Da Riksantikvaren satte ned foten

Mektig og kneisende, med en evne til å få studentene til å føle seg ydmyke, et symbol på en mektig institusjon. - Vi er mange som synes den minner om Galtwort, sa en kinesisk student til meg i sommer, trolig en Harry Potter- fan.

NTNU Gløshaugen forbindes med Hovedbygningen, det kan vi blant annet se ved at den brukes som illustrasjonsbilde for NTNU ved de fleste anledninger. Man kan spekulere i om det er et tegn på at Gløshaugen ansees som «mer NTNUsk» enn Dragvoll. Uansett er Hovedbygningen et landemerke, og en stolthet for trøndere flest.

I forbindelse med campusprosjektet skal Hovedbygningen bygges om. Riktignok er det bare baksiden på bygget som skal endres. Likevel - Riksantikvaren kjente sin besøkelsestid, og sa i høst klart og tydelig fra om at planene til NTNU og Statsbygg må endres. For Hovedbygningen er fredet.

Det jeg synes er spennende med denne saken, er at når Riksantikvaren setter ned foten, og så må hele milliard-byggeprosjektet settes på vent - og planer må endres. Selv når alt skal bli nytt og fint og flott, må også historien tas hensyn til.

LES OGSÅ: Riksantikvaren misfornøyd med planene for Hovedbygningen.

Ville kapsle inn baksiden

NTNU og Statsbygg ønsket i utgangspunktet at baksiden av Hovedbygningen skulle kapsles inn i et eksternt bygg. Den fredede bibliotekfasaden vil ikke lenger utgjøre hovedbygningens fasade mot campus, og biblioteket vil endres fra å være en egen bygningsfløy til en romsekvens inne i et større nybygg.

Men det å rive deler av bygget, eller å legge et nytt bygg tett inntil, det vil si å bygge inn det fredede bygget, er et vesentlig inngrep. Men Geiran mener at endringene som er foreslått er i direkte konflikt med fredningen og hovedbygningens nasjonale verdier.

Er det så nøye, da?

Så kan man spørre seg om hvorfor det er så farlig å endre litt på Hovedbygningen - er det noen som bryr seg om hva som skjer der på baksiden, da? Ja, det gjør iallfall Riksantikvaren. Og her er det mye historie å lese seg opp på, bare hør: Hovedbygningen på NTNU er tegnet av Bredo Greve, og ble bygget i perioden 1905-16, ifølge Riksantikvaren. Midtfløyen ble utvidet i 1947 med et tilbygg til biblioteket. Det ble tegnet av Finn Berner og Tycho Castberg.

Hovedbygningen var én av fire bygninger som dannet en ramme rundt et åpent og ubebygd areal, en campus. Fra starten av var det fire bygninger som hadde en ensartet arkitektur: Hovedbygningen, Kjemisk laboratorium (Gamle kjemi), Elektroteknisk institutt og Varmekraftlaboratoriet. Sistnevnte brente ned i 1957.

Riksantikvaren slår fast at Hovedbygningen har i seg selv, og sammen med de øvrige og eldste høyskolebygningene på Gløshaugen, nasjonal verdi, både arkitektonisk og kulturhistorisk og i norsk utdanningshistorie.

Biblioteket har vært der det er i dag siden 1916 - de tre første årene lå det i et tårnværelse i tredje etasje. I 1946 ble den gamle lesesalen ominnredet til utlånsekspedisjon, og en ny lesesal på 350 kvadratmeter, bokmagasin i to etasjer under lesesalen og to lave fløyer mot øst og vest ble bygget til.

Ikke tillatt å bygge på

Planen om å bygge inn baksiden av Hovedbygningen har ligget der lenge. Selv om NTNU og Statsbygg var uenige om hvor mye av byggets indre som skulle bygges om, var de skjønt enige om dette - et nytt og moderne tilbygg på baksiden. Til tross for at Hovedbygningen ble fredet i 1994, og fredningsbestemmelsene helt siden den gang har ligget tilgjengelig for alle som ønsket å studere dem. I bestemmelsene heter det blant annet: Det er ikke tillatt å bygge på eller rive, helt eller delvis, den fredede bygningen.

LES OGSÅ: En fredning varer til evig tid.

Biblioteket, som Statsbygg og NTNU altså ønsket å endre fra å være en egen bygningsfløy til en romsekvens inne i et større nybygg, er også fredet. Dette skjedde gjennom en landsverneplan for statens kulturhistoriske eiendommer i 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiøret.

Møtevirksomhet for å finne løsning

Det var altså først når Riksantikvaren formelt protesterte på historiens vegne, at Statsbygg og NTNU måtte tenke om igjen. Nå har det vært intens møtevirksomhet utover høsten, for å finne en løsning som alle parter kunne være enige i.

Egentlig skulle den nye løsningen være klar før jul, men nå ser det ut til at den offisielle beslutningen fra Riksantikvaren kommer første uka i januar.

Hanna Maria Jones sa nylig til UA at hun tror de skal komme til en løsning, men at tilbygget ikke kommer til å bli så stort som Statsbygg og NTNU hadde planlagt.

Trolig en liten seier for historien der, altså.