Vitenskapsmuseet

- Ingen flere avbøtende tiltak vi kan gjøre. Nå må noe skje

Vitenskapsmuseet har hatt behov for å oppgradere magasinene sine i 20 år. Nå er museumsdirektøren redd for at et nei til campussamlingsprosjektet kan føre til at det tar enda lengre tid.

Mange av Vitenskapsmuseets magasiner er i særdeles dårlig stand og uegnet for oppbevaring av de vitenskapelige samlingene, sier Stenøien.
Mange av Vitenskapsmuseets magasiner er i særdeles dårlig stand og uegnet for oppbevaring av de vitenskapelige samlingene, sier Stenøien.
Publisert Sist oppdatert

Det er i år 20 år siden Riksrevisjonen for første gang kritiserte Kunnskapsdepartementet for forholdene rundt magasinene og oppbevaringen av flere norske universiteters vitenskapelige samlinger. NTNU var et av disse universitetene, der det i to rapporter (en i 2003 og en i 2008) ble påpekte den betydelige risikoen det fantes for skade på Vitenskapsmuseets samlinger.

Siden den gang har KD flere ganger uttrykt forventninger om at NTNU løser problemene tilknyttet magasiner og formidlingsarealer, og det har vært satt i gang en rekke prosesser for å få oppgradert magasinene til en tilfredsstillende standard. Alle disse prosessene har blitt stoppet av ulike grunner.

- Fra vårt perspektiv og for våre ansatte har det vært en krevende prosess, forteller museumsdirektør for Vitenskapsmuseet Hans K. Stenøien.

Bruker store ressurser

Behovet for oppgradering av magasinene der Vitenskapsmuseets samling oppbevares øker stadig. Mange av magasinene som brukes den dag i dag har ikke tilfredsstillende klimaregulering med tanke på luftfuktighet og temperatur, og heller ikke nok kapasitet i et langtidsperspektiv.

Stenøien forteller at museet har brukt store ressurser på å optimalisere kapasiteten på arealene sine så langt det har vært mulig.

- Vi har lagt ned ganske mye ressurser i å kunne utføre samfunnsoppdraget på tross av de krevende rammebetingelsene vi har hatt. Vi har i utgangspunktet ikke lov til å avvise materiale, så hver gang det for eksempel er en arkeologisk utgravning i vår region, og det kommer objekter fra den, så må vi ifølge kulturminneloven ta det i mot, forteller han.

Etter utbedringen av Herbariet har de nå tre ganger så mye kapasitet som tidligere, på et mindre lokale.
Etter utbedringen av Herbariet har de nå tre ganger så mye kapasitet som tidligere, på et mindre lokale.

Et eksempel på denne typen optimalisering av kapasitet Stenøien trekker fram er Herbariet, der man tidligere hadde gamle lokaler og dårlig utnyttelse.

- I samarbeid med NTNU eiendom for noen år siden utbedret vi det slik at vi nå på mindre arealer har tre ganger så stor kapasitet som det vi hadde med det gamle herbariet.

Mye av det de arbeidet med handler derimot å redde de delene av samlingene som har vært ekstra risikoutsatt som følge av tilstanden på lokalene det er lagret i.

Ingen flere kort i ermet

Vitenskapsmuseet har allerede flyttet en del kulturhistorisk materiale til Akrinn, og holder for tiden på å flytte en pattedyrsamling over på Dora fordi golvet i magasinet holder på å gi etter. Dette har vært kriseløsninger og Stenøien presiserer nå at de ikke har noen flere kort i ermet.

- Det er ikke flere avbøtende tiltak vi kan gjøre. Nå må det skje noe.

Han forteller at de snart er i en situasjon der det også vil bli mer krevende å ta i mot nytt materiale, og at de allerede har utredet muligheten for avhending av materiale.

<span style="font-size: 17px;">Pattedyrsamlingen har holdt til i et magasin der man har problemer med både insekter og skiftende temperaturer. Nå gir også gulvet etter og museet er i gang med å flytte samlingen til Dora for oppbevaring.</span>
Pattedyrsamlingen har holdt til i et magasin der man har problemer med både insekter og skiftende temperaturer. Nå gir også gulvet etter og museet er i gang med å flytte samlingen til Dora for oppbevaring.

