Dette synes et knippe forelesere om den nye timeplanen ved NTNU
Flere forelesere uttrykker at de er glade for å få undervise på campus igjen til høsten. Men det er en dårlig idé å øke andelen kveldsundervisning, mener universitetslektor Ronny Kjelsberg.
Ronny Kjelsberg sier han forstår at situasjonen er ekstraordinær, men mener ledelsen burde kommet til en forståelse med fagforeningene før de gikk for mer kveldsundervisning.Kristoffer Furberg
Høstens timeplan er spikret. 80 prosent av undervisningen skal foregå fysisk på universitetsområdene, kunne prorektor Marit Reitan fortelle i forrige uke.
Det er det mange som setter pris på, deriblant førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn, som underviser ved grunnskolelærerutdanningen 1- 7 ved NTNU.
– Jeg har 1. klasse samt en del etterutdanning av lærere. Personlig er jeg fornøyd med mengden undervisning vi har fått på campus. 1. klasse er prioritert av Institutt for lærerutdanning, og selv om vi har mindre stedlig undervisning enn før, så er det såpass mye at jeg tror vi skal bli godt kjent med studentene og få undervist bra, sier Torvatn.
Hun anslår at i det kurset hun kjører, vil 1. klasse i år ende opp med ca 70% av den mengden undervisning på campus som de som gikk i fjor hadde.
– Resten blir digitalt på ulike vis. Jeg vil berømme de som har laget timeplanen på ILU, og jeg tror dette kan bli bra, sier Torvatn.
– Bør unngå kveldsundervisning
Ronny Kjelsberg, universitetslektor ved Institutt for fysikk, skal ha både digital og fysisk undervisning til høsten.
– Jeg har et fag for alle bachelorstudentene på førsteåret, de er rundt 1100 studenter totalt, og da må det bli digital undervisning. Så har jeg noe fysisk undervisning for en gruppe på 60 - men jeg har ikke kveldsundervisning, sier Kjelsberg.
Prorektor Marit Reitan uttalte nylig til UA at det blir en økt mengde ettermiddagsundervisning dette semesteret. Kjelsberg er tillitsvalgt for NTL, og mener dette er en dårlig idé.
– Normalarbeidsdagen går fram til kl 17, og dette gjelder også for vitenskapelig ansatte i uavhengige stillinger. Vi har en ekstraordinær situasjon nå, men likevel burde ledelsen kommet til en forståelse med fagforeningene før de øker andelen undervisning som skal gå etter kl 17, sier Kjelsberg.
Han har foreløpig ikke fått henvendelser fra enkeltpersoner om høstens undervisningsplan.
– Det er imidlertid ikke sikkert alle har fått med seg den nye timeplanen ennå, sier Kjelsberg.
Kjelsberg mener at med dagens smittesituasjon kan det hende at universitetene må gå over til en større andel digital undervisning etterhvert.
– I så fall vil det være lurt å kutte i kveldsundervisningen. Læringseffekten er ikke like stor seint på dagen, og kveldsundervisning er vanskelig for de med familie og barn, påpeker han.
Fint å kunne prate med studentene
Professor Espen Storli ved Institutt for moderne samfunnshistorie har til høsten ansvar for å undervise i ett emne.
– Jeg skal undervise fysisk på campus. Det var det jeg ønsket, så jeg er glad for det, sier Storli.
Han understreker at det gikk greit å undervise digitalt også.
– Men det blir bedre med fysisk undervisning. Det å kunne se studentene, gjør det enklere å gi god undervisning. Jeg tror også terskelen blir lavere for studentene for å komme med kjappe spørsmål underveis når forelesningen skjer fysisk, sier han.
Storli setter også pris på å kunne prate med studentene før og etter forelesningen.
– Da dukker det ofte opp spørsmål som jeg så kan ta opp i plenum, forklarer han.
Det er vanligvis mellom 50 og 80 studenter på forelesningene han skal ha til høsten.
– De skal foregå i et auditorium som er stort nok til å kunne oppfylle smittevernskravene. De fleste emnene ved vårt institutt blir gjennomført fysisk på campus, sier han.
Må ha digital undervisning
Randi Bjørshol Wærdahl, på sin side, er emneansvarlig for innføringsemnet for eldre historie. Her blir det digitale forelesninger.
– Med opptil 300 registrerte på dette emnet forstår jeg godt hvorfor vi ikke kan ha fysiske forelesninger. Det finnes knapt store nok forelesningssaler, sier Wærdahl.
Opplegget vil bli digitale, live forelesninger etter fast timeplan.
– Vi tilpasser selvsagt lengde og aktiviteter etter formen og vil foreta justeringer underveis ved behov, sier hun.
I tillegg blir det fysisk gruppeundervisning.
– Det er jeg svært glad for. Vi har gruppeundervisning i dette emnet til vanlig også, så med unntak av å følge smitteverntiltakene, med bl.a. større undervisningsrom og veiledning i Zoom, blir denne delen av undervisningen forhåpentligvis tilnærmet normal, sier Wærdahl.
De har tatt høyde for at enkelte studenter ikke kan møte opp til fysisk undervisning pga. risikogruppe eller karantene.
– Vi har laget et opplegg for det også. Jeg tror dette kommer til å gå greit. Både ansatte og studenter er innstilte på å gjøre det beste ut av situasjonen. Blir det endringer i smittesituasjonen så finner vi nye måter å løse undervisningen på, sier Wærdahl.
Både digitalt og fysisk
Petter Andreas Bergh, nestleder ved Institutt for matematiske fag, sier det blir en god blanding av digital og fysisk undervisning for hans institutt til høsten.
– Vi får ulike løsninger for de forskjellige emnene. Siden kapasiteten i auditoriene og grupperommene er blitt redusert, vil flere emner operere med et rulleringssystem, slik at studenter kan bytte på å være fysisk tilstede, sier Bergh.
Han påpeker at dette er en nødvendighet.
– Vi, som alle andre, går jo rundt og håper at dette forsvinner snart, men det gjør det ikke. Så vi må ta smittevernhensyn, sier han.
Bergh sier at siden de har en god del digital undervisning nå til høsten, ser det ikke ut til at kveldsundervisning blir så utbredt for hans institutt.
