Ny kunnskap om verdens myr- og torvmarker

Myrene i verden har de siste åra kommet mer i fokus, noe som henger sammen med at myrenes betydning for klimautviklingen er bedre forstått. Intakt myr binder store mengder karbon i torva, mens grøfta myr slipper ut klimagasser. Det er nødvendig med vern og restaurering av myr for å minske klimakrisa. Et arbeid som myrgruppa ved NTNU Vitenskapsmuseet har gitt viktige bidrag til.

God kunnskap om naturtypen myr er nødvendig, og de siste åra har ikke minst FN-organer (UN Environment Programme - UNEP) engasjert seg. Global Peatlands Assessment står bak en stor satsing, der mer enn 200 bidragsytere har deltatt. Mange andre grupper og institusjoner har òg engasjert seg, og ved Greifswald Mire Centre (GMC) i Tyskland er det bygd opp et stort og sterkt fagmiljø med kompetanse innen ulike disipliner av myrøkologien, med vekt på vern, restaurering og bærekraftig bruk av myr, lokalt og globalt.

Myrgruppa ved NTNU Vitenskapsmuseet har de siste 50 åra arbeidet mye nasjonalt, med kartlegging av flora og vegetasjon, verneplaner for myr, langtidsstudier, restaurering og skjøtsel av slåttemyr, og de siste åra med restaurering av myr for karbonfangst. Mange rapporter og andre publikasjoner er utgitt, og gitt grunnlag for at flere hundre myrreservater og andre typer av vern er opprettet. Vi har også arbeidet med regionale studier av myr i Europa, og deltatt internasjonalt, spesielt gjennom International Mire Conservation Group (IMCG). Vi har fått internasjonal anerkjennelse for vårt arbeid innen myrforskningen, og i arbeidet med vern av mangfoldet. Vi legger opp til å videreføre dette arbeidet, der vi legger vekt på kunnskapsoppbygging gjennom forskning, publisering og vitenskapelige samlinger.

Vi vil her kort omtale fem arbeider om myr og torvmark som nylig er publisert, der fagmiljøet i Greifswald har stått sentralt i gjennomføringen, og der NTNU Vitenskapsmuseet har bidratt. De to første dreier seg om myrene i verden, de tre siste om myr i Europa. Sammen gir de fem arbeidene ny innsikt i situasjonen for vern og bruk av arealene av myr og torvmark i ulike deler av kloden.

«Peatland Atlas. Facts and figures about wet climate guardians» ble lansert den 22. september 2023 på en konferanse i Brussel. FNs miljøprogram står bak utgivelsen. Atlaset er på 60 sider og gir informasjon om myr og torvmark i ulike deler av verden gjennom 20 artikler med fine, instruktive kart, instruktive tegninger og skisser som viser utvikling av myr i naturlig tilstand, og resultatet av grøfting. Mer enn 50 forskere og naturvernere fra mange land har bidratt. Vårt bidrag i rapporten omfatter bl.a. en artikkel om myr i Europa. Innledningsvis i atlaset summeres tolv fakta om torvmark (noe forkortet):

Vitenskapsmuseet

Vil ta mer kontroll over hvordan ansatte bruker tida si

1. Torvmarker fins i alle verdensdeler, og de er et resultat av torvdannelse i jord mettet av vann.
2. Torvmarkene dekker 3 % av jordoverflata, og de lagrer dobbelt så mye karbon som biomassen i alle verdens skoger.
3. Torvmarkene blir ødelagt ti ganger raskere enn de dannes, grunnet menneskelig aktivitet. 5000 km² med torvmark ødelegges årlig.
4. Naturlige torvmarker binder store mengder av drivhusgassen CO₂ i torva. Ødelagte torvmarker frigjør CO₂, noe som ødelegger klimaet.
5. En stor del av grøfta torvmark i verden er brukt som beitemark.
6. Torvmark spiller en viktig rolle i vannsirkulasjonen, ved å filtrere og lagre vann. Klimakrisen fører til tørrere torvmark, med økt risiko for brann og utslipp av klimagasser.
7. Torvmark er levested for sjeldne og trua arter av planter og dyr. Størst trussel er grøfting og avskoging.
8. For å oppnå målene i klimaavtalen fra Paris, må det i Europa årlig bli «rewetted»  (hevet grunnvannsnivå) på 10 000 km² torvmark, for hele verden 20 000 km².
9. Utslipp fra drenert torvmark kan bli sterkt redusert ved å heve grunnvannsnivået og gjennomføre «paludiculture» (landbruksproduksjon av vekster som tåler høyt grunnvann).
10. Torv til brensel og torv som vekstmedium i hagebruk må avsluttes. Gode økologiske alternativer finnes.
11. Verdien av våt torvmark for biodiversitet og klima må klargjøres.
12. Skogdekt torvmark (inkludert tropisk regnskog) har spesielt stort innhold av karbon, og må bli vernet eller restaurert.

«Global Peatlands Assessment. The state of the World's Peatlands». Denne omfattende rapporten fra UNEP ble utgitt i november 2022. Myr og torvmark inngår i alle verdensdeler, og med størst areal i Asia og Nord-Amerika (> 30 %), mens Europa bare har 12 % av torvmarkene. Europa er den verdensdelen som har ødelagt mest torvmark (ca. 50 %), og en stor del av rapporten dreier seg om situasjonen for myrene i verdensdelene. Rapporten er på 420 sider, trykt i farger, og med mange instruktive kart, bilder og figurer. Det informeres om 226 personer som har bidratt i prosjektet. Vi deltok spesielt med kapittel 5, som omhandler myrene i Europa. Norge er det landet i Europa som har den minste andelen grøfta myr (ca. 15 %), deretter følger Sverige. Også når det gjelder utslipp av klimagasser fra ødelagt myr ligger Norge lavt, og de fleste land i Europa har 2-5 ganger større utslipp. Likevel utgjør utslipp av klimagasser fra ødelagt myr over 10 % av Norges totale utslipp. På topp finner vi Indonesia med mer enn 60 ganger høgere utslipp enn Norge (og da er ikke utslipp fra naturlig brann inkludert).

«Mires and peatlands of Europe. Status, distribution and conservation». Dette er en stor og omfattende bok (790 sider) som gir grunnleggende kunnskap om ulike aspekter ved myr i Europa. Den gir oversikt over status for myr og torvmark i de 49 landene der det finnes myr. Boka beskriver ulike typer av myr og torvmark, areal, utbredelse, bruk, vern og restaurering; både for hvert land og for hele Europa. Medlemmer av IMCG startet arbeidet i første del av 1990-åra, og boka har 134 medarbeidere, der Greifswald Mire Centre og NTNU Vitenskapsmuseet er de to vitenskapelige institusjonene som står bak utgivelsen. Boka er illustrert med fargebilder fra 112 myrlokaliteter i Europa. Det inngår flere hundre figurer og tabeller, og for hvert land er det med flere kart, bl.a. over utbredelsen av myr/torvmark i de enkelte land og myrregioner.

Med basis i «Mires and peatlands of Europe» er det utarbeidet to vitenskapelige artikler i samarbeid mellom fagmiljøet i Greifswald og andre europeiske institusjoner, bl.a. NTNU Vitenskapsmuseet. «Mires in Europe - Regional Diversity, Condition and Protection» belyser hvor mye myr som er vernet og hvor mye som er ødelagt i hver av de ti myrregionene i Europa. Denne artikkelen ble av tidsskriftet kåret til «Diversity 2023 Best Paper Award». «The peatland map of Europe» presenterer estimater på størrelsen av torvmark og myr for hvert land og for Europa som enhet. Kartet over torvmark i Europa er det samme som i «Mires and peatlands of Europe». Mange ulike kilder og databaser er brukt for å skaffe oversikt over myrdekning, vern og degraderte myrer og mer.