Få representanter fra Humsam på Forskningsdagene

Denne uka går Forskningsdagene av stabelen med både Forskersprint, Forskningstorget, og neste fredag Researchers´ Night. Forskningsdagene byr på mange ulike aktiviteter som både store og små kan oppleve her i Trondheim. Til sammen nesten 260 ansatte ved NTNU stiller opp på de tre arrangementene som skal formidle forskning til folket.

- Et stort stykke arbeid i et mindre format

Selv om arrangementene viser et høyt nivå av deltakelse og engasjement fra flere fagmiljø på NTNU, er kun tre av de 72 aktivitetene ført av et fagmiljø fra campus Dragvoll: To av dem fra institutt for psykologi på SU-fakultet og én stand fra institutt for språk og litteratur fra HF-fakultet.

- De er blitt invitert

På spørsmål om hvorfor det er så få representanter fra humaniora og samfunnsfag forklarer prosjektleder for Researchers' Night og Forskningstorget Marianne Sjøholtstrand (bildet) at alle sammen er blitt invitert.

- Det har vært lite deltagelse fra fagmiljøer ved SU- og HF-fakultetene de siste årene, rett og slett. Her må vi ta i betraktning at vi har hatt en pandemi som har satt begrensninger også, men selv under pandemien har vi gjennomført flere arrangement i forbindelse med Forskningsdagene. Vi har hatt en god dialog med Dragvollmiljøene, og det førte til økt deltagelse både på Forskningstorget og Researchers’ Night i et par år.

Sjøholtstrand forteller at de helst skulle ha hatt med mange flere fra miljøene på Dragvoll. Som programmet for forskningsdagene viser er naturvitenskap og teknologi sterkt representert i år. Hun forteller at de i år har skrevet invitasjonen til blant annet Researchers' Night i dialog med ansatte ved Dragvoll for å sikre involvering.

-Fagmiljøene på Dragvoll har jo vært med i mange år, men det har vært litt stille nå. Vi sender alltid ut en invitasjon til alle enheter på NTNU – hvor vi inviterer til informasjonsmøter om ulike arrangement under Forskningsdagene og appellerer sterkt til å bli med. Vi har vært tydelig på at for eksempel Researchers’ Night inkluderer alle fagmiljø, men at vi har noen begrensning på aktiviteter i Realfagbygget.

Formidlingsglede

Sjøholtstrand presiserer at forskningsdagene presenteres som forskningsrelaterte aktiviteter med stor faglig bredde, interaktive aktiviteter og de sikter mot å vise folk hvor viktig forskning er for livet, framtiden og at de kan ta del i det, ta utdanning i det og påvirke det.

- Vi tar besøkende med på innsida av forskningen som skjer på NTNU, fra samfunnsforskning til naturvitenskap og teknologi. På programmet står forskningsrelaterte aktiviteter med stor faglig bredde, og vi vektlegger alltid den interaktive opplevelsen av generell forskning, naturvitenskap og teknologi i praksis. Vi har fått en «nisje» i videregående skoler i Trøndelag, og det ses som relevant for fagplanen å delta på Researchers’ Night.

1. september var arrangementet Researcher's Night fulltegnet med alle 1100 plasser booket.

- Jeg syns at fagmiljøene burde benytte seg av mulighetsrommet for forskningsformidling som de ulike arrangementene under Forskningsdagene gir, men vi må også tenke på målgruppen og tilrettelegge formidlingen. Det spørs om det ikke alltid er så enkelt å formidle forskningsarbeidet på slike arrangement, sier Sjøholtstrand.

Hun er i midlertid helt klar på at om det er noe å trekke fram i år så er det den generelle formidlingsgleden hun har sett på NTNU.

- Jeg har sett en stor endring i hvordan man ser på viktigheten av formidlingsverdien siden jeg begynte med dette i 2005, og jeg ser at mange tar den oppgaven alvorlig. Det er mye større oppmøte på infomøtene og generelt stor interesse for å være med på Forskningsdagene.

Lite havforskning ved Dragvoll

Prodekan for forskning og formidling ved HF-fakultetet, Terje Lohndal, forklarer at det er en sammensatt årsak til at det ved årets forskningsdager er få humanister å se. Han trekker blant annet fram årets tema for dagene, "havet".

- Om temaet hadde vært annerledes, hadde vi hatt mer å snakke om. Det er et tema som ikke treffer så mange av våre forskere og da blir vi mer sårbare. Vi har en håndfull ansatte som jobber med hav, men vi snakker ikke om veldig mange. Derfor er vi ikke så veldig mange som kunne ha deltatt heller fordi man vil jo helst formidle det man forsker på.

Han forklarer at det temaet oppleves generelt som relativt bindende og viser til at det ønskelig å skape en tydelig profil på arrangementet. Lohndal trekker frem arbeidet som er gjort for å rekruttere forskere til arrangementet, men at humaniora av natur kan være vanskeligere å formidle.

- Det har blitt gjort et mobiliseringsarbeid for å oppfordre folk til å delta, men en blanding av tema og dato gjør at det ikke passer for alle. Disse arrangementene stiller klare krav til kreativ og engasjerende formidling. Det er ikke like lett for alle våre fagmiljøer å lage formidling som aktiviserer deltakerne på samme måte som mange naturfag kan gjøre.

Sjøholtstrand trekker frem den samme utfordringen ved humaniora.

- Jeg tror kanskje at flere fra forskningsmiljøene ved Dragvoll føler at det er vanskelig med interaktive stands fordi det kan være utfordrende å visualisere forskningen gjennom for eksempel «hands on-aktiviteter», vise til teknologi eller demonstrere «duppeditter».

Hun har også forståelse for temaet hav kan oppleves som ekskluderende, men presiserer at å følge temaet er frivillig og kan også brukes som inspirasjon.

Direkte kontakt med elever og kommende studenter

Ifølge Lohndal er formidling høyt på prioriteringslisten til ledelsen og forteller at de snakker opp arrangementet via instiuttledere for å fremme betydningen av formidling. Han understreker at de ved HF når ut til elever og folk på andre typer arrangementer gjennom året, men også gjennom andre former for formidling.

- Det kan være vanskelig å finne noe ungdommene finner interessant, men jeg syns det er viktig å få frem at vi bidrar mye til formidling gjennom skriving av lærebøker, skolebesøk, kronikker og museumsturer. Forskningsdagene er bare ett av arrangementene vi er på i løpet av et helt år. Vi oppfordrer folk til å bli med på forskningsdagene, men det må også passe for dem.

Dette bekreftes av instituttleder på institutt for historiske og klassiske studier, Jan Frode Hatlen, som forteller at de ansatte vier mye tid til formidling i andre arenaer. Det er i år ingen fra instituttet på forskningsdagene.

- Vi ønsker jo også være der, men akkurat i år var det ikke så mange påmeldte. Vi møter elevene på andre måter, blant annet har vi ofte arrangement gjennom Europastudier, lektorutdanningen møter videregåendeelever i flere sammenhenger og kulturminneforvaltning har også arrangement. Vi utdanner også museumspedagoger. For vår del tenker vi kanskje litt mer sånn direktekontakt med skole eller elev.

Som Lohndal forteller kommer det et år neste år også, og Sjøholtstrand er klar i sin tale til alle som kan tenke seg å formidle forskningen sin:

- Døra er absolutt vidåpen til fremtidige arrangementer – for alle fagmiljøer, helt klart! Vi ønsker aktiviteter med stor faglig bredde og liker tverrfaglige prosjekter.