Skisma i synet på medvirkning og ledelse

- Jeg stiller meg til disposisjon for inkvisisjon, sa rektor Torbjørn Digernes til et fullstappet auditorium på Dragvoll tirsdag. Inkvisitorene var i dette tilfellet to forskere med ekspertise på ledelse og organisasjoner.

Anledningen var at fagforeningene ved NTNU trommet sammen til åpent møte om framtidige medvirkningsordninger ved NTNU, en sak som har ført til hissige meningsutvekslinger i UA de siste ukene.

Glødende tenger og strekkbenker glimret med sitt fravær, men temperaturen steg raskt da sosiologiprofessor Bente Rasmussen beskrev farene ved å ansette en ekstern kjetter som leder, uten faglig legitimitet blant de ansatte.

Skeptisk til eksterne instituttledere

Men hun fikk raskt svar på tiltale.

- Hvis dere mener en faglig leder er én som går rundt og forteller hva vitenskapelig ansatte skal gjøre, er det så langt unna ledermodellen som jeg overhodet kan komme, parerte Digernes.

- En god leder er en som får ut energien i hver enkelt, og som får folk til å jobbe godt sammen.

Rasmussen på sin side mente det finnes klare fallgruver og betydelige utfordringer ved valg av instituttledere. Lederens legitimitet, særlig av den faglige arten, kan bli den største utfordringen, understreket hun.

Til tross for rektors overbevisning om at det finnes nok lederkompetanse internt til å fylle de fleste instituttlederstillingene, pekte Rasmussen, sammen med førsteamanuensis Tim Torvatn fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, nettopp på farene ved eksterne ledere uten faglig legitimitet og uten kjennskap til lokalkulturen.

Raskt over i krigstilstander

I følge Rasmussen, som er som er professor i arbeids- og organisasjonssosiologi, kan det fort bli «krigstilstander» om en leder viser seg å ikke ha de ansettes faglige tillit.

Det hviler et stort ansvar på rektor og universitetsstyret, om de vedtar en uniform ordning med tilsatte ledere, en ordning som det ikke er støtte for blant de faglig ansatte, og med en begrunnelse det ikke finnes faglig dokumentasjon på, slo hun fast.

- Er det beste tilsatt eller valgt? Dette er et empirisk spørsmål vi ikke har undersøkt, mente forskeren Rasmussen

Rektor ville på sin side gjerne snakke opp valgte ledere, men understreket at de største, faglige suksessene på NTNU de senere årene «uten unntak» har funnet sted i miljøer med dedikerte og profesjonelle ledere.

.



Ønsker å beholde instituttstyrene

Spørsmålet om hvilke ordninger som skal gjelde for å sikre medvirkning for ansatte og studenter på instituttene, er den siste delen før full implementering av linjemodellen for styring og ledelse ved NTNU er på plass. En lang prosess som startet med fjerningen av Orgut-prosjektet i 1999, og siden fjerningen av det gamle professorkollegiet.

- Faglige ansatte har nå mistet beslutningsmyndighet for hvem som blir ledere – på alle nivå, understreket Torvatn.

Han mener at det i denne situasjonen blir viktigere enn noensinne å beholde styrer som medbestemmelsesordning på instituttene.

Torvatn anerkjenner, i likhet med rektor, instituttenes ulikheter. Førsteamanuensen ser for seg 8-10 ulike ordninger for medbestemmelse, som Rektor og universitetsstyret definerer og godkjenner. Det spørs om Digernes ser for seg like mange alternativer.

Trenger fleksibiliteten

I følge rektor varierer størrelsen på instituttene med mellom 20 og 250 ansatte. Dette er ikke et ideelt utgangspunkt for å velge én ordning.

– Vi trenger fleksibiliteten, sa han.

Men ikke én ordning på hvert nes. Rektor ser for seg et begrenset sett av ordninger, nøye beskrevet, som en a la carte-meny instituttene kan velge mellom, og som fakultetene skal formelt godkjenne.

Et nummer for liten: Aud. D2 på Dragvoll - med sitteplasser til 100 personer - ble noe trangt. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Et nummer for liten: Aud. D2 på Dragvoll - med sitteplasser til 100 personer - ble noe trangt.  Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Møte om medvirkning

NTNUs fagforeninger vil forsikre seg om at også de ansatte får et ord med i laget før framtidige medvirkningsordninger ved instituttene blir vedtatt. Tirsdag 5. februar arrangerer de derfor et åpent møte om temaet.

Bovim på gummisåler

- Forskerne er i dag for lite aktive utad, men det er viktig å være bevisste på når dere uttaler dere som fagpersoner og når dere blir politikere, sa påtroppende rektor Gunnar Bovim på Forskerforbundets årsmøte fredag.

Utsetter høringsfristen

NTNUs ledelse innrømmer at det har gått vel fort i svingene, og velger å utsette høringsfristen i saken om medvirkning.

Slo et slag for interne søkere

Søkerne til stillingene som instituttledere må ha vitenskapelig kompetanse, slo NTNU-styret fast på gårsdagens styremøte.

Fagforeningene om medvirkning:

Frykter overkjøring

Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag er bekymret for om de ansattes medvirkning og medbestemmelse er godt nok ivaretatt i rektors notat.

- Et makkverk

- Notatet om medvirkning er et makkverk som ikke kan bli stående. Det har en nedlatende holdning til fagansatte og legger overhodet ikke opp til reell medbestemmelse, sier førsteamanuensis Tim Torvatn.

Vil ha utvidete ledergrupper

Instituttstyrene må vike plass for utvidete ledergrupper i rektors anbefaling til NTNU-styret. Det betyr at ansatte får medvirkning, men ikke lenger medbestemmelse.

Drøfter ikke stridstema

Instituttstyrene og -rådene er utelatt i rektors skisse til framtidig medvirkning ved instituttene. Det samme er faglærermøtene.

- Det er her det skjer

De er dyktige forskere med mulighet til å fordype seg faglig i det som virkelig opptar dem. Likevel ønsker de å fortsette i stillingene som instituttledere. Hva går det av dem?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?