Innovasjonsstipend:

NTNU åpner opp for at også skoleforskning er innovasjon

- Det er spennende at NTNU tenker nytt om hva innovasjon er, og at vi samfunnsvitere får anerkjennelse for at vi er innovative, sier pedagog Gro Marte Strand.

Ny bok skal gi økt kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Det er også innovasjon, ifølge NTNU (Arkivbilde).
Ny bok skal gi økt kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Det er også innovasjon, ifølge NTNU (Arkivbilde).
Publisert Sist oppdatert

Strand er én av 7 søkere som er tildelt et innovasjonsstipend på 500 000 kroner hver. Stipendene skal gå til lønn i inntil seks måneder, slik at mottakerne kan få realisert sin innovasjonsidé med utgangspunkt i doktorgraden eller masteroppgaven.

I år var det rekordmange søkere til innovasjonsstipendene. 22 søkte og 7 fikk tilslag. Brorparten har teknologisk eller medisinsk bakgrunn, men én skiller seg ut:

Bredt syn på innovasjon

Gro Marte Strand er pedagog.
Gro Marte Strand er pedagog.

Gro Marte Strand er førsteamanuensis i pedagogikk og disputerte i november med doktorgradsstudien: «The transition to lower secondary school: Experiences and perspectives».

- Overgangen mellom barne- og ungdomsskole er et tema innenfor skoleforskning, som har fått liten oppmerksomhet i Norge. Nå vil jeg videreutvikle studien og spre kunnskap om utfordringene og mulighetene knyttet til denne overgangen, forteller Strand.

Støtte til innovasjon

Støtte til innovasjon

Innovasjonsstipend for 2021 er delt ut.

22 søkte om å få stipend på 500 000 kroner.

7 søkere fikk tilslag.

Stipendet skal gjøre det mulig å realisere innovasjonsidéen fra PhD eller masteroppgave.

TTO evaluerer søknadene og avklarer IP-rettigheter.

Deretter foreslår en jury hvem som bør få stipend.

Prorektor for nyskaping Toril N. Hernes (bildet) bestemmer hvem som får stipend.

Disse fikk stipend for 2021:

  • Fredrik Eikeland Fossen, Institutt for konstruksjonsteknikk.
  • Guro Strøm Sollie, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.
  • Martin Wohlwend, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.
  • Thomas Ihle Aarhus, Institutt for kjemi
  • Emir Ahmet Oquz, Institutt for bygg- og miljøteknikk.
  • Simon Indrøy Risanger, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
  • Gro Marte Strand, Institutt for lærerutdanning.

Hun skal gi ut ei bok om hva hun har funnet ut, slik at forskningsresultatene kan være til hjelp for blant annet skoleledere, lærere, skoler, kommuner og fylkeskommuner når de skal forberede overgangen mellom de ulike skoleslagene.

Ifølge prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes hører det til sjeldenhetene at de får søkere med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. To innovasjonsstipend ble delt ut til søkere med denne bakgrunnen i 2018, siden har det vært stille.

- I år fikk vi en meget god søknad fra SU, som derfor ble tildelt stipend, forteller hun.

Hernes opplyser at NTNU har et bredt innovasjonsperspektiv, og mener derfor at både samfunnsvitenskapelige, humanistiske, helserelaterte og teknologiske fagmiljø er relevante og viktige bidragsytere til innovasjon.

- Ofte tenker vi på innovasjon som et nytt produkt eller en teknologi, men det er like relevant og viktig for NTNU å bidra til en ny eller forbedret tjeneste, sier Hernes.

Tenkte stipend var for oppfinnere

Når UA ringer Gro Marte Strand, er det så vidt vi får innpass mellom en rekke digitale møter spredt utover arbeidsdagen. Det er ikke lett å konsentrere seg når dagene stykkes opp i møter.

- Det var en veldig lettelse å få tilslag. Nå kan jeg ha fullt fokus neste halvår, sier hun.

Strand skal altså bidra til økt kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Det hun fant ut i sin doktorgrad er at samarbeidet mellom skoleslagene bør styrkes slik at barna er mer forberedt når de begynner på ungdomsskolen. Der får de karakterer, de blir møtt med nye forventninger og foreldrene opplever at de får en ny foreldrerolle overfor skolen, som kan komme bardus på.

- Det er en tendens til at overganger blir veldig problematisert, men jeg har sett at den kan være en ressurs. Det er en ny start, som kan puffe i gang utvikling for elevene på en positiv måte. Men vi må finne den rette balansen mellom kontinuitet og noe nytt.

Strand har tenkt å videreutvikle studien til også å handle om overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Elevene hun intervjuet da hun tok doktorgrad går nå på videregående.

Hun roser innovasjonsleder Anne Berit Emstad, som oppmuntret henne til å søke.

- Jeg hadde ingen tanke om at jeg kunne søke, siden jeg verken er oppfinner eller i teknisk bransje. Emstad har jobbet mye med oss for at vi skal forstå at også det vi driver med er innovasjon, sier hun.

LES OGSÅ: Idéer trenger innovatøren

LES OGSÅ: 22 nye forskningssentre for innovasjon

Produkt skal balansere strømnettet

Simon Indrøy Risanger er også tildelt et innovasjonsstipend. Han har bakgrunn fra studieprogrammet Energi og miljø, og tar nå en doktorgrad tilknyttet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Han vil bruke stipendet til å utvikle en programvare som skal være til hjelp for energimarkedet når fornybar energi fra sol og vind i økende grad blir en del av energimiksen.

Simon Indrøy Risanger er stipendiat.
Simon Indrøy Risanger er stipendiat.

Risanger forteller at vannkraft og fossil kraft er lett å kontrollere for produsenter som selger energi. Det er derfor stort sett uproblematisk å møte etterspørselen etter energi. Med større innslag av fornybar kraft som sol og vind, oppstår det problemer med å skape en balanse mellom produksjon og forbruk i strømnettet. Det kan føre til ubalanse i kraftsystemet.

I dag gjennomføres mye av elektrisitetshandelen i Europa dagen før. Med sol og vind i potten er produksjonen mer variabel og det er vanskeligere å anslå framtidig produksjon nøyaktig. Risanger har i sin forskning sett på mulighetene for å kjøpe og selge kraft i løpet av samme dag. Disse intradagmarkedene har blitt mer vanlig de siste årene siden en større andel av produksjonen er variabel. Her ser han for seg at fleksible vannkrafta kan brukes for å sikre en balanse når ustabil energi fra sol og vind tas mer i bruk.

- Jeg skal bruke stipendet til å videreutvikle en algoritme som gir forslag på optimale beslutninger under usikkerhet, noe som trengs når man øker andelen sol og vind i produksjon. For å få programvaren kommersialisert, må den testes og verifiseres i et større system. Jeg vil skape et produkt som promoterer fornybar produksjon ved å gjøre den mer lønnsom og som samtidig hjelper produsentene med å balansere strømnettet. Dette er noe industrien trenger, sier han.

Også for Risanger gjør innovasjonsstipendet at han nå kan jobbe fulltid med dette arbeidet i et halvt år.

- Det betyr utrolig mye. Nå kan jeg konsentrere meg på en helt annen måte og akselerere produktutviklinga. Det er behov for dette produktet og jo fortere vi får det ut, jo bedre er det. I tillegg er det en stor styrke å kunne være tilknyttet NTNU og instituttet i en viktige fase av utviklinga, sier han til Universitetsavisa.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS