Svenskene mistet tilgangen i fjor:

- Vi prøver å unngå publisering i Elsevier

Sverige har vært uten Elsevier-tilgang siden i fjor. Stjerneforsker Maria Strømme og hennes kolleger forsøker å unngå publisering i Elsevier-tidsskrifter.
Den kjente og anerkjente norske nanoforskeren Maria Strømme ved Uppsala universitet tror norske forskere kommer til å publisere mindre i Elsevier-tidsskrifter fremover. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Den kjente og anerkjente norske nanoforskeren Maria Strømme ved Uppsala universitet tror norske forskere kommer til å publisere mindre i Elsevier-tidsskrifter fremover.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

- På vegne av mine nærmeste kolleger kan jeg si at vi prøver å unngå publisering i Elsevier-tidsskrifter etter bruddet. Vi vil jo gjerne publisere i tidsskrifter som vi og våre kolleger har tilgang til, sier Strømme, som er professor ved Uppsala universitet.

- Elseviers innflytelsesfaktor kommer til å dale

Den kjente nanoforskeren, som også sitter i NTNU-styret, tror det samme kommer til å skje ved NTNU og i Norge. Etter lang tids forhandling ble det klart 12. mars at Unit besluttet å ikke forlenge avtalen med tidsskriftforlaget Elsevier. Det betyr at lesetilgangen stenges. I Sverige skjedde det samme med virkning fra 30. juni i fjor.

- Jeg antar at man kommer til å agere på samme måte på NTNU som vi gjør. Elseviers innflytelsesfaktor kommer til å dale på grunn av dette.

- Hvor publiserer dere når dere ikke kan eller vil publisere i Elsevier-tidsskrifter?

- Vi har mange alternativ når det gjelder å finne passende innflytelsesrike tidsskrifter å publisere i, sier Strømme.

Prodekan for forskning ved NTNUs fakultet for medisin og helsevitenskap, Pål Richard Romundstad, tror det er sannsynlig at norske forskere vil gjøre som svenske kolleger og publisere mindre i Elsevier-tidsskrifter.

Det har imidlertid gått for kort tid siden bruddet med Elsevier i Norge til at fakultetet har merket konsekvensene av dette ennå.

- Jeg er opptatt av at forskerne skal ha mulighet til å publisere der de ønsker, også i Elsevier. Forskerne skal ha den friheten, og det opplever jeg at de har. Vi oppfordrer forskerne våre til å publisere i anerkjente tidsskrift. Der det ikke fins gode åpne alternativer, må de se mot lukkede. Det eneste vi fraråder er å betale for åpen publisering i hybridtidsskrift, der man først betaler for selve forskningen og abonnement, og så blir bedt om å betale for at artiklene skal være åpne. Den typen modell ønsker vi ikke å støtte, sier Romundstad.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ingen begrensninger på publisering

Bruddet med Elsevier gir ingen begrensninger på hvor NTNUs forskere kan publisere understreker prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, når UA spør om han tror norske forskere kommer til å unngå publisering i Elsevier-tidsskrifter.

- Forskerne kommer ganske sikkert til å blir mer oppmerksomme på forlagsindustrien og forlagenes ulike profil. De kommer i større og større grad til å velge vitenskapelige tidsskrifter som kombinerer god kvalitet og åpen publisering.

- Vil mindre Elsevier-publisering kunne få en negativ effekt i at det blir mindre publiseringspoeng for NTNU og andre norske institusjoner?

- Ikke hvis forskerne velger tidsskrift på samme nivå.

- Fins det åpne tidsskrift på samme nivå som tidsskriftene i de store lukkede forlagene?

- Ja og nei. Det kommer an på fagfeltet. Innen fysikk for eksempel har du mange gode åpne tidsskrift, mens dette ikke er tilfelle innen mange andre fagfelt. Det kommer til å komme flere gode åpne tidsskrift fremover. Vi håper at dette skjer ved at gode tidsskrift som i dag er lukkede, går over til en åpen publiseringsmodell. I tillegg vil det komme nye gode åpne tidsskrift også, sier Foss.

LES OGSÅ: Unit har signert avtale med Wiley

- Begge sider taper

Forskere har i forbindelse med forlagsforhandlingene uttrykt stor bekymring for at manglende tilgang vil påvirke forskningen deres og muligheten til å holde seg oppdatert. Strømme peker på at de svenske forskerne fortsatt har tilgang til alle Elsevier-publikasjoner som kom før bruddet.

- Det har gått for kort tid til at vi kan si noe om problemet med at vi ikke har tilgang til nye artikler ennå. Vi kan jo fremdelse lese sammendrag og om vi finner noe veldig interessant i et Elsevier-tidsskrift så fins det jo mulighet å få tak i publikasjonen, for eksempel gjennom å kontakte forskergruppen som har skrevet den.

- Hva synes du om at forhandlingspartene Bibsamkonsortiet i Sverige og Unit i Norge ikke har kommet til enighet med Elsevier?

- Det er synd at man ikke har kunnet komme til enighet. Begge sider taper på det.

Mer komplisert tilgang

Romundstad ved NTNU har foreløpig ikke fått reaksjoner fra bekymrede forskere på grunn av manglende Elsevier-tilgang, men tror det kan komme. Likevel peker han på at forskere er gode til å finne alternative løsninger.

- Tilgangen til Elsevier-tidsskriftene er jo ikke helt borte, men det er mer komplisert å få tak i artiklene. Nå kan du for eksempel finne sammendrag av artiklene og bestille dem via biblioteket. Det var slik vi gjorde det i gamledager. Nå er vi vant til å få artiklene på øyeblikket, så det vil nok føles litt tungt for enkelte å gå denne veien. Noen vil sikkert også kontakte samarbeidspartnere i utlandet for å få tilsendt artikler. Det første jeg ville gjort er å søke etter om artikkelen ligger fritt tilgjengelig et sted. En del artikler ligger åpne på institusjonenes egne nettsider.

Tror på mer bruk av piratsider

Romundstad tror også det vil bli økt bruk av piratnettsider.

- Jeg tror forskere benytter seg av de metodene som fins. Piratnettsider er ikke noe jeg vil fremme, men det er naturlig at det vil bli mer bruk av disse, sier han.

På piratnettsiden Sci-Hub er det mulig å laste ned forskningsartikler helt gratis.

- Her finner du alt av forskning. Når forskere nå mister tilgangen til Elseviers tidsskrifter, vil interessen for nye metoder for å komme rundt betalingsmurene øke, sier NTNU-professor Alex Hansen.

Hansen sier nettstedet er et grovt brudd på at som heter copyright-regler, men tror ikke nordmenn er så moralske at de vil la være å bruke siden.

Strømme sier hun ikke kjenner til alternative måter å få tilgang til Elsevier-tidsskrifter på eller omfanget av slik bruk.

NTNU ønsker ikke at forskerne ved universitetet skal bruke piratnettsider, ifølge prorektor Foss.

- Vi vet at forskere er gode til å bruke søkeverktøy, men vi ønsker at offisielle kanaler skal brukes. Vi har tilgang på betydelige deler av Elseviers artikler gjennom arkiver. I tillegg kan nye artikler bestilles gjennom biblioteket, og det fins også åpne søkbare arkiver ved ulike universiteter, sier Foss.

LES OGSÅ: - Tilgang mulig, men det vil bli mer kronglete

Ytring: Hva vinner NTNU på dette, Bjarne Foss?

LES OGSÅ: Sliter med å bli enige med forlagene om pris på vitenskapelige tidsskrifter

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.