Sier det blir bedre plass til studentene: - Kan bygge stort auditorium om vi vil
Det vil bli flere læringsareal for studentene når den nye campusen står ferdig. Det viser nye beregninger som har blitt gjort.
Studenter i den nye campusen vil få læringsarealer som er bedre tilpasset dagens og fremtidens undervisningsbehov, og det vil være et større utvalg av ulike læringsarealer som kan fylle ulike pedagogiske behov, ifølge prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
- Vi har regnet på kapasiteten ved auditorium og undervisningsrom ved Øya og Gløshaugen i dag, samt hvordan kapasiteten vil bli i fremtiden. Konklusjonen er at det blir bedre kapasitet enn i dag for de fagmiljøene som samles på Gløshaugen, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU.
Under dekanmøtet ved NTNU forrige uke ble det lagt fram en oversikt som viser at romutnyttelsen ved Gløshaugen i dag ligger på 61 prosent. I disse tallene ligger all timeplanlagt undervisning. Rommene benyttet 78 prosent av tiden hvis vi inkluderer bookinger av rommene når de er ledige.
Best kapasitet på Øya
Fakta
Romkabalen i nye campus
Gløshaugen
Undervisningsrommene på Gløshaugen er i dag i bruk i 61 prosent av tiden. Dette gjelder for den timeplanlagte undervisningen.
Hvis vi inkluderer etterbestillinger er rommene i bruk 78 prosent av tiden.
Når campusen står ferdig vil undervisningsrommene ved Gløshaugen være i bruk i 58 prosent av tiden ved timeplanlagt undervisning.
Ved inkludering av etterbestillinger vil tallet være på 74 prosent.
Øya
Undervisningsrommene på Øya er i dag i bruk i 38 prosent av tiden. Dette gjelder for den timeplanlagte undervisningen.
Ved inkludering av etterbestillinger er rommene opptatt i 65 prosent av tiden.
I fremtiden vil undervisningsrommene på Øya være i bruk i 38 prosent av tiden, og ved etterbestillinger er tallet på 59 prosent.
I framtidens Gløshaugen vil romutnyttelsen ved timeplanlagt undervisning ligge på 58 prosent, og på 74 prosent for etterbestillinger.
Ved Øya er romkapasiteten bedre. Utnyttelsesgraden på rommene ligger på 38 prosent ved timelagt undervisning og 65 prosent på etterbestillinger. I papirene skrives det at utnyttelsegradene kunne vært høyere, men at det er vanskelig å utnytte ledig kapasitet siden studenter i helsefag har mange praksisperioder der de ikke er på NTNU.
Romutnyttelsen ved Øya vil i framtiden ligge på 38 prosent for timeplanlagt undervisning og 59 prosent for etterbestillinger.
Det planlegges for 21 nye undervisningsrom i den nye campusen. Det største undervisningsrommet vil ha plass til 200 studenter, og samtlige gulv vil være flate.
Utsetter avgjørelsen om stort auditorium
En del av de vitenskapelige ansatte ved Dragvoll har uttrykt bekymring for at det i utgangspunktet ikke skal bygges et stort auditorium i HumSam-bygget. Ifølge Reitan er det ikke endelig besluttet om et stort auditorium vil inngå i planene eller ikke.
- Dette er ikke noe vi trenger å ta stilling til ennå. Hvis vi ser at behovet for et stort auditorium er der, er det mulighet for å bygge dette i det planlagte HumSam-bygget uten at det blir mye større kostnader. Dette må vi ikke beslutte før i 2025-2026, sier Reitan.
De to fakultetene som skal flytte ned fra Dragvoll meldte i sine innspill at de til sammen hadde 43 emner med over 200 studenter høsten 2022.
- I store emner vil det ikke være nok plass til studentene i læringsarealene som er planlagt så langt. Hvordan skal det løses?
- Vi vil bygge et stort auditorium hvis det er behov for det. Det vil også bli omrokkeringer når det gjelder bruken av auditoriene hvis det er behov for det. Mange av fagmiljøene på Gløshaugen har behov for mindre og flatere undervisningsrom enn det de har i dag, så da kan noen av dagens auditorier på Gløshaugen frigjøres til andre fagmiljø, sier Reitan. Vi skal nå gjennomføre analyser for å få et enda mer oppdatert bilde av behovene, sier prorektoren for utdanning.
Oversikt over hvor de nye læringsarealene vil ligge.Foto: NTNU Campussamling
Stusselig ordning
Førsteamanuensis Margrethe Stang jobber ved Institutt for kunst- og medievitenskap som i dag holder til på Dragvoll. Hun er positiv til at de nye utregningene viser at det blir bedre romkapasitet i den nye campusen.
- Likevel synes jeg det er stusselig at studenter som tar store emner innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, blir plassert i gamle auditorier på Gløshaugen fra 1960-tallet, fremfor å få egne, store auditorier i eget bygg, sier Stang.
Margrethe Stang lurer på når smerteterskelen for å droppe campussamlingsprosjektet er nådd? Ifølge Stang har fagforeningenes smerteterskel blitt nådd for lenge sidenFoto: Espen Halvorsen Bjørgan
Hun reagerer også på at det så langt kun er planlagt nye undervisningsrom med flatt gulv.
- I fagene kunsthistorie og filmvitenskap ved mitt institutt er ikke rom med flate gulv egnet til undervisning. Detaljene på bilder er svært viktig i kunstvitenskap, og man klarer ikke å få med seg detaljene i bildene når man sitter flatt i et rom. I filmvitenskap ser studentene mye film på stort lerret. Da sier det seg selv at det ikke egner seg å gjøre dette i et rom med flatt gulv, sier Stang.
Ved Dragvoll i dag er rommene D2 og D3 mye i bruk. Det er rom med skrått gulv som tar omtrent hundre personer. Rommene er mye i bruk til disputaser i tillegg til forelesninger. Basert på dagens etterspørsel mener Stang at det burde bygges to tilsvarende bygg i det planlagte HumSam-bygget i tillegg til et stort auditorium.
Går utover brukervennligheten
En konsekvens av at budsjettet til campussamlingsprosjektet ble halvert, er at man må tenke mer fleksibelt om bruken av rom. Kan rommene brukes til forskjellige formål?
Ifølge Stang ser det ut til at denne fleksibilitetstanken går ut over brukervennligheten.
- Idéen om rom der man skal ha møbler på hjul, for at rommet skal brukes til ulike formål, er for meg urealistisk. Slike ideer kommer trolig fra folk som ikke vet hvordan ting fungerer på et universitet, sier hun.
