Mener fusjonen har ført med seg kvalitet for ingeniørutdanningen

Når tre godt spredte høyskoler skal bli del av ett universitet, og 24 studieprogram skal bli til 11, er det ikke gitt at det går på skinner.

I Teknologibygget (nå Akrinn) var det meningen at ingeniørene ved HiST skulle flytte inn. Så kom fusjonen og mange holder nå til på Gløshaugen.
Publisert

- Den største utfordringen har vært å legge opp hele emneveggen på nytt i en hverdag hvor personer på tvers av tre byer, fagområder og organisering skal jobbe sammen om å utforme emnene, sier Halgeir Leiknes, leder av Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI) ved NTNU.

Da Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag ble fusjonert inn i NTNU-folden for fem år siden hadde de tre med seg egne treårige ingeniørstudier - dels overlappende, dels differensierte. Leiknes omtaler det som den største omleggingen som blir gjort av en ingeniørutdanning i Norge. NTNU har gått fra 24 til 11 studieprogram, i tillegg til noen få nettbaserte.

UA har nylig hatt en serie om NTNU-fusjonen fem år etter. Og mens mye har vært sagt om hvor misfornøyde forskjellige aktører har vært med fusjonen, både på forhånd og i etterpåklokskapens lys, virker det til at ingeniørutdanningene har klart å komme bedre rustet ut av fusjonen.

LES OGSÅ: Gamle og nye NTNU-ere finner sammen i misnøye over fusjonen

LES OGSÅ: Noen HiST-folk føler de er mindre verdt

LES OGSÅ: Ikke like attraktivt å være NTNU-professor

Økt kvalitet

Da 1200 førsteårsstudenter høsten 2019 møtte opp til første forelesning ved ingeniørutdanningene, var det til de helt nye fellesemnene «Matematiske metoder 1" og "Ingeniørfaglig innføringsemne»:

- Vi er helt klart i ferd med å få økt kvaliteten over hele linjen etter fusjonen, spesielt på grunn av utviklingen av de emner som undervises i alle tre byer, sier Leiknes og forklarer:

- I stedet for å ha en som sitter alene med ansvaret for et enkelt emne, har vi en ansvarlig i hver by som samarbeider på tvers om utformingen av emnene. Og når en snakker sammen lærer en gjerne mer, et større fagmiljø gir flere å diskutere med, og enden på visa er at kompetansen til den enkelte øker og emnene blir bedre.

Felles emner mellom tre campus har også betydd at ingeniørutdanningene har hatt muligheten til å prøve ut digitale løsninger lenge før det ble en absolutt nødvendighet.

- Spesielt her på Gjøvik har en gjennom årene lært at det å bare strømme en forelesning direkte ikke alltid er det beste, også av rent tekniske årsaker. Den løsningen vi har landet på som den beste er å spille inn videosnutter på opptil 15 minutter, for så å ha øvingstimer på de enkelte campus hvor studentene får jobbet med og stilt spørsmål rundt det de fikk forklart i videoen.

Beholdt særegenhetene

FUI har voktet seg for å gjøre ingeniørutdanningene for like. De opprinnelige fagprofilene har de tre campusene i stor grad beholdt.

- Det tror jeg har vært kjempeviktig. Ved omleggingen innen elektro-studieprogrammene gikk man fra fire studieprogram i de tre byene til ett. Ålesund hadde to studieprogram og har fortsatt beholdt elkraft og automasjon, men nå som to studieretninger under elektro-studieprogrammet. Det gjør at fagmiljøene beholder den lokale kontakten mot industri og næringsliv, noe som er viktig.

Den lokale kontakten er ifølge Leiknes et gjensidig gode.

- Våre studenter går ut i næringslivet i regionene og tilfører nødvendig arbeidskraft, i tillegg til at næringslivet spiller inn sine behov til oss. Samtidig får vi hentet inn dyktige gjesteforelesere og studentene får se de praktiske anvendelsene av det de lærer i studiet, sier FUI-lederen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Innfører tre «strenger»

Den store nyvinningen i studiet handler dog verken om digital undervisning eller fellesemner, men om tre tema som skal gå igjen i hvert eneste semester. Eller tre strenger som FUI-lederen kaller det. En for digitalisering (data og programmering), en for innovasjon og en for etikk.

- Vi er kanskje fritatt fra de klassiske etikkfagene, men innføringsemnet vårt starter med grunnleggende etikk, og det skal gå igjen i et emne hvert semester. Det kan for eksempel være snakk om en etisk refleksjon i bakkant av et prosjekt. Er det vi har skapt bærekraftig? Fører det til bedre levekår? Eller er det et produkt som ikke burde vært på markedet? Håpet er at det vil gi reflekterte ingeniørstudenter som tar ansvar, sier Leiknes.

I tillegg til skepsis og refleksjon skal de også få innprentet evnen til å tenke innovasjon og evnen til å drive enkel dataprogrammering, samt kjennskap til de digitale verktøyene som brukes til for eksempel å beregne bæreevnen til en takstol eller et broelement.

- Alt er en del av mandatet vi fikk - å samle ingeniørfagene. Det gis samme eksamen, og kvaliteten på emnene blir bedre. Før var det forskjell på emnene de tre campusene tilbød. Nå er det slik at om du går ut som ingeniør med en A betyr karakteren det samme uavhengig av hvilket campus du studerte ved, avslutter Leiknes.