- På et eller annet stadium kommer du til et punkt der vi må ta imot materiale, men om vi ikke har arealkapasitet så må vi kvitte oss med noe annet. Det er uheldig om vi kommer dit. Vi vet ikke i dag hva slags vitenskapelig materiale som har samfunnsverdi om fem, ti eller 200 år.

Ute av campussamlingsprosjektet

I tillegg til uegnede magasiner har Vitenskapsmuseet også gamle og uhensiktsmessige formidlingsarealer. Dette var også en utbedring som originalt var lagt inn i campusprosjektet før det var tatt ut av planene i 2018. Da sa daværende universitetsrektor Gunnar Bovim at NTNU skulle ta formidlingsarealer på egen kappe.

Etter at rammen for campusprosjektet ble halvert i midten av 2022, ble utbedringen av Vitenskapsmuseets magasiner også tatt ut av prosjektet.

- I fjor, da magasinene ble tatt ut av campussamlingsprosjektet, opplevde jeg en slags kollektiv utmattelse i organisasjonen. Litt sånn «Nei, nå skjer det igjen.» «Hva var det vi sa.».

Han forteller at det er svært demotiverende for de ansatte å stadig gå inn i prosesser med kompetanse og arbeidstid og så blir planer stoppet gang på gang.

- Det har tatt lang tid, og på mange måter så er vi jo ikke noe nærmere en løsning nå enn det vi var for 10-15 år siden. Kanskje tvert i mot.

Mange av Vitenskapsmuseets magasiner er i tillegg til å være i dårlig stand også særdeles lite plasseffektive.
Mange av Vitenskapsmuseets magasiner er i tillegg til å være i dårlig stand også særdeles lite plasseffektive.

Til tross for dette presiserer han at Vitenskapsmuseet fortsatt er en del av campusplanene til NTNU.

- Vi er ut av campussamlingsprosjektet, men vi er ikke ute av campusplanene, så magasiner og antageligvis formidlingsarealer vil istedenfor komme inn under NTNUs masterplanen for bygg og eiendomsutvikling. Det er dermed en utgift som NTNU må ta på sin egen kappe, og tidsperspektivet vet vi lite om på nåværende tidspunkt.

Håper at campussamlingsprosjektet realiseres

Selv om Vitenskapsmuseet ikke lenger har noen av sine behov dekket av campussamlingsprosjektet, håper Stenøien at prosjektet består.

- Det at magasiner har blitt tatt ut av prosjektet har vært krevende, men om NTNUs styre i mars bestemmer seg for å si nei til campussamlingsprosjektet, da vil det antagelig bli en enda mer krevende situasjon for oss.

Han er redd for at et nei til campussamlingsprosjektet vil bety at det vil bli enda vanskeligere for museet å få realisert sine planer.

- Da er NTNU nemlig nødt til å ta enda flere prosjekter på egen kappe. Ikke bare våre prosjekter, men en hel rekke andre viktige utviklingsprosjekter som man også da må finne rom for innafor eget budsjett.

Det mener han kan bety enda større konkurranser internt om ressurser, og at det vil gjøre det enda vanskeligere for Vitenskapsmuseet å få realisert ombygging av magasiner og nye formidlingsarealer.

- Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å prioritere. At NTNUs styre og ledelse har utfordringer i forhold til prioritering det er det ingen tvil om. De utfordringene i prioritering vil kunne bli enda større om man sier nei til hele campussamlingsprosjektet.

Kommer ikke i mål på egen hånd

NTNU sier selv at de skal sørge for å sikre og bevare de vitenskapelige samlingene ved Vitenskapsmuseet og gjøre dem tilgjengelige for forskning, undervisning, forvaltning og allmennrettet formidling.

Stenøien er tydelig på at det krever investeringer i magasiner, formidlingsarealer og nye hovedutstillinger, om de skal komme opp på det nivået som står i samsvar med ambisjonsnivået deres. Hans opplevelse er at NTNUs ledelse er enig i at dette er viktig, og presiserer at de selv er løsningsorienterte.

- Vi ser ikke bakover, men framover. Vi ønsker å få dette realisert på kortest mulig tid. Det ligger et stort potensiale for NTNU her på Kalvskinnet. Våre samlinger er av uvurderlig verdi, og Vitenskapsmuseet bør være NTNUs viktigste arena for forsknings- og kunnskapsformidling.