Ytring

Realistisk om kjernekraft

- Ingen energikilder er perfekte. Det er fordeler og ulemper ved alt. Men som Vitenskapspanelet og FN viser, er kjernekraft totalt sett minst like bra som sol og vind, og det er ingen vei utenom dersom vi mener alvor med det grønne skiftet.

- Europa importerer russisk gass til en verdi av 10 milliarder kroner hver måned. Det finansierer Putins krigsmaskin, og dette vil ikke ta slutt med mindre Norge og resten av Europa bygger mer kjernekraft, skriver Håvard Kristiansen. Foto: privat
- Europa importerer russisk gass til en verdi av 10 milliarder kroner hver måned. Det finansierer Putins krigsmaskin, og dette vil ikke ta slutt med mindre Norge og resten av Europa bygger mer kjernekraft, skriver Håvard Kristiansen. Foto: privat
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

I et debattinnlegg i Universitetsavisa etterlyser Åse Berg en realistisk debatt om verdikjeden til kjernekraft. Det byr vi på. EUs vitenskapspanel og FN har gjennomført grundige livsløpsanalyser som viser at kjernekraft er den beste energikilden for klima, natur, økosystemer og folkehelse. 

Analysene inkluderer hele livsløpet, fra gruvedrift til bygging, drift, avvikling og avfallshåndtering.

Berg påpeker at produksjon av reaktorbrensel har miljøkonsekvenser. Det er selvfølgelig riktig, men alle energikilder har fordeler og ulemper, særlig i verdikjedene. Ifølge Vitenskapspanelet og FN kommer altså kjernekraft minst like godt ut som sol og vind.

Europa importerer russisk gass til en verdi av 10 milliarder kroner hver måned. Det finansierer Putins krigsmaskin, og dette vil ikke ta slutt med mindre Norge og resten av Europa bygger mer kjernekraft. Også her i Norge brukte vi 65 TWh gass i 2022. Det er mer enn fire ganger all vindkraften.

Hvis vi hadde hatt kjernekraft, så kunne vi ha eksportert mer gass til Europa, og redusert Putins makt. Enhver som er opptatt av fred og frihet bør altså kjempe for kjernekraft, ikke imot. Man skulle tro at dette var viktig for nettopp Berg, som er medlem av Den internasjonale kvinneligaen for fred og frihet.

Ved å kun fokusere på ulempene ved kjernekraft, bidrar Berg og andre kjernekraftmotstandere til fortsatt økende bruk av fossile energikilder. Verden bruker stadig mer kull, og partikkelforurensning fra kullkraftverk tar livet av flere mennesker hver dag enn det Tsjernobylulykken gjorde.

Kjernekraft er best på avfall

Berg hevder at avfallet fra kjernekraftverk er et problem. Men Vitenskapspanelet viser at det finnes gode løsninger for avfallet. Det samme viser en lang rekke rapporter om løsninger for Norges radioaktive avfall. Norge har nemlig allerede radioaktivt avfall som må håndteres på samme måte som avfall fra kjernekraftverk. 

Det vet antageligvis Berg, siden hun er medlem av Norsk nukleær dekommisjonering (NND) sin sivilsamfunnsgruppe. NND er en statlig etat som har i oppgave å håndtere avfallet fra de fire forskningsreaktorene som har vært i drift på Kjeller og i Halden.

Siden Norge allerede har radioaktivt avfall, vil ikke kjernekraft skape noe nytt avfallsproblem. Tvert imot vil det gjøre det billigere å håndtere det eksisterende avfallet. Kjernekraft er nemlig den eneste energikilden hvor kraftverkene tar ansvar for alt avfallet sitt. Kjernekraftverkene finansierer avfallshåndteringen ved å sette av 1-6 øre/kWh i et fond.

Det er en vanlig misforståelse at brukt brensel fra kjernekraftverk er et problem fordi ingen har iverksatt en permanent løsning enda. Men en viktig årsak til dette er at de midlertidige løsningene er svært trygge, pålitelige og billige. 

Den vanligste løsningen er å plassere det brukte brenselet i tykke stålbeholdere som tåler at et fly eller tog krasjer inn i dem, og som skjermer omgivelsene mot stråling. Beholderne godkjennes for 40 år om gangen, og krever svært lite drift og vedlikehold.

Evigvarende, passive løsninger

Men de midlertidige løsningene krever altså litt driftsinnsats. For at fremtidige generasjoner derimot ikke skal behøve å gjøre noen ting som helst, kan man plassere avfallet dypt under bakken, slik blant annet Finland, Sverige, Frankrike, Canada, Storbritannia, Sveits, Norge og mange andre land har planer om. 

Avfallet plasseres da i vanntette beholdere i stabil berggrunn flere hundre meter under bakken. Fordi radioaktivitet har den egenskapen at den blir borte av seg selv (tenk halveringstid), så designes anleggene på en måte som gjør at radioaktiviteten forsvinner lenge før den kan finne veien ut av deponiet.

Boreteknologien bruker mindre energi, tar mindre plass, er raskere å ta i bruk og er billigere for små mengder avfall. Den kan derfor bli et godt alternativ for de mange landene i verden som har små mengder langlivet radioaktivt avfall, for eksempel fra sykehus og industri. For boreselskaper kan det bli et verdensmarked i størrelsesorden 1000 milliarder kroner, hvor man i tillegg til å tjene penger også bidrar til å skape trygge løsninger for radioaktivt materiale.

Kjernekraft hindrer spredning av atomvåpen

Avslutningsvis antyder Berg at det er en sammenheng mellom sivil kjernekraft og atomvåpen. Det er sant at den første kjernekraftteknologien ble utviklet for militære formål, men å si at vi derfor ikke bør drive med kjernekraft er som å si at vi bør avskaffe flyreiser fordi teknologien i dagens passasjerfly stammer fra bombefly.

Sannheten er at det er vanskeligere for land som har kjernekraftverk å utvikle atomvåpen enn for land som ikke har det. Det skyldes at land som har kjernekraftverk må følge internasjonale regler for kontroll med nukleært materiale. Dette er best illustrert ved at USA i 1994 tilbød å levere store sivile kjernekraftverk til Nord-Korea. 

Dette i bytte mot at koreanerne stengte reaktorene som de hadde bygd for å lage våpenmateriale og at Nord-Korea ble en del av det internasjonale systemet for kontroll med reaktorbrensel. Koreanerne endte med å avstå tilbudet, og fortsatte som kjent med atomvåpenprogrammet sitt. 

Den minst dårlige energikilden

Ingen energikilder er perfekte. Det er fordeler og ulemper ved alt. Men som Vitenskapspanelet og FN viser, er kjernekraft totalt sett minst like bra som sol og vind, og det er ingen vei utenom dersom vi mener alvor med det grønne skiftet.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på