Gjesteskribenten:

At hjemmeeksamen ble planlagt i siste liten, burde vært unødvendig

Det er helt uforståelig for meg at man ikke tidligere har sett at det ville være umulig å gjennomføre eksamen akkurat som i årene før covid-19.

Mange hadde mulighet til å jukse sist fordi omlegging skjedde i siste liten. Nå kan det godt være man gjør samme feil igjen.
Mange hadde mulighet til å jukse sist fordi omlegging skjedde i siste liten. Nå kan det godt være man gjør samme feil igjen.
Publisert Sist oppdatert

Akkurat nå legger fagmiljøene om sine eksamener fra fysiske til digitale. Dette skjer først etter studentene har fortvilt i ukesvis, til og med månedsvis. Mange av studentene har følt på usikkerheten rundt hvordan dette skulle bli. Mange har lenge antatt at det skulle skje. Andre har vært stresset for å havne i karantene rett før de skal hjem til jul. Nå har altså hjemmeeksamen blitt hovedregelen, og nå er det fagmiljøene som må sitte med stresset.

En meldt krise

Dette burde ikke kommet som noe overraskelse. Joda, da vi kom tilbake fra sommerferie virket det som om alt var på bedringens vei. Men det tok ikke mange uker før det på nytt var utbrudd, om ikke i Trondheim, så i Bergen og Oslo. Dette var på alle måter en meldt krise. Siden hjemmeeksamen ble regelen, kan man lese flere intervjuer med ledelse i NTNU som sier at det hersket en optimisme i starten av semesteret. Men hvor har de vært siden? Det har gått flere måneder der man kunne ha begynt å tenke på dette. Det framstår ærlig talt helt uforståelig for meg at man ikke tidligere har sett at det ville være umulig å gjennomføre eksamen akkurat som i årene før covid-19.

En kan kalle det etterpåklokskap, men mange har hele semesteret forventet at denne omleggingen kom til å skje. At man nå begynner å snakke om at digitale eksamener bør være hovedregelen til neste semester, er helt riktig og viser at man klarer å lære av egene feil andre gang, i det minste. Spørsmålet er hvorfor NTNU ikke var forberedt på det dette semesteret. Jeg tror det jeg vil kalle en “vinglete bastant” kommunikasjon, er noe av årsaken.

Først ønsket NTNU at digital undervisning skulle være hovedregelen. Dette ble annonsert allerede før sommeren. Etter å ha mottatt en storm av kritikk, la universitetet seg heller på en linje om at hovedregelen skulle være fysisk. Det kan synes som dette var noe NTNU la stor prestisje i.

At 80 prosent av timpeplanfestede undervisningstimer foregår på campus, er et tall vi har hørt mye. Uavhengig av hvorvidt dette stemmer og hvorvidt dette er den opplevde majoriteten for de fleste studenter, har nok dette gått på bekostning av noe. For dem som har vært plassert i karantene eller dem som har vært småsyke, har det ofte vært vanskelig å få et digitalt alternativ til forelesning. NTNU har sagt at dette vil være avhengig av nok rom med nok utstyr, men om den originale tanken var at alt skulle være digitalt, må det nå ha vært mulig å gjennomføre i en større skala enn de har.

Lang tid å snu

Jeg tror mange sitter igjen med et inntrykk av at NTNU gjorde en overkorreksjon dette semesteret. Etter å først ha fått kritikk for å ta alt digitalt, bestemte man seg for at alt skulle bli fysisk. Etter å ha tatt en skryterunde på dette, har det også tatt alt for lang tid å snu. Jeg tror vi alle ønsker fysisk oppmøte i den grad det er praktisk mulig, eksamen er ikke en slik situasjon. Ikke nødvendigvis fordi det er så enormt farlig å sitte i et eksamenslokale med en grei avstand. Men man må også regne med transport, å gå inn og ut, NTNU sier at alt dette er tenkt på og at det skal være trygt, jeg vil tro at det i hovedsak er sant, men man bør ikke undervurdere den store utryggheten mange føler på. En kan velge å ikke dra på en forelesning, det er ikke like lett med eksamen. 

Jeg har forståelse for at det faglig sett ikke er like lett å gjennomføre alle eksamener digitalt. Mitt eget felt, historie, vil nok være betydelig lettere gjennomførbart enn matematiske emner. Jeg ser ikke en åpenbar måte å motvirke juks, som for eksempel samarbeid. Kanskje med unntak av å gjøre oppgaver samarbeidsbaserte, eller kanskje er dette tiden for å ta i bruk underveisvurdering. Uansett er det faglig begrunnede løsninger som jeg har all tro på at man kunne kommet fram til, om man hadde begynt å jobbe med det for noen måneder siden. Som det er nå, er det likevel ikke kun de faglige begrunnelsene som kan ligge til grunn. Det kan ikke være nødvendig at man skal føle seg utrygg på eksamen. Her kan jeg også legge til at muligheten for en utsatt eksamen i januar antageligvis ikke er noe som roer spesielt mange.

Tiltak som å endre vurderingsformen til godkjent/ikke godkjent er ikke nødvendigvis ideelle, men det blir raskt det man står igjen med. Mange hadde mulighet til å jukse sist fordi omlegging skjedde i siste liten. Nå kan det godt være man gjør samme feil igjen. For øyeblikket ønsker man å gjennomføre en del eksamener fysisk. Hva om det skulle komme en større smittevekst som gjør det umulig? Har man da en god reserveplan eller går man bare tilbake til start?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.