Nordic Five Tech vil styrke samarbeidet

Så langt har de tekniske universitetene hatt størst fokus på masternivå med fagfellevurdering av hverandres masterprogram og etablering av flere internasjonale masterprogram. Nå sier Gunnar Bovim at forskerutdanning er et naturlig neste steg i samarbeidet.

En felles PhD-kursdatabase har eksistert et par år, men nå vil rektorene gjøre en innsats for å gjøre kursdatabasen bedre kjent blant kandidater og veiledere. Vi har allerede hatt gjestestudenter fra Aalto, Chalmers, DTU og KTH på doktorgradskurs ved NTNU i så ulike emner som konstruksjonsteknikk, veterinærmedisin, bioenergi og energisystemer. Intensivkurs er selvsagt lettest å benytte seg av og Gunnar Bovim ser gjerne at flere følger professor Gerd Kjølles eksempel med å lage felleskurs sammen med nordiske kollegaer. PhD-kurset i «Power system reliability» arrangeres 21-25 september på KTH i samarbeid med Aalto og NTNU.

Tilgang til spesialiserte kurs er nyttig, men Rektor er like opptatt av de strategiske ringvirkningene. Når våre stipendiater og vitenskapelig ansatte blir kjent med hverandre på PhD-kurs eller i bedømmelseskomiteer, håper han at det på sikt vil stimulere til nærmere forskningssamarbeid også. Vi har unik infrastruktur ved universitetene våre og internasjonalt fremragende forskningsmiljøer. Så hvorfor dra over dammen når naboen er minst like dyktig?

Av andre nyheter fra Nordic Five Tech, framhever Rektor det nye masterprogrammet i Cold Climate Engineering og neste års jubileumskonferanse om “University Impact”. Det nye masterprogrammet i arktisk teknologi gir studentene mulighet til å ha studieopphold på Grønland og Svalbard avhengig av hvilke spesialiseringer de velger - teknologi til lands, til vanns og i verdensrommet.

Professor Knut Vilhelm Høyland (IVT) er NTNUs fagansvarlige for programmet som gjennomføres i samarbeid med Aalto og DTU.

I juni neste år vil Nordic Five Tech markere sitt 10-årsjubileum med en konferanse om “University Impact and industry Collaboration” her i Trondheim. Før det vil flere av universitetene gjennomføre evalueringer og analyser av sin samfunnsmessige betydning. Da DTU fikk gjort en slik analyse for noen år siden viste det seg at bedrifter som samarbeidet med universitetet hadde langt bedre utvikling i eksport og sysselsetting enn andre sammenliknbare bedrifter.

Prorektor for nyskaping Johan Hustad er spent på hvordan resultatene for NTNU blir i den norske analysen. Det blir også interessant å høre om utviklingen i Sverige der Vinnova og Vitenskapsrådet har fått i oppdrag av myndigheten å utvikle en prøveordning for fordeling av insentivmidler til universitetene basert på deres samvirke med arbeids- og næringslivet.