der de de tradisjonelle og uavhengige bachelorprogrammene i kjemi, fysikk og biologi skal legges ned, og erstattes med et felles bachelorprogram i realfag/naturvitenskap med fokus på bærekraft. Hva fokuset på bærekraft innebærer er foreløpig uklart. Forslaget er at det nye studieprogrammet skal ha to studieretninger, fysikk og kjemi, og biologi og kjemi. Den siste studieretningen er også blitt kommentert i Universitetsavisa.

Vi advarer sterkt mot å legge ned bachelorprogrammet i fysikk til fordel for et program i fysikk og kjemi. Vi mener forslaget er destruktivt for utdanningen i fysikk ved NTNU.

For det første tror vi at et slikt felles bachelorprogram ikke vil klare å rekruttere studenter i samme grad som de mer rendyrkede programmene gjør. Samtaler med våre studenter bekrefter at bachelorstudenter i fysikk ønsker å bruke tid på fysikk og ikke like mye på kjemi. Vi regner med det er tilsvarende vice versa. Vi frykter at gode og godt motiverte elever med interesse for fysikk eller kjemi heller vil foretrekke de rendyrkede bachelorstudiene ved for eksempel UiO, fremfor NTNU, dersom dette blir gjennomført. Dette forslaget kan derfor fort bli å spare seg til fant.

For det andre vil de foreslåtte modellene til studieprogram utvilsomt medføre at uteksaminerte bachelorkandidater ikke vil oppnå et tilstrekkelig godt faglig nivå for å kunne starte og gjennomføre et masterstudium på internasjonalt nivå innenfor normert tid på to år. Ved Senter for Fremragende Forskning Center for Quantum Spintronics (QuSpin) er vi svært bekymret for dette. Vi har rekruttert mange av våre beste master- og ph.d.-kandidater via bachelorprogrammet i fysikk, som har gitt studentene de nødvendige forutsetninger for å kunne bidra til forskningsmiljøet ved senteret. Med 90 studiepoeng kontra 120 studiepoeng som foreslått i det nye hybride fysikk-kjemi-bærekraft programmet, og med langt færre muligheter for å kunne ta nødvendige valgfag på samme nivå som i dag, vil sluttnivået på kandidatene rett og slett bli for dårlig.

bokanmeldelse

En matematikk-professor leser Cormack McCarthys «Passasjeren» og «Stella Maris»

Når det gjelder de økonomiske besparelsene ved å slå sammen studieprogrammene i fysikk og kjemi, noterer vi følgende. Det finnes kun ett (1) bachelor studieprogram i fysikk ved NTNU. Programmet har det klart høyeste opptakskrav av noe bachelorprogram i fysikk i Norge, og er blant studieprogrammene med høyest opptakskrav ved NV-fakultetet. Selv om man la ned hele dette studieprogrammet, ville besparelsene i antall emner være 1, nemlig emnet Astrofysikk I, (et emne som for øvrig er meget populært og som har sørget for god rekruttering til NTNU). Alle andre fysikkemner på bachelorstudiet er allerede samordnet og kjøres felles med sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk, så vidt vi vet. Hvis det er økonomiske besparelser som er driverne bak disse prosessene, bør man heller ha fokus på å rasjonalisere studieprogram der man har flere og kanskje mange til dels like parallelle løp, og ikke ødelegge et studieprogram med høy kvalitet som det kun finnes ett av.

Når det gjelder bærekraft-perspektivet, er det uklart hva som egentlig menes med begrepet «bærekraft» i denne prosessen. Ansatte ved Institutt for fysikk er selvsagt innstilte på å videreutvikle perspektiver på samfunnsmessig relevans i sine emner. Innenfor de aller fleste av emnene som foreleses ved instituttet kan dette gjøres ved eksempler i forelesninger, øvinger og case-studier. Det er et svært viktig perspektiv at elektromagnetisme, termodynamikk og avansert kvantefysikk vil være grunnlaget for en lang rekke av fremtidens energieffektive teknologier. 

Instituttene ved NV-fakultetet har helt sikkert et forbedringspotensial når det gjelder å få frem relevansen av emnene sine i et samfunnsmessig perspektiv. Dette kan imidlertid utmerket godt gjøres uten å legge ned studieretninger med høyt faglig nivå og med god rekruttering.