Fakta
Generativ språkmodell på norsk
NorGPT er en ny, generativ språkmodell på norsk, trent på norsk data fra blant annet mediekonsernet Schibsted.
Modellen er under utvikling hos NTNU ved forskningssenteret NorwAI.
Visjonen er todelt: Å utvikle en norsk språkmodell med full åpenhet bygd på norske verdier, og å sikre forretningsmessige, kulturelle og beredskapsmessige interesser for Norge.
Den første offentlige visningen av NorGPT vil være på Arendalsuka, torsdag 17. august.
Kilde: ntnu.edu/norwai, program.arendalsuka.no
Det er fare for at kunstig intelligens (KI) kommer store selskaper til gode i større grad enn sykepleiere, regnskapsførere, rørleggere og arkitekter, ifølge MIT-professor Simon Johnson, som forsker på konsekvenser av ny teknologi.
- KI har mye potensial – men det kan gå begge veier, sier Johnson.
Han mener verden står ved et avgjørende veiskille og mener tidligere teknologiske nyvinninger kan gi en pekepinn på hva KI kommer til å føre med seg i økonomien og arbeidslivet.
Reell frykt
Optimister hevder KI vil føre til et økonomisk og velferdsmessig sjumilssteg for verdens befolkning.
Samtidig er frykten for at KI kommer til å ta over mange jobber uten noe sikkerhetsnett for arbeidstakerne, høyst til stede. For eksempel er underholdningsindustrien i Hollywood i streik for tiden, blant annet fordi de vil sikre seg mot KI-trusselen mot arbeidsplassene deres.
Disse bekymringene er høyst reelle, ifølge Johnson. Historien viser at teknologiske framskritt ikke alltid har kommet arbeidsfolk til gode.
For eksempel førte Spinning Jenny til stor effektivisering av tekstilindustrien, men for mange førte det til lengre arbeidsdager og dårligere arbeidsforhold. Maskiner i bomullsproduksjon la til rette for større slavedrift i sørstatene i USA, ifølge Johnson.
Drevet av kapitalisme
Johnson sier oppfinnelsen av jernbaner i 1800-tallets England ble til nytte for befolkningen på grunn av demokratiske reformer som kom på samme tid. Lignende demokratisk styring har gjort at fruktene av teknologiske nyvinninger har kommet alle til gode helt opp til vår tid.
- Skal kunstig intelligens komme verden til gode gjelder fortsatt demokratisk styring, og derfor jobber man mye med regelverk. En utfordring med dette er at man ikke vet hvor teknologien vil være om to-tre år, sier John Krogstie, direktør ved NTNU Digital, til Universitetsavisa.
Innovasjon som har vært drevet av kapitalisme, har ikke nødvendigvis kommet alle til gode uten reguleringer. Mange mener derfor at mangel på regulering er det fremste problemet med kunstig intelligens – både hvordan det kan bli en etisk forsvarlig teknologi, men også hvordan tek-selskapene ikke skal kapre all gevinsten.
- Det man har vært bekymret for i mange år er makten til de store tek-selskapene. KI-modellene blir større og større, og de bruker enormt mye strøm til prosessering. Det er veldig få selskaper som har finansielle ressurser til å utvikle dem, og da er det veldig få selskaper som blir veldig kraftige, sier Krogstie.
Støre vil holde KI i tøylene
Selvbetjeningskassene i dagligvarebutikker er et godt eksempel på innovasjon drevet av kapitalisme, mener MIT-professor Simon Johnson. Dagligvarer har ikke blitt billigere, men butikkene tjener på mindre lønnsutgifter.
Her i Norge har statsministeren ønsket den nye teknologien velkommen, men sier den må holdes i tøylene.
- Vi kan ikke stenge internett, avoppfinne teknologi, eller forby oss bort fra problemer, men vi skal bruke politikken for å ramme inn det samfunnet som vi ønsker, sa statsminister Jonas Gahr Støre til UA i juni.
Et vanskelig spørsmål er imidlertid hva som skal reguleres. Utviklingen går i rasende fart, og ingen vet helt hva KI-framtiden bringer. Flere ledende tek-guruer, blant andre Elon Musk, har derfor signert et opprop om å sette utviklingen på pause til verden har orientert seg om hvor skoen trykker.
Ny språkmodell bygd på norske verdier
Direktør John Krogstie ved NTNU Digital påpeker at det er vanskelig å få regelverk på plass til riktig tid. Det må komme fort nok, men ikke så fort at det stopper utviklingen.
- Oppropet for å pause KI-utviklingen er bare tøys, man har ingen måte å følge det opp globalt. Hva skal man slutte med, skal forskerne slutte å tenke?
AI Act er et foreslått europeisk lovverk om KI, og globalt den første omfattende loven om KI fra en stor regulator.
- EU jobber mot at disse tek-selskapene skal bli for mektige, men det kan ta lang tid før AI Act blir ratifisert, og den dekker ikke nødvendigvis alle problemstillinger. Man må derfor også jobbe parallelt i Norge, og man gjør en del her også fra myndighetenes side, sier Krogstie.
NorGPT, den nye norske språkmodellen, vil bli vist offentlig for første gang på Arendalsuka neste uke. Den er under utvikling hos NTNU ved forskningssenteret NorwAI, hvor visjonen er en språkmodell med full åpenhet bygd på norske verdier.
- Dette er et viktig initativ, og bidrar helt klart til en demokratisk styring av KI. Med NorGPT får man mer innsikt i hvordan modellen er trent, hva den er god i, og hva den kan brukes og ikke brukes til.
En av fire kan miste jobben
Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) kan hver fjerde arbeidstaker miste jobben som følge av KI i rike land. Men bruken av KI er fortsatt på eksperimentstadiet og skjer først og fremst i store bedrifter som hittil i liten grad har sagt opp ansatte, ifølge organisasjonen. Imidlertid kommer teknologien til å føre til en rekke nye arbeidsplasser.
At KI kommer til å føre til store omveltninger, er derfor ikke noe som Johnson lurer på.
- Men spørsmålet er: Kommer KI til å forverre eksisterende ulikhet, eller kan det faktisk hjelpe oss å gjøre verden mer rettferdig?
Ifølge John Krogstie er det fortsatt lenge til KI vil ha den store effekten i arbeidslivet. Selv om for eksempel ChatGPT kan oppfattes som revolusjonerende, gir den bare tilsynelatende gode resultater.
- Tenk på ChatGPT som en veldig fantasifull og språkmektig kollega som kommer med ville ideer, med mye kunnskap om hvordan ting er og har vært. Den kan være en dyktig assistent, men man trenger fortsatt noen med kunnskap som kan gå gjennom og se at dette holder vann og er oppdatert.
Overvurderte internett
Konsulentselskapet McKinsey anslår at KI-teknologien kommer til å tilføre mellom 142 billioner og 224 billioner kroner til verdensøkonomien. Det høyeste anslaget tilsvarer omtrent hele USAs økonomi.
Framtidsdrømmen – eller dystopien – om et KI-styrt samfunn kan imidlertid vise seg å være et for heftig anslag. Ifølge finansselskapet Natixis tok mange for hardt i da de skulle anslå hvor viktig internett kom til å bli for arbeidsmarkedet. I en fersk analyse konkluderte de med at vi må være tilbakeholdne i anslag om hva kunstig intelligens kommer til å føre til av effektivitet i arbeidslivet.
