campussamling

Foreslår å samle to NTNU-institutt i helrenovert sentrumskvartal: - En potensiell bombe

Arkitekt og tidligere NTNU-instituttleder mener det er feilslått å samle alt på Gløshaugen. Nå tilbyr PKA arkitekter og E.C. Dahls eiendom et alternativ i sentrum.

På toppen av det foreslåtte prosjektet er det lagt inn en del større saler og visningsrom. Blant annet ser de for seg en dansesal med fjordutsikt.
Publisert Sist oppdatert

Forrige fredag hadde arkitektkontoret PKA en bedriftspresentasjon for arkitektstudentene ved NTNU. Der viste daglig leder Axel Kristoffersen også fram deres planlagte prosjekt. Et privat initiativ i samarbeid med E.C. Dahls eiendom der de løser deler av KAMD-prosjektet som tidligere ble tatt ut av campusprosjektet på grunn av pris.

Det vil de gjøre ved å samle Institutt for musikk og Institutt for kunst- og medievitenskap i Krambukvartalet i Trondheim sentrum. De mener resultatet vil bli både bedre og billigere enn noe Statsbygg kan bygge. Samt at Kristoffersen sier det i større grad enn NTNUs nåværende planer svarer ut bærekraftsmålene alle må strekke seg mot.

Selv beskriver han forslaget som «en potensiell bombe» i debatten om campussamlingsprosjektet.

- For musikk og for kunst- og medievitenskap tenker vi at det er veldig positivt å være tett på byen, på publikum og på Olavshallen, sier PKA-direktøren.

- Musikk er kanskje det faget som er mest stemoderlig behandlet på hele universitetet. De er på loft og i kroker og boder. Noe er på Dragvoll, og miljøet er spredt overalt. Du får ikke noen synergi eller styrke av det. Nå også med KAMD-problematikken (kunst, arkitektur, musikk og design), det er de som detter ut av campussamlingsprosjektetet, blir stadig den tapende parten, fortsetter Kristoffersen.

Han har selv bakgrunn fra NTNU, blant annet som instituttleder ved Institutt for arkitektur og teknologi. Sånn sett er han godt kjent med campusprosjektet og tror ikke man per nå har de beste løsningene. Han har også bakgrunn fra Statsbygg, og tror nok de kan få mer for pengene enn hans gamle arbeidsgiver kan.

- Vi har erfaringer fra Kalvskinnet der det private har bygd universitetsbygg til en langt lavere pris, poengterer han.

Axel Kristoffersen i PKA arkitekter tror forslaget deres vil bringe mye godt med seg for de aktuelle fagmiljøene.

- Dropper det om NTNU sier det er en dårlig idé

Også Svein Erik Nordbotten, administrerende direktør i E.C. Dahls eiendom, har god tro på at de kan bygge noe bra for en god pris. Nøyaktig hva den endelige prisen skulle bli er foreløpig for tidlig å skulle si noe om.

- Akkurat nå er vi på idéstadiet. Før vi kan gå videre med noe som helst må vi få med NTNU og fagmiljøene, som vil være brukerne her. Om de synes dette er en dårlig idé, dropper vi det. Det har blitt presentert for eiendomsavdelingen med NTNU, men vi har ikke fått noe signaler om hva de synes enda. Det viktigste for oss nå er å vise fram at dette er en mulighet, og noe vi kan gjøre.

E.C. Dahls eiendom leier per i dag ut både ut NTNU-byggene på Kalvskinnet og lokalene ved Olavshallen som musikk bruker i dag.

- Vi har musikk som leietagere i området fra før. Det virker logisk for oss at de skal være tett på Olavshallen og symfoniorkesteret. Så vil vi gjerne ha studenter i sentrum, det gir liv til byen. Studentene vil jo også gjerne være i byen, det ser vi på Kalvskinnet, som er veldig populært. Så er det et godt byutviklingsprosjekt for Trondheim. Vi både bevarer, foredler og bygger nytt, sier Nordbotten.

Han håper dette er noe NTNU nå vil vurdere i sin masterplan for videre utvikling av sine campusområder utover campussamlingen på Gløshaugen. Masterplanen skal behandles i løpet av 2024 (se mer i eiendomsavdelingens svar under). Om det skulle være noe NTNU er interessert i og de kan begynne å jobbe med det snarest, tror han 2028 kan være et greit estimat på når det vil kunne stå ferdig.

Gamle bygg bygges blant annet inn for å bevares og det vil også være store, åpne areal der folk kan mingle, ta en kopp kaffe, eller holde en konsert.

Ikke vanskelig å se for seg at det kunne funket å samles i sentrum

Tore Kirkholt, leder ved Institutt for kunst- og medievitenskap, er ikke kjent med prosjektet i detalj, og sier at utover å ha besvart et spørsmål rundt arealbehov så har han ikke vært i kontakt med PKA arkitekter eller E.C. Dahls eiendom.

Etter planen skal hans institutt nå flyttes ned fra Dragvoll til Høyskolebakken, og samlokaliseres med musikkvitenskap. NTNU-styret har sagt at de har lyst til å samle hele Institutt for musikk i Høyskolebakken, men det er foreløpig ikke en del av planene for campussamlingsprosjektet.

- Ambisjonen er jo å få til et enhetlig campus på Gløshaugen. Etter man tok ut KAMD-bygget av campusprosjektet får man jo ikke det, ettersom Kunstakademiet og utøvende musikk ikke er med. Om man uansett ikke skulle få den samlingen er det jo mulig å se for seg at det hadde vært en mulig alternativ løsning å ha Institutt for musikk og IKM samlet i sentrum, sier Kirkholt.

Han er litt usikker på hvor realistisk han ser på alternativet, all den tiden mye av intensjonen bak campussamlingsprosjektet har vært at NTNU ikke skal ha en rekke satellitter rundt i Trondheim. Men om man nå likevel skulle hatt det sier han det kan være gunstig for de utøvende miljøene å være i sentrum.

- Det er ikke vanskelig å se for seg at det kunne funket fint. Vi har en del samarbeid, spesielt på det utøvende feltet. Det er uansett et spennende forslag og det skal bli interessant å se om dette er noe NTNU er interessert i, sier instituttlederen.

Instituttlederne ved Institutt for musikk og Institutt for kunst og medievitenskap har tidligere sagt at de gjerne flytter sammen for å få best mulig lokaler.

Trenger store undervisningsrom og black box

Etter å ha fått framlagt planene UA har fått tilsendt fra PKA poengterer Kirkholt at hans umiddelbare reaksjon er at med det som så langt er gjort offentlig virker det vanskelig å skulle få plass til alt. Selv med tilbygg.

- Vi har jo behov for en Black Box med plass til 200 publikummere, og et par andre litt store teaterrom. Vi trenger gode visningsarealer for film, og vi trenger auditorier til våre teoretiske fag. Jeg vet ikke hvor lett det blir å få dette på plass i et eksisterende bygg, selv med påbygg, poengterer han.

Han sier de også har behov for store undervisningsrom.

- Det vil være nødvendig for våre teoretiske fag å ha lett tilgang til auditorier med plass til 150 studenter. Hvis dette ikke er på plass, blir det noe tungvint å flytte inn der, og måtte pendle opp til Gløshaugen for forelesninger, konstaterer IKM-lederen.

Kristoffersen forsikrer at en stor forelesningssal, samt store teater- og visningsrom også er en del av prosjektet. Disse formålene vil blant annet prege toppetasjen, som de ikke er helt klare til å vise fram planene over enda. PKA-direktøren forsikrer om at det ikke skal være arealmangel som skal sette en stopper for prosjektet.

Du kan se en oversikt over de foreslåtte plantegningene for første etasje og

andre etasje her.

- Vi lengter ikke etter å komme til Gløshaugen

Hans instituttlederkollega ved Institutt for musikk, Nora B. Kulset, sier hun heller ikke er kjent med de foreslåtte planene og sier at det sånn sett er vanskelig for henne å skulle si noe om hvor gode planene er. Generelt sier hun at det viktigste er at alle hennes studenter og ansatte er på samme sted.

- Det viktigste for IMU er å samles med seg selv. Å ha et lunsjrom, at vi sitter i nærheten av hverandre sånn at vi kan bruke hverandre som ressurser og at studentene kan møtes på tvers av studieprogrammene. Slik campusplanene er akkurat nå så planlegges det faktisk ikke at vi skal samles. Derfor tenker jeg at om vi kan samles på Gløshaugen er det fint, om vi kan samles i sentrum er det også fint, sier Kulset.

Hun sier at det komme seg til Gløshaugen i seg selv ikke er et stort mål for IMU.

- Vi lengter ikke etter å være på Gløshaugen og kan sånn sett godt være i sentrum, vårt utøvende miljø er her i dag og trives godt med det, utover at lokalene ikke strekker til. Vi er tett på Olavshallen og har et tett samarbeid med symfoniorkesteret. Mange av musikerne der, underviser også hos oss, forteller Kulset.

Nora Kulset og Tore Kirkholt stilte tidligere opp i Universitetsavisa for å fortelle at den type lokaler de utøvende kunstfagene trenger koster dyrt. PKA arkitekter og E.C. Dahls eiendom mener de kan gjøre det billigere enn Statsbygg.

Les også: Mener Borten Moe tar feil: Stemmer ikke at alle Humsam-bygg er billige.

Eiendomsavdelingen: - Interessant med alternativ

Eiendomsavdelingen ved NTNU har fått PKA og E.C. Dahls eiendoms forslag framlagt. I en e-post til Universitetsavisa redegjør eiendomsdirektør Frank Arntsen for avdelingens vurdering.

- Styret ved NTNU har vedtatt at de ønsker å samle kunst og musikk ved Gløshaugen. Samtidig er det interessant å se at det kan være flere alternativer som kan løse det behovet som Institutt for musikk og KiT har i framtiden. Det er ingen tvil om at musikkutdanningen i dag har for trange og dårlige lokaler. Dessuten er instituttet spredt på seks ulike adresser i Trondheim, noe som skaper mange praktiske utfordringer.

Angående å ta forslaget med videre i arbeidet med masterplanen, svarer Arntsen følgende:

- NTNU jobber med en «Masterplan» som skal angi retning for hvordan våre campuser skal utvikle seg i framtiden. Planen vil inneholde mange prosjekter som det skal prioriteres mellom. Ett av prosjektene er å følge opp styret sitt vedtak om å samle kunst- og musikkmiljøene ved Gløshaugen. I planen vil det også være interessant å vurdere hvilke alternativer vi har for kunst og musikk på mellomlang og lang sikt. Målet er at planen skal behandles i styret ved NTNU i løpet av 2024.

Frank Arntsen sier det er ingen tvil om at musikkutdanningen har for trange og dårlige lokaler.

Byantikvar: - Gjennomførbart med bearbeiding

Ettersom det er snakk om en del verneverdige bygninger i den foreselåtte ombygningen har også byantikvaren i Trondheim vært inne og sett på prosjektet. Byantikvar Mette Bye sier de vil ha noen kommentarer og innvendinger. Men at på det store å hele skal det være gjennomførbart med bearbeiding.

- De har tatt hensyn til mye av det vi er opptatt av. Det er et kvartal som trenger en rehabilitering og som har nesten utelukkende verneverdige bygg. Der ser vi mye positivt i det prosjektet de har lagt fram. Så tør vi jo si litt om funksjon også og vi mener det vil være positivt å ha flere studenter inn i Midtbyen, sier Bye.

Hun sier studentene bringer med seg liv og aktivitet.

- De bruker byen, skaper liv og røre. Så kjører de ikke bil. Det er sånn sett veldig positivt å få flere studenter i sentrum, sier hun.

Byantikvar i Trondheim kommune, Mette Bye, sier prosjektet ivaretar mye av det byantikvaren er opptatt av. Hun er også veldig positiv til å kunne få flere studenter i sentrum.

- Forbløffende styrevedtak

Det synes PKA arkitekter-direktøren Kristoffersen også. Han skjønner ikke hvorfor alt på død og liv må være på Gløshaugen.

- NTNU-styret har nettopp fattet et forbløffende vedtak. Man velger riving og nybygg fremfor å velge bærekraftige alternativ med gjenbruk, eventuelt resirkulering, av eksisterende bygningsmasse. Hvor har «kunnskap for en bedre verden» blitt av på veien? Den vedtatte «bærekraftsambisjonen» er TEK 17 - altså minimumskravet for byggverk fra året 2017, sier han.

- Jeg vil våge meg på å si at styret må gå litt inn i seg selv og tenke over hvilke signaler og konsekvenser denne avsporingen gir for kommende generasjoner, fortsetter han.

Det foreslåtte ombygde kvartalet er en blanding av både nytt og gammelt. Å bruke mye eksisterende bygningsmasse gjør også prosjektet mer bærekraftig, sier Axel Kristoffersen.

Det er PKA arkitekter som, sammen med Henning Larsen, en gang i tiden sto bak NTNUs campus på Dragvoll. Han tror denne campusen kunne hatt et langt liv foran seg som universitetsbygg. Når han nå vil at de skal tegne enda et bygg for universitetet sier han deres forslag er svært annerledes fra det man ser for seg på Gløshaugen.

- På Gløshaugen skal det bygges høye tårn. Her er vi i på bakkeplan, integrert i byen. Et transparent og åpnet kvartal som inviterer inn og som vil være attraktivt å bruke. Både for studentene og de universitetsansatte som vil bruke det, og for publikum. Vi bruker og fremhever bygningsmassen som er der og får fram den antikvariske verdien. Dette tror jeg er et godt prosjekt for alle, sier Kristoffersen